F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Nettapotek ett år etter: — Vi har med seriøse  aktører å gjøre

Farmasidagene 2017 - Jørgen Huse, Legemiddelverket

Tilbakeblikk: Legemiddelverkets Jørgen Huse skildret nettapotekenes utvikling frem til november 2017. Foto: Lars Brock Nilsen

Legemiddelverkets Jørgen Huse redegjorde på Farmasidagene 2017 for hvordan det har gått siden nettapotekenes fullverdige start for ett år siden.


— Jeg ser allerede fra introduksjonen at det er noen misforståelser om nettapotek. Så litt oppklaring: Hvor mange av dere ­jobber i et nettapotek? spurte seniorrådgiver ­Jørgen Huse fra Legemiddelverket da han redgjorde for nett­apotekenes utvikling på Farmasidagene 2017.

Flere av deltakerne rakte opp hendene rundt omkring i auditoriet.

— Det er feil! sa Huse til latter fra salen.

Sakte utvikling

Ifølge Huse har internetthandel med legemidler i Norge aldri vært forbudt eller regulert. Det som har vært regulert er ­forsendelsen og hva som er en ­gyldig resept. Den første netthandelen med ­legemidler begynte allerede i 2003 fullt ­lovlig, også reseptpliktige. Det var dog basert på at kunden hadde en resept i ­apoteket, og legemidlene ble den gangen sendt helt lokalt. 

— Ved apotekreformen i 2001 dukket spørsmålet opp om man skulle åpne for rene nettapotek. Svaret den gangen var nei. Definisjonen den gangen var at et apotek skulle være fysisk tilgjengelig for kundene. Sånn er det den dag i dag, og de rene ­nettapotekene vi har er ikke rene nett­apotek. Per definisjon skal de være åpne for publikum fysisk, sa han, men la til:

— Nå vurderer Helse- og omsorgs­departementet lovendringer for å tillate rene nettapotek, så det er sagt.

Huse fortalte videre at det i legemiddel­meldingen fra 2005 forelå et ønske om å få på plass netthandel av legemidler.

— Stortinget var delt, og det var ­særlig hva som ville skje med distriktsapotek som ble diskutert. Selve legemiddel­meldingen hadde mest fokus på veiledning og valgfriheten.

Åpnet for fullt i 2016

Dette banet ifølge seniorrådgiveren veien for lovendringen man fikk i 2010, hvor man speilvendte dette prinsippet: Det ble fri ­forsendelse av legemidler i Norge fra apotek, men man gjorde unntak for reseptpliktige legemidler den gangen. Først i 2016 åpnet man for det.

— Hvordan bestiller man et reseptpliktig legemiddel på nett uten å ha e-resept? Det var ikke mulig, så det var først da man fikk e-resept inn i nettapotekene at dette tok av, og vi begynte å få faktiske nettapotek.

Av andre ting som har påvirket utviklingen av norske nettapotek, trakk Huse blant annet frem useriøse utenlandske nettapotek.

— I 2015 strammet man betydelig inn, og det ble nesten i praksis et forbud mot at ­privatpersoner kunne kjøpe legemidler på nett i utlandet og få disse sendt hjem til Norge. Dermed økte trykket på at man måtte få handle legemidler på nett også her i landet.

Huse fortalte videre at EU-domstolen for noen år siden hadde en dom som sa at man nasjonalt kan regulere adgangen til handel på tvers av landegrensene av reseptpliktige legemidler, men ikke reseptfrie. 

— Det var føringen for det som skjedde i 2010, som ga fri adgang til å drive netthandel og forsendelse av reseptfrie legemidler. 

Må registrere seg

I 2011 kom det en stor pakke med tiltak fra EUs side mot forfalskning av legemidler.

— Denne tiltakspakken inneholdt flere elementer, og ett av dem var å regulere ­nettapotek. Egentlig ikke apotek, men de som driver detaljhandel av legemidler til publikum. Kort sagt er kravene at nett­apotekene skal være registrert hos ­legemiddelmyndighetene. Ikke nødvendigvis godkjent, men de skal være registrert. Myndighetene skal ha en nettside der det står hvilke nettapotek vi har i Norge. Et av tiltakene er at nettapotekene skal ha en logo på sine sider som lenker til denne informasjonssiden, fortalte Huse, som viste bilde av EU-logoen, denne gangen med svensk flagg. Den norske utgaven er nemlig ennå ikke blitt en realitet (se også artikkel på side 16).

— Vi har ikke den norske logoen på plass, men når den kommer skal det være et norsk flagg i den logoen. Alle nettsider som ­selger legemidler lovlig i Norge skal ha denne logoen, og ved å klikke på den skal man komme til Legemiddelverkets oversikt over gyldige nett­apotek. Det er prinsippet med logoen som vil bli innført i løpet av 2018.

Et viktig spørsmål å stille seg er ifølge Huse hva et nettapotek egentlig er.

— Da jeg i stad sa at det var feil at dere jobber i et nettapotek, så er det fordi det er en heftig diskusjon innad i bransjen om hvordan man skal definere hva et nett­apotek er. EU er heller ikke veldig tydelige på det, men vi har valgt å følge e-handelsloven, som baserer seg på EUs regelverk for distant sales. Der er det ikke spørsmål om betaling og hvor du henter varen. E-handel er når man avtaler et kjøp elektronisk uten å være i butikken.

Det skal kun være nettapotek som rettes mot publikum som skal må ha denne logoen i fremtiden.

