— Vil man skape uenigheter, er det få steder å lete etter det i denne meldingen, åpnet Høyres Sveinung Stensland med da legemiddelmeldingen ble behandlet i Stortinget torsdag 4 februar.

Ved siden av sitater fra både Voltaire og Paracelsus gjorde Stensland det klart for forsamlingen at han er godt fornøyd med den nye legemiddelmeldingen, ti år etter at den forrige ble banket gjennom.

— Det er svært viktig at vi har fått økt bagatellgrensen. På grunn av økningen fikk vi 14 nye legemidler raskere inn på blå resept i fjor, sa Høyre-politikeren, som også understreket behovet for flere kliniske studier.
Dette vil gi raskere tilgang til nye legemidler, samt styrke norsk fagmiljø og arbeidsplasser, og norsk næringsliv generelt.

Samtidig var han godt fornøyd med at reklameforbudet for reseptfrie legemidler på norsk tv nå er historie.

— Dette har vært diskriminerende mot TV 2 og TVNorge.

Og det er ikke for en hvilken som helst grunn at en nøye utarbeidet plan for legemiddelbruken nasjonalt er så viktig.

— Årlig dør mellom 1000–2000 mennesker på grunn av feil legemiddelbruk. Det er ti ganger flere enn det som dør i trafikken.

Stensland gjorde det klart at Norge trenger flere og bedre farmasøyttjenester for at målene i legemiddelmeldingen skal nås.

Uoversiktlig legemiddelbruk

Stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) trakk frem viktigheten av at kommunene nå får en lovfestet plikt til å systematisk gjennomgå legemiddelbruken på sine sykehjem.

— På det verste går enkelte pasienter på opp til syv legemidler samtidig, og uten nøye vurderinger er dette uheldig.

Ingvild Kjerkol (Ap)

Kjerkol mente kommunefarmasøyter vil være sentrale i denne viktige oppgaven, og mente Trondheim har vært en foregangskommune for dette i flere år.

— Vi må få flere farmasøyter inn i kommunehelsetjenesten.

Arbeiderpartiets representant roste den kommende inhalasjonsveiledningstjenesten som kommer i norske apotek.

— Her går man lenger enn det som er dagens informasjonsplikt. 

På tross av mange lovord, mente Kjerkol at helse- og omsorgsministerens legemiddelmelding var noe forsiktig.

— Mye her skal utredes videre, selv om statsråden etterspurte handling. Det kunne vært krevd mer. Men jeg ser det er stor vilje til å gå lenger med en del, sa hun.

Samlet mente Kjerkol at denne meldingen løfter fanen for at Norge skal bidra i utviklingen av nye legemidler.

Norske pasienter kan ha god nytte av utprøvende behandling, sa Kjerkol, og viste til behovet for flere kliniske forsøk.

FrPs Morten Wold var mest fornøyd med at mye tidligere opposisjonspolitikk nå blir vedtatt.

— Dette gjelder blant annet nettapotek. Bagatellgrensen som sto stille siden 2003 under rødgrønt styre, ble femdoblet fra 5–25 millioner kroner, og bidrar allerede raskere til nye legemidler.

Morten Wold (Frp)

Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti luftet det hun mente var positivt, men var klar på at partiet gjerne skulle hatt inn medikamenter for røykavvenning på blå resept.

— Vi må se dette i et folkehelseperspektiv. Men flertallet ville ikke få inn dette.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie forklarte senere i behandlingen at spørsmålet var en økonomisk prioriteringssak.

Olaug Bollestad (KrF)

Bollestad rettet ellers også fokuset mot viktigheten av å bruke farmasøyter i kommune og sykehus.

— De har en fagkunnskap om legemidler utover det leger og sykepleiere har.

Savnet målsetting

Senterpartiets Kjersti Toppe påpekte at partiet savnet et eget hovedmål om rett legemiddelbruk, og forklarte at dette har vært et selvstendig mål tidligere.

— Rett legemiddelbruk kan jo også være ingen bruk.

Kjersti Toppe (Sp)

Toppe understrekte at Senterpartiet var og er skeptiske til å åpne opp for tv-reklame for reseptfrie legemidler.

— Men vi støtter samtidig forlaget om mer og bedre informasjon til pasientene om legemidlene.

Trakk frem farmasøytene

Helse- og omsorgsministeren var storfornøyd med å kunne vedta meldingen denne torsdagen, og valgte å benytte deler av sin taletid til å trekke frem farmasøytenes rolle i å nå målsettingene.

Bent Høie (H)

— De sitter på den helhetlige legemiddelkompetansen, og må ha en rolle i pasientbehandlingen. Dette gjelder både klinisk farmasi, kommunefarmasien og apotek som lavtersketilbud.