Dyreriket har en imponerende fartstid på jordkloden. De første organismene skal ha ­inntatt havet et sted mellom 650 og 800 millioner år tilbake i tid, mens de første landdyrene krabbet rundt for drøyt 400 millioner år siden. Homo sapiens dukket derimot opp langt, langt senere. Det moderne menneskets historie er nemlig kun 500 000 år gammel (kilder: Wikipedia, forskning.no og snl.no). 

Med menneskets inntreden på arenaen kom også den organiserte jakten. ­Jeger­ferdigheter ble nødvendig for å overleve. Regnestykket var enkelt – uten føde, intet liv. Også skinn til bekledning var det behov for. Etter hvert innså mennesket at det var praktisk å temme flere dyrearter. Hunder kunne eksempelvis benyttes i jakt, hester til transport, sauer til ullklær, kyr til kjøtt- og melkeproduksjon. Husdyrene var et faktum.

I tusenvis av år har altså dyr og mennesker levd side om side. I vårt siviliserte ­samfunn skylder vi å gi våre dyr, enten de er kjæledyr eller produksjonsdyr, det beste stell. Dyrehelse og -velferd er vesentlig for de ulike artene, men også med tanke på generell smittefare via zoonoser. Og, for høye restnivåer av virkestoff kan sette matsikkerheten i fare. ­Veterinærer og tilsynsmyndigheter gjør sin del av jobben, men når det kommer til legemidler og ­legemiddelbehandling har også farmasøyter et kunnskapsansvar. 

Veterinærmedisin er et emne som er stemoderlig behandlet innen farmasi­utdanningen. Selv om det er lys i tunnelen, bør det jobbes enda mer aktivt for å gi dagens og ­morgendagens farmasistudenter god innsikt i forskjellige dyrs farmakologi. Egnede ­praksisplasser er dessuten etterlengtet. NFT har valgt å fokusere på temaet gjennom en rekke artikler i denne utgaven.

«Mennesket er naturens herre», heter et svensk ordtak. Da er det også opp til oss å ta vare på naturens mangfold, som i høyeste grad inkluderer dyrs helse.

(Publisert i NFT nr. 3/2018 side 5)