F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Fagseminar på Diakonhjemmet: Et medikalisert samfunn

Fagseminar Diakonhjemmet - Hilde Frøyland

Opptatt av medikalisering: Hilde Frøyland (Diakonhjemmet Sykehusapotek) ledet seminaret om medikalisering av samfunnet. Foto: Kristin Rosmo

Naturlige tilstander i et menneskeliv blir stadig oftere behandlet som sykdom. Nye diagnoser gir flere pasienter, mer behandling og «en pille for alt som er ille». 


Verdens helseorganisasjon definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte». ­Definisjonen blir ofte kritisert for å være en definisjon på lykke mer enn helse, fordi den gjør alle mennesker syke. 

Vi lever i et overdiagnostisert og medikalisert samfunn, vil mange hevde. Medikalisering er et tema som opptar det farmasøytiske miljøet ved Diakonhjemmet Sykehusapotek. Da ­sykehusapoteket i høst feiret 30-årsjubileum, satte de nettopp medikalisering på agendaen i form av et fagseminar for alle typer helsepersonell. 

Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt på ­Diakon­hjemmet Sykehusapotek og ansvarlig for seminaret, beskriver medikalisering som et sosiologisk begrep.

— Begrepet medikalisering beskriver en ­prosess mot å forklare og forstå ikke-­medisinske problemer som medisinske problemer, gjerne i form av en sykdom eller en lidelse, sa hun.

Helse som livsmål

Det er mange synspunkter på årsaken til medikaliseringen av samfunnet. Noen peker på legemiddelindustrien, legene og apotekene. Andre mener medikaliseringen skyldes et ­sosialt og kulturelt press der enkeltindivider i stadig større grad ser på sine livsproblemer som lidelser, og krever en pille for alt som er ille. 

Frøyland trakk frem Svend Brinkmanns bok «Det diagnostiserte livet» for å forklare begrepet medikalisering nærmere. 

Brinkmann skriver i boken at «Tidligere handlet de sentrale eksistensielle, sosiale og moralske diskusjonene i samfunnet i hovedsak om forholdet mellom godt og ondt, rett og galt – spesielt under innflytelsen av den kristne ­kultur». Han mener at veien til frelse og lykke ikke lenger går via religionens begreper om nåde og tilgivelse, men via begreper som helse, velferd og velvære. I boken skriver han videre at «Helsediskursen kan tolkes som uttrykk for en sekularisert religion som setter individets daglige kamp for styrke og helse i sentrum. Derfor er det ikke rart at sykdom og helse har blitt big business. Å være sunn oppfattes ikke lenger bare som et middel for å leve et godt liv, men som det gode liv i seg selv – som selve målet for tilværelsen». 

Naturlige tilstander sykeliggjort

— Når en tilstand lar seg behandle, blir ­tilstanden gjort til en diagnose som helse­vesenet skal håndtere. Det er medikalisering i praksis, sa Bjørn Hofmann, professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han brukte overgangsalderen som et eksempel – en helt naturlig tilstand, men som er blitt til noe som kan behandles. 

Fagseminar Diakonhjemmet - Bjørn Hoffman (UiO)
Alt kan behandles: Bjørn Hofmann (UiO) påpekte at «alt» kan gjøres til gjenstand for diagnostikk og behandling, og stiller spørsmål ved samfunnets «tablettavhengighet». Foto: Kristin Rosmo

— Et ønske om å hjelpe mennesker som ­sliter er edelt nok, men jeg stiller meg spørsmålet om vi som samfunn har blitt for tablett­avhengig, sa han.­

Hofmann viste til at det finnes diagnoser også for de som ikke er syke, og at «alt» kan gjøres til gjenstand for diagnostikk og behandling. Han nevnte blant annet ammeproblemer, tristhet, problemer i skolesituasjonen, aldring og ensomhet som eksempler. Vi kommer trolig til å se stadig mer av at medisiner blir satt inn på bakgrunn av ny teknologi, som for ­eksempel mobilapper for måling av søvn o.l.­, ifølge professoren.

— Vi varsles om forhold vi tidligere ikke tenkte over. Vi får dessuten stadig mer ­«pre-ett-eller-annet» – forstadier til sykdom som gjøres til gjenstand for behandling, som for eksempel behandling mot for høyt ­kolesterol. Alle kan behandles for noe. Men kanskje kan det være klokere å la være å behandle, undret han.

