Årets farmasøyt 2017: — En drøm å bidra til noe som forebygger sykdom

Gunnstein Norheim var med i teamet som på rekordtid viste at en ny vaksine var effektiv mot ebola under epidemien i 2015. Han er Årets farmasøyt 2017.

— Jeg tenkte jo at det var helt vanvittig artig å få prisen. Jeg tenker på dyktige farmasøyter som har fått denne utmerkelsen før, som Ingrid Grønli og Hedvig Nordeng. Det er en flott liste med folk jeg nå står på, forteller en ­strålende fornøyd Norheim inne på kontoret sitt i CEPIs lokaler i Oslo.

— Jobbet dag og natt

Farmasøyten og forskeren fikk under ­markeringen av Verdens farmasøytdag 25. september utmerkelsen Årets farmasøyt av Farmaceutene. Begrunnelsen for utmerkelsen var hans ­innsats i arbeidet med å komme frem til en effektiv vaksine under ebolapandemien i 2015.

— Vi var mange som jobbet med ebola­problematikken i det internasjonale teamet, og hver enkelt av oss jobbet både natt og dag for å få dette til. 

— Hvordan fikk du en slik sentral rolle i ­utarbeidelsen av denne ebolavaksinen?

— Det startet med at jeg leste i The ­Guardian på våren 2014, og kom over en ­artikkel om ebolautbruddet i Guinea. I mai så det ut som om de hadde klart å stoppe ­utbruddet ved hjelp av tradisjonelle metoder. 

Utover sommeren 2014 tikket det imidlertid inn ­meldinger om flere og flere tilfeller av ebola, og det fantes ikke nok helsearbeidere til å identifisere kontaktene og isolere dem i ­sykehus på enheter.

— Det var en del personer hos oss på ­Folkehelseinstituttet (FHI) som hadde blitt spurt om å stille i en styrke fra Norge som kunne bidra på sykehussiden. På den tiden jobbet jeg på FHIs tuberkuloseenhet og jobbet med meningokokkvaksineprosjekter på Cuba, i England og Etiopia. Jeg hadde også erfaring fra sykdomsovervåkning av meningitt i Afrika, og visste derfor en del om hvordan man gjorde kliniske studier under vanskelige forhold. 

Denne typen kompetanse var ikke etter­spurt tidlig i utbruddet, og det nærmeste var laboratorieingeniører med erfaring fra rutinediagnostikk.

— Da meldte jeg meg ikke, for det var strengt tatt ikke min styrke. Men jeg tenkte samtidig at det hadde vært fint å få bidratt på et tidspunkt, forteller Norheim. 

Ble aktuell for vaksineforsøk

I september samme år meldtes det om flere og flere tilfeller av ebola igjen, og da kom også Verdens helseorganisasjon (WHO) på banen etter å ha blitt anklaget for ikke å sette i gang vaksineutvikling tidlig nok. 

— WHO hadde laget en gjennomgang som viste en del lovende prekliniske vaksine­kandidater, og at noen av disse kanskje kunne bli prøvd ut i et utbrudd.

Flere norske aktører forberedte den gangen en stor helsemobilisering på sykehussiden opp mot Sierra Leone, men ingen hadde ennå gjort noe på vaksinesiden. 

— Etter hvert kom meldingene om den ­norske ebolapasienten som hadde blitt ­smittet i Sierra Leone. Da var utbruddet allerede blitt veldig stort med 7000–8000 tilfeller. Det kom mange spørsmål om det nå var på tide med vaksineutvikling, og vi fant ut at vi måtte gjøre noe. 

For Gunnstein Norheim åpnet det da seg en mulighet for å bidra.

— Dette kunne jeg jo, og det var innenfor rekkevidde å faktisk kunne få bidra. Det er en uvanlig situasjon å skulle melde seg på fra Norge til sykdomsforebygging i et annet land, og bidra til vaksineutvikling midt i et utbrudd. Det er få tilfeller hvor noe slikt skjer, som ­svineinfluensa og sars (severe acute ­respiratory syndrome). 

Norheim visste at hans daværende sjef John-Arne Røttingen hadde interesse for u-landshelse og hadde mot til å ta krevende valg dersom det var behov for det. 

— Jeg foreslo for ham i oktober 2014 at vi burde gjøre en innsats på vaksine­produksjon mot ebola. Det viste seg at Tore Godal i ­Utenriksdepartementet allerede hadde ­korrespondert med WHO om man skulle gjøre noe eller ikke fra norsk side. Norge har historisk sett støttet WHO med både fagfolk og penger. 

Farmasøyten presenterte et forslag på et divisjonsledermøte på FHI. 

— Vi hadde en åpen diskusjon, og fikk etter hvert i oppdrag fra Helse- og omsorgs­departementet å utrede hva vi skulle gjøre. Vi foreslo en god del ulike tiltak, og at vi kunne få til dette for cirka 100 millioner kroner fra norsk side. Mange av disse tiltakene er faktisk utført i dag, enten i CEPI-regi eller gjennom ebolaforsøket. 

Hurtig vaksineutvikling

Norheim meldte seg til å reise til Genève for å være med i teamet som satte sammen ­protokollen, eller studieoppskriften, for utvikling av en effektiv ebolavaksine. 

— Jeg var med i gruppen som diskuterte og bestemte studiedesignet bygd på prinsippet om ringvaksinasjon. Fra da utviklet det seg et lite team med representanter fra blant annet WHO, England, USA og Vest-Afrika. Til slutt hadde vi et team på ti personer som dekket alle sider av å utføre et slikt forsøk. 

— Hvordan så da tidshorisonten ut fra teamet begynte å jobbe sammen til ebola­vaksinen var et faktum?

— Vi begynte arbeidet i dette teamet cirka 10. november. Da jobbet vi med å finne ut ­hvordan protokollen skulle se ut. Vi hadde stor nytte av erfaringen fra et tidligere forsøk jeg var med på i Etiopia. Vi hadde mye diskusjon på hvordan vi skulle gjennomføre studien, og det er jo der idé møter realitet, sier farmasøyten, og forklarer nærmere:

— Hvordan får man satt ut en ny forsøksdesign i praksis i Vest-Afrika, i motvillige landsbyer der det kanskje ikke finnes noen helseklinikk? Det gikk igjen over i logistikk, og vi lagde et forslag for hvordan vi skulle sette opp roller i feltteam for å dekke alt fra å ­engasjere landsbylederen til samtykke, vaksinasjon og dokumentasjon. Det var mange parallelle ­studier med den samme vaksinekandidaten, og andre team utførte fase 1- og fase 2-­studier. Fase 3 (effekt) studier ble først påbegynt når man hadde grunnlag for å si at vaksinen var trygg nok og var immunogen. Ved å kjøre parallelt og dele fortløpende informasjon med WHO og vaksineutviklere, sparte man mye tid, forklarer Norheim. 

— Stor opplevelse

— Kan du beskrive følelsen du satt med da du fikk vite at vaksinen hadde god effekt, og sannsynligvis ville redde flere liv fra ebolasykdommen?

— Det var helt utrolig. Det jeg hadde drømt om lenge var jo nettopp å bidra til noe som ville forebygge sykdom. Det var en stor drøm å få oppfylt, innrømmer en tydelig rørt Norheim, som også forteller om et vanvittig mediepress da det ble klart at man på rekordfart hadde utviklet en effektiv vaksine mot ebola. 

— Da skjønte vi også at dette var stort. ­Vanligvis får man kanskje bare en enkelt­artikkel om man er heldig etter en klinisk utprøving, men det her tok rett og slett helt av. 

Han beskriver et sterkt samhold i det globale teamet han jobbet med den gangen.

— På et tidspunkt ble vi forsøkt presset ut av Guinea av en annen studiegruppe. De så at det var for få tilfeller i et annet land, og ville inn og operere i samme studieområde som oss. Det ble sterke kamper for å få dette til, men vi kom gjennom det mye takket være John-Arne. Da vaksinen også viste seg å være effektiv, følte jeg at det var litt for godt til å være sant. 

Fikk nytte av farmasibakgrunnen

Norheim forteller at det var mye som gikk galt med ebolautbruddet totalt sett: Det var for sen deteksjon av utbruddet, for sen respons og hjelpen kom på plass for sent. 

— Så egentlig har man karakterisert WHOs respons på ebolautbruddet som for dårlig, men det å kunne være med på et lyspunkt oppi dette var helt enestående. 

— Hvordan fikk du brukt din farmasøytiske bakgrunn i ditt arbeid med ebolavaksinen?

— Min første jobb var faktisk på vaksine­produksjonen på FHI, så jeg hadde vært innom den konkrete produksjonen og ­prinsippene i Good Manufacturing Practice (GMP) og Good Clinical Practice (GCP). Alt dette er kjerne­kompetanse i farmasi og legemiddelutvikling. Det som jeg også opplevde var at erfaringen med å sende inn dokumentasjon til ­regulatoriske myndigheter ble veldig nyttig. Jeg har sendt inn søknader til Cuba, Etiopia og England for legemiddelutprøving, og da ser man en del generelle ting som er faglig likt. Så bakgrunnen fra farmasistudiet og fagmiljøet på FHI har gitt en viktig ballast, sier farmasøyten, som avslutter med å trekke frem et motto han liker godt fra en afrikansk kollega: 

— «Where the needs of the world and your talents cross, there lies your vocation». Det gjelder jo farmasøyter også.

(Publisert i NFT nr. 9/2017 side 12-13)