— Klinisk farmasi innebærer en berikelse av pasientbehandlingen i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Sammen med leger, sykepleiere og pasienter kommer de kliniske farmasøytene frem til sikker, god og kostnadseffektiv legemiddelhåndtering, -forsyning og -behandling med tanke på den enkelte pasient, sier Jørgensen til NFT, som har bedt NSF-lederen å gjøre opp status for klinisk farmasi i Norge i dag.

Han mener Sporsem i reportasjen ­beskriver en følelse de fleste kliniske ­farmasøyter, uavhengig av arbeidssted, kan kjenne seg igjen i – nemlig hvordan den farmasøytiske kompetansen kommer den enkelte pasient til gode der og da.

— Det samme tror jeg gjelder annet ­helsepersonell og pasientene. Til å begynne med er det som regel en viss skepsis til hva farmasøyt kan bidra med i et etablert ­­­fag- og praksismiljø på en avdeling. Etter hvert ­erfarer leger og sykepleiere at farmasøyten(e) bidrar med ny kompetanse som ­passer godt sammen med den de selv besitter. Slik utvikler det seg gjensidig tillit og respekt mellom profesjonene med høyere kvalitet av pasientbehandlingen til følge.

— Terapeutisk og økonomisk lønnsomt

Jørgensen mener også at erfaringene til ­Sporsem og andre kliniske farmasøyter stemmer godt overens med resultater fra studier i inn- og utland med tanke på nytten av klinisk farmasi. Dette gjelder blant annet forebygging og avdekking av legemiddel­relaterte problemer.

— De klinisk farmasøytiske miljøene hos blant annet Sykehusapotekene Midt-Norge, Sykehusapotek Nord og Diakonhjemmets Sykehusapotek har publisert artikler som viser at klinisk farmasi er terapeutisk og økonomisk lønnsomt. De fleste av studiene er basert på bruk av metodikken Integrated Medicines Management (IMM), forklarer han. 

Sykehusapotekforetakene valgte i 2012 IMM som metodikk for utøvelse av klinisk farmasi i spesialisthelsetjenesten. IMM er en forskningsbasert, tverrfaglig og stand­ardisert modell for utøvelse av klinisk farmasi. ­Metodikken består av legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og legemiddelsamtale samt sikring av korrekt overføring av legemiddelinformasjon til neste omsorgsnivå ved utreise.

— IMM ble utviklet i Nord-Irland på begynnelsen av 2000-tallet, og videreutviklet og dokumentert i Sverige.

— Hvilken kompetanse er nødvendig for å kunne arbeide som klinisk farmasøyt?

— Med IMM som plattform ferdigstilte Sykehusapotekene i Norge høsten 2016 en nasjonal kompetanseplan for klinisk farmasi. Her er det blitt definert kompetanseområder, læringsmål og relevant opplæring/retrening. På europeisk nivå er European Association of Hospital Pharmacists (EAHP) i ferd med å utvikle en kompetanseplan for spesialisering i sykehusfarmasi inkludert klinisk farmasi. Ved at klinisk farmasi inngår i studieplanene på grunnstudiene i farmasi – enten som eget fag eller som deler av andre fag – vil noen av læringsmålene innen teoretiske emner være oppfylt hos nyutdannede farmasøyter, påpeker Jørgensen. 

Suksesshistorie i norsk helsevesen

Dokumentert og erfart nytteverdi utgjør grunnlaget for at klinisk farmasi er i ferd med å bli en suksesshistorie i norsk helsevesen.

— Blant annet omtaler legemiddel­meldingen 2015 klinisk farmasi som et ­satsingsområde. Her står det at «Klinisk farmasi er et viktig tiltak som kan sikre ­riktig legemiddelbruk og bedre pasientsikker­heten». Fagområdet er allerede veletablert på mange sykehus (per mars 2016: cirka 75 årsverk fordelt på rundt 115 farmasøyter), samt på flere sykehjem via blant annet Pasientsikkerhetsprogrammet. Apotekene er via prosjekter som Medisinstart og ­Inhalasjonsveiledning i apotek på god vei, mener Jørgensen.

Han trekker frem fire faktorer som vil øke utredelsen av fagområdet i fremtiden.

— Etterspørselen etter klinisk farmasi fra fagmiljøene i helsetjenesten og hos ­pasientene er stor og økende. Tilgangen på farmasøyter som ønsker å arbeide med ­klinisk farmasi er for øyeblikket stor. For hver revisjon av studieplanene på lærestedene øker fokuset på klinisk farmasi. Samme ­tendens ses innen videre- og etterutdann­ing. I tillegg blir klinisk farmasi ­drevet fremover og oppover av en rekke hovedtrender innen helse og legemidler, blant annet eldrebølgen, større innslag av komorbiditet og derav økt forekomst av polyfarmasi, samt flere og mer avanserte legemidler.

NSF-lederen er uansett ikke i tvil om hva som vil bli den største utfordringen for faget.

— Det vil være å sikre finansiering av tjenestene. Myndighetenes «velsignelse» av klinisk farmasi via legemiddelmeldingen og Pasientsikkerhetsprogrammet tror jeg vil gjøre det enklere å få etablert stillinger, avslutter han. 

(Publisert i NFT nr. 3/2017 side 11)