— Det finnes noen nettapotek som er beregnet for profesjonelle kunder, som leger og veterinærer eller hjemmesykepleien, og de behøver ikke å ha logoen, selv om disse i dag står på vår oversiktsliste. 

Det er også tillatt med netthandel med legemidler i LUA-ordningen (legemidler utenom apotek, red.anm.).

— Her ser dere et skjermbilde fra kolonial.no, som er en av tilbyderne av legemiddelsalg på nett. Det er tillatt, men de er underlagt det samme regelverket, og skal også ha denne logoen når denne er klar.

Samme krav som vanlige apotek

Hvilke tilleggskrav skulle så stilles når nett­apotekene kom for fullt? Skulle de ha leveringsplikt, skulle de ha særbestemmelser om hvordan de skulle kommunisere med kundene på nett? 

— Vi endte opp med fint lite, og det vil i praksis si at de kravene som stilles til de fysiske apotekene også stilles til nettapotekene, med et og annet unntak. Et praktisk eksempel er dette med legemiddel­veiledning. Kravet er det samme, men det gjøres på en annen måte. Generisk bytte må kunne ivaretas. De skal tilby det billigste legemidlet, de skal tilby bytte, og de skal akseptere at kunden nekter å bytte. Det er de samme kravene som gjelder i fysiske apotek, forklarte Huse. 

Han fortalte videre at legemiddel­myndigheten har hatt en heftig diskusjon med bransjen når det gjelder plikten til å forsende. 

— Apotek har leveringsplikt, og de kan dermed ikke si til kunden at «beklager, den varen fører ikke vi», eller at «den har ikke grossisten vår». De har leveringsplikt på det som forskrives, så langt det lar seg skaffe. Men når det gjelder forsendelse, så er det en del varer som ikke egner seg så godt, og det ble da besluttet at nettapotekene kan avstå fra å sende et legemiddel hvis det er begrunnet i praktiske begrensninger. Det kan for eksempel være at man ikke sender kaldvarer eller narkotika. 

Ved tilsyn har Legemiddelverket allikevel sett at noen nettapotek kun tilbyr å sende de dyre varene, og ikke de billige. 

— Det er ikke akseptabelt. Enten sender de ikke kaldvarer i det hele tatt, eller så ­sender de alle. De kan ikke velge det.

Forventer mer av nettapotekene

I Norge har man hatt forsendelser av legemidler fra apotek i spesielt distriktene i mange år.

— Men vi forventer mer av nettapotek enn andre apotek når det gjelder forsendelse av legemidler. Andre apotek forsender litt her og der, men der har vi brukbar ­erfaring, da disse apotekene kjenner de lokale ­forholdene og vet hva som fungerer og ikke fungerer. Det gjelder så klart ikke alle apotek, og vi har sett mye rart under tilsyn med distriktsapotek. Men, de fleste er kjent med problemstillingene lokalt.

Det gjelder ifølge Huse ikke nettapotekene, som befinner seg på ett sted og skal sende til hele Norge. 

— De er ikke lokalkjente, og det har skapt en del utfordringer for dem. Derfor ble det en del skjerpede krav til selve forsendelsen. Det nye er at man skal ivareta sporbar­heten gjennom forsendelsen, og man skal vite hvor legemidlet tar veien og befinner seg dersom det skulle bli borte. Det er også et krav om å dokumentere at rett person har mottatt legemidlene. 

Kravet innebærer at man må tilpasse transporten og emballasjen til hvor man skal sende legemidlet og til hvilken årstid det er. 

— Og et av kravene var at før man tar i bruk en fast forsendelsesmåte, så må man ha vurdert metoden på forhånd. Man må ha sjekket at det kommer til å gå bra, ikke bare sette i gang. 

Slår ned på mersalgsaktiviteter

Legemiddelverket har siden oppstarten ikke opplevd noen større overtramp når det ­gjelder nattapotekenes markedsføring. 

— Noe har vi sett, men ikke de stygge ­episodene som man kunne risikere. Men det skyldes at vi har med seriøse nettapotek­aktører å gjøre, og takk for det! Vi har sett litt på mersalgsaktiviteter, for det er veldig lett å få til på et nettapotek. En av de tingene vi har slått ned på der, er når kunden får opp hva andre kunder har kjøpt. Det er ikke ulovlig, men det er uheldig når man får tips om å kjøpe noe som ikke er bra å blande med det kunden egentlig er i nettapoteket for å kjøpe. Det er bare en illustrasjon på hvilke utfordringer man får når man tar i bruk den type verktøy ved nettsalg av legemidler.

Avslutningsvis tok Huse for seg debatten rundt at enkelte apotek i andre land har ­tilknyttet seg nettleger, som gjør at kunder i Norge kan få resept på legemidler som bestilles gjennom nettapotekene.

— Det har også nådd Norge, og vi har fått noen nettlegetjenester her også. Vi ser ­dessuten at de utenlandske aktørene sam­arbeider med apotek her til lands. Det vi da er ­opptatt av er at det ikke skal være så tette bånd at man gjennom et slikt samarbeid ­binder kunden til å bruke et bestemt apotek eller ­apotekkjede for å hente ut legemidlene. Det skal heller ikke være felles pålogging, slik at man er inne hos nettlegen og ­apoteket ­samtidig. Apotekene skal heller ikke selv tilby nettlegetjenester gjennom sin nettside, påpekte Huse. 

(Publisert i NFT nr. 2/2018 side 20-21)