F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Ny giv innen legemiddel­produksjon i Norge?

Rundt 80 deltakere var møtt frem for en oppdatering på hva som rører seg på legemiddel­produksjonsområdet torsdag 7. juni i Oslo. Deltakerlisten vitner om at kveldens program engasjerte ansatte i legemiddelindustri, men også sykehusapotek.

Ny giv innen legemiddel­produksjon i Norge?

Møtet var det andre i sitt slag. ­Norges Farmaceutiske Forening arrangerte den første Produksjonsdagen ­høsten 2017. I år ble den arrangert i samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI).
Første del av kveldens program tok for seg satsinger i norsk legemiddelproduksjon og inkluderte innlegg ved GE Healthcare, Fresenius Kabi, Curida og Bayer. I neste bolk presenterte Serviceproduksjon AS, Radiumhospitalets cellelab og Catapult Life Science sine virksomheter, som eksempler på småskalaprodusenter med produksjon blant annet til kliniske studier. I programmets siste del ga Diatec Monoclonals og Borregaard eksempler på hvordan man gjennom omstilling kan tilrettelegge for fortsatt vekst og konkurransedyktighet.

FORTSATT LEGEMIDDELPRODUKSJON I NORGE

«Vi kommer til å være på Storo de neste 80 årene – minst»

Som et eksempel på en stor og tradisjonsrik farmasøytisk bedrift med utenlandsk eierskap, produksjon i Norge og med netto eksport var GE Healthcare første bedrift som ble presentert. Administrerende ­direktør Aksel Reksten tok oss raskt gjennom ­historien til GE Healthcare; fra farmasøyt Morten Nyegaards etablering av den første fabrikken i 1874 til dagens store fabrikk­anlegg på Storo og Lindesnes. Overskudd fra den opprinnelige grossistvirksomheten for «husholdningslegemidler» gjorde det mulig å forske frem og utvikle nye legemidler og diagnostika. Med utgangspunkt i anlegget på Storo fikk Nyco (senere Nycomed og GE Healthcare) et gjennombrudd med lansering av kontrastvæske på 1960-tallet. I dag utgjør bedriften 2 prosent av eksporten fra fastlands-Norge.
Reksten viste til at man har oppnådd kutt i kostnader som følge av robotisering og automatisering. Denne omstruktureringen har bidratt til at man nå klarer å produsere til konkurransedyktige priser til verdens­markedet på fabrikken på Lindesnes. I dag er det døgnkontinuerlig drift på fabrikken på Storo, som hadde «all-time high» i 2017.

«Bygge ny industri og sikre levering av legemidler»

Curida startet opp i 2015 da daværende eier Takeda/Nycomed ville legge ned driften ved fabrikken i Elverum. De ansatte overtok driften av fabrikken og har spesialisert seg på produksjon av flytende legemidler. Curida tilbyr i dag hovedsakelig kontraktsproduksjon av blow-fill-seal-legemidler, men også produksjon for kliniske studier. I løpet av de siste 12 månedene har bedriften tiltrukket seg flere norske investorer, blant andre Canica AS (Stein Erik Hagens investeringsselskap) og Investinor (heleid statlig selskap underlagt Nærings- og fiskeri­departementet). Bedriften har markert seg i forhold til produksjonsberedskap der de ønsker å synliggjøre at de som produsent av legemidler i Norge kan være med og sikre levering av legemidler i en mangelsituasjon. I løpet av det siste året har de også tatt over og åpnet Ås Produksjonslab AS (tidligere i Apotekforeningens eie) og inngått en beredskapsavtale med Forsvaret (se NFT nr. 6/2018). Sistnevnte innebærer en intensjonsavtale der Elverums-firmaet skal ivareta medisinproduksjon ved krise, krig og konflikt.

SMÅSKALAPRODUKSJON – produksjon til kliniske studier

Serviceproduksjon tilbyr apotektilvirkede legemidler som skal dekke pasientbehov som ikke ivaretas av godkjente, industrifremstilte legemidler. Virksomheten har ­produktansvar for 130 ulike preparater fremstilt ved produksjonsenheter på Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet og Sjukehusapoteket i Bergen samt Ås ­Produksjonslab. Felles for preparatene er at de ikke har markedsføringstillatelse.
Representanten fra Serviceproduksjon, Reidun Ree, etterlyste mer samarbeid og dialog med involverte parter ved eks­empelvis avregistreringer og langvarige mangel­situasjoner. I en periode fra 2014 til sommer 2017 dekket for eksempel ­bedriften det ­norske markedets behov for morfin i ­hetteglass i ulike konsentrasjoner. Legemiddelverkets mangelstatistikk kan tyder på at slike utfordringer vil prege legemiddel­forsyningen også i årene som kommer. Andre behov som Serviceproduksjon kan være med på å løse er formuleringer og styrker tilpasset barn.
Catapult Life Science tilbyr fasiliteter (prosesslaboratorie) og kompetanse, slik at små og store selskaper kan få utviklet sine produkter i Norge. Ideen er at bedriften skal bidra i prosessen som fører ­produkter fra laboratorie til kliniske studier og videre til industriell skala. Bedriften ­jobber med ­planer om en renromsfasilitet (til ­produksjon av sterile legemidler) og et katapult­senter beliggende i nærhet til det nye Life ­Science-senteret i Gaustabekkdalen (planlagt ferdigstillelse cirka 2024).

OMSTILLING SIKRER KONKURRANSEDYKTIGHET

«Vi lager et av Norges dyreste produkter; med en prislapp på 25–45 millioner kroner per gram»

Bjørn Pedersen orienterte om hvordan Diatec Monoclonals AS undersøker og utvikler nye produksjonsteknologier for biofarmasøytiske preparater. De har inn­ledet et ­samarbeid med SINTEF Kongsberg om utvikling av såkalte «co-bots», som i ­samhandling med mennesker kan avlaste og standardisere ulike operasjoner i fremstillingen. På den måten undersøker de hvordan man kan optimalisere produksjon av monoklonale antistoffer. Prosjektet har mottatt støtte fra Forskningsrådet.

KOMPETANSE SOM KONKURRANSEFORTRINN

Borregaard er et av verdens mest avanserte raffinerier og har spesialisert seg i globale nisjer. Selskapet har fabrikker over hele verden og hovedkontor i Sarpsborg. Ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmer produseres lignin, vanillin, bioetanol og ­spesialcellulose, som er viktig i produksjon av blant annet næringsmidler og legemidler.
— Et spesialprodukt i dag blir fort et standardprodukt i morgen, derfor blir kompetanse et viktig konkurransefortrinn, ifølge direktør for organisasjon og samfunnskontakt Dag Arthur Aasbø.
Han fortalte om hvordan Borregaard har gjennomført omstilling gjennom forskning, digitalisering og kompetanseheving; viktige forutsetninger for å kunne tjene penger på råvareindustri i høykostlandet Norge. Bedriften har innført «Styrt innovasjon» der 5 prosent av omsetningen reinvesteres i nye produkter. I 2016 representerte nye produkter hele 17 prosent av salget.
— Ved å øke effektiviteten kan vi håndtere et høyt lønnsnivå i Norge, var budskapet fra Aasbø.

VIRKEMIDLER OG BARRIERER

Avslutningsvis ble det lagt opp til en samtale med foredragsholderne. På spørsmål om hvilke forutsetninger som skal til for å sikre fortsatt legemiddelproduksjon og legemiddelindustri i Norge var det enighet om at man kan oppnå effektivisering gjennom digitalisering (bruk av teknologi), økt kompetanse og ny forbedret organisering. Som resultat av dette oppnår man ikke bare bedre produktivitet, men også kvalitet og HMS.
Borregaards representant var opptatt av synergieffektene mellom produksjon og forskning; uten forskningsmiljø blir det også vanskelig å få til et produksjonsmiljø.
Offentlig støtte – risikoavlastning – ble trukket frem som et virkemiddel som kan bidra til å redusere risiko i nye prosjekt. Skymoen fra Curida og Aasbø fra Borregaard trakk frem følgende politiske tiltak som kan tilrettelegge for fortsatt legemiddelproduksjon i Norge: Fjerne avgift på kapital som skal bygge industri og se nærmere på incentiver som kan gjøre det mer attraktivt for investorer å investere i næringen. Dette vil legge forholdene til rette for utvikling av en fremtidig industri med utgangspunkt i nasjonal legemiddelproduksjon.
Som et budskap til politikerne oppsummerte Reksten fra GE Healthcare:
— Dagens støtteordninger er for fragmentert. Vi etterlyser en mer helhetlig tankegang og bredere definisjon på innovasjon.
Dag Arthur Aasbø fulgte opp med følg­ende kommentar:
— Vi savner en forståelse av at industri er viktig for verdiskapningen i Norge.

(Publisert i NFT nr. 7/2018 s. 14-15.)