Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) får jevnlig henvendelser fra medlemmer som treffer nysgjerrige og bekymrede kunder i apoteket og privat som har spørsmål om koronavaksinene. Internett kan tilby interessante og kritiske spørsmål om vaksiner som det kan være god grunn til å diskutere. Internett kan også tilby spinnville og aggressive spørsmål uten noe form for kontakt med virkeligheten. Dessverre er det ikke alltid så lett og skille det ene fra det andre, og ofte faller de et sted imellom. 

Leder i Farmaceutene, Urd Andestad, understreker at alle som kommer med sine bekymringer til en farmasøyt må tas på alvor og ikke avfeies. 

—Hør på hva de bekymrer seg over og svar så godt som mulig basert på fakta, og hvis du ikke vet svaret, så si det. Hvis du har tid kan du prøve å faktasjekke det de lurer på, sier hun og viser som eksempel til en e-post foreningen har fått fra en farmasøyt. Farmasøyten har blitt spurt om koronavaksiner blir laget av aborterte fostre. 

Les også: Spennende å være blant de første koronavaksinatører fra apotek

Er det aborterte fostre i vaksine?

Umiddelbart virker det som en unødvendig bekymring, men Andestad ble litt overrasket da hun undersøkte dette nærmere. Selv om svaret på spørsmålet er et ubetinget «nei», så er det forståelig hvorfor spørsmålet dukker opp; under utvikling og produksjonen bruker de forskjellige produsentene cellekulturer som stammer fra celler fra fostre som ble abortert for rundt femti år siden. 

I en artikkel på nettsidene til forskningssenteret Nebraska Medicine svarer infeksjonsekspert James Lawler på akkurat det spørsmålet.

Han svarer entydig «nei» og understreker at ingen av vaksinene inneholder vev fra fostre. 

— Men Pfizer og Moderna gjennomførte tester på cellekulturer fra fostre, og Johnson & Johnson bruker cellekulturer fra fostre i utvikling, testing og produksjon, skriver han. 

Astrazeneca bruker også cellekulturer i utvikling, testing og produksjon. For de fire mest aktuelle vaksinene går skillet mellom mRNA-vaksinene og vaksinene som er basert på adenovirus, hvor de nyutviklede mRNA-vaksinene bare er testet på disse cellekulturene under utviklingen, men brukes ikke under produksjonen. 

Les også: Legene sier nei til apotekrekvirering av koronavaksine

Vatikanet mener vaksinene er akseptable

Å bruke celler nedstammet av fostre som ble abortert av lovlige grunner, og ikke for å brukes til medisinsk forskning, for et halvt århundre siden er uproblematisk for mange, men noen oppfatter det som uetisk, og innen Den katolske kirken har det vært en debatt om det er greit å bruke vaksinene som er laget på den måten. 

— Som kristne blir vi satt i et vanskelig dilemma, siden mange av oss mener at livet er hellig og må beskyttes fra unnfangelsen, sier den katolske legen Rebekka Johnsen på Den katolske kirkes nettsider. 

Etter diskusjoner har Vatikanet gått ut og sagt at koronavaksinene er moralsk akseptable og Paven fikk allerede 13. januar første dose av sin vaksine.

Tynn sammenheng mellom abort og vaksiner

Lawler understreker i sitt svar også at cellekulturer fra fostre på ingen måte er det samme som fostervev. Cellekulturene er celler som har blitt dyrket frem i laboratorier og nedstammer fra enkeltceller tatt fra noen få aborterte fostre på 1970- og 1980-tallet og har multiplisert seg en rekke ganger i løpet av femti år. 

— Nåværende cellekulturer er tusen generasjoner unna det originale fostervevet og inneholder ikke noe vev fra et foster. 

Menneskeceller er mye brukt i forskning og har vært viktig for utviklingen av flere legemidler. Den store utfordringen har alltid vært å finne celler som kan dele seg mange ganger. Det har vist seg at jo yngre cellene er, jo større er sannsynligheten for at de kan dele seg flere ganger, og derfor blir det ofte brukt celler fra fostre. 

Helsyntetisk vaksine

Pfizer Norge bekrefter at Pfizer har brukt cellekulturene som har fått navnet HEK293, men kun under utviklingen og ikke under produksjon.

«mRNA og fett-nanopartiklene som Comirnaty består av er utelukkende laget i laboratoriet ved hjelp av syntetiske og enzymatiske prosesser, det vil si at ingen embryoceller er involvert i denne produksjonsprosessen.

I forskningen/utviklingen av vaksinen har man (som i nesten all biologisk forskning) benyttet en s.k. HEK293 cellerekke i laboratorietestene. Denne cellerekken ble utviklet i 1973 med basis i nyrecellene til et humant foster og er senere blitt «standardutstyr» i alle biologiske laboratorier.» skriver Pfizer Norge i en e-post.