Fra helsevesen til frelsevesen 

Hofmann er en av de mange som er opptatt av de etiske aspektene ved medikaliseringen av samfunnet. Han mener medikalisering kan være både positivt og negativt. 

— Å medikalisere en tilstand kan gi både oppmerksomhet, status og anerkjennelse, i tillegg til enkelte rettigheter – og dermed plikter for andre, forklarte han.

Professoren påpekte at det å medikalisere et ­fenomen fritar ansvar hos enkeltmennesker, som dermed får en medisinsk begrunnelse for sin tilstand. Det kan være bra, men ­uheldig hvis tilstanden krever aktiv deltak­else for å oppnå bedre helse. Pillene blir da en «quick fix». Han filosoferte over om helsevesenet har blitt til et «frelsevesen».

Gevinst for folkehelsen

— Det er gode grunner til å være bekymret for økende medikalisering, og det er viktig å ­diskutere om apotekene bidrar til dette, fremhevet Reidun Kjome, førsteamanuensis ved Senter for farmasi, Universitetet i Bergen.

Hun mente at det er vanskelig å svare «ja» eller «nei» på dette spørsmålet. Hun pekte på at medikalisering ikke nødvendigvis er bare negativt. For den enkelte kan behandling og medisiner føre til et bedre liv.

fagseminar Diakonhjemmet - Reidun Kjome (UiB)
Etisk dilemma: Reidun Kjome (UiB) hevdet at å velge å ikke gi råd om egenomsorg kan bli helt feil og være uetisk i enkelte tilfeller. Foto: Kristin Rosmo

— Jeg stiller likevel spørsmål ved hvorfor apotekene fremmer salg av legemidler med begrenset eller tvilsom nytteverdi, som for eksempel hostesaft, sa Kjome.

Hun tror at det er mulig å gjøre mer for å unngå at apotekene bidrar til medikalisering, for eksempel ved å tilby tjenester som gir en folkehelsegevinst fremfor aktiviteter som bidrar til økt medikalisering.

— Jeg tror både apotekkjedene og helsepersonellet på apoteket hadde vært begeistret for å kunne tilby folkehelsetiltak. Kanskje er det grunnen til at mange apotek nå erstatter begrepet «mersalg» med «omsorgssalg», poengterte hun.

Kjome mente at det å tilby et middel mot for eksempel forstoppelse definitivt kan være medisinsk begrunnet og etisk forsvarlig ­dersom legen har vurdert at pasienten har behov for et legemiddel som har forstoppelse som bivirkning. 

— Å velge å ikke gi råd om egenomsorg i form av et nyttig tilleggsprodukt kan også bli helt feil og være uetisk i enkelte tilfeller, ­presiserte hun.

Finne flere, behandle mer

Gisle Roksund, spesialist i allmenn- og ­samfunnsmedisin og fastlege ved Kloster­hagen legesenter i Skien, er skeptisk til hvordan samfunnets og menneskenes jakt på diagnoser og bruk av medisiner har utviklet seg.

— Vi mennesker har nesten blitt mer opptatt av ikke å dø enn av å leve. Vi leter etter mer som kan diagnostiseres, for eksempel ved hjelp av tester, påpekte han.

Roksund viste også til at screening, der samfunnet kaller inn alle som oppfyller bestemte kriterier til en sjekk for ulike sykdommer, bidrar til at unødvendig mange diagnostiseres.

— Det er blitt et politisk mål å finne og behandle flere. Screening kan skade mer enn det gagner. Forekomsten av ulike sykdoms­tilstander har økt betydelig, uten at dødeligheten nødvendigvis har økt tilsvarende. Utviklingen bidrar til overdiagnostisering, var hans oppfatning.

Spesialisten i allmenn- og samfunns­medisin fastslo at overdiagnostiseringen fører til medikalisering. Han forstår at behandlere ønsker å gjøre en god jobb for pasientene sine, men mener det blir gitt altfor mye «forsikkerhetsskyldmedisin». 

— En rekke normalreaksjoner på ulike livshendelser, og adferd og plager som før var å anse som en naturlig del av liv og variasjon, gir nå grunnlag for sykdomsdiagnoser. En aktiv gutt med «maur i rumpa», eller en gutt som sliter med konsentrasjonsvansker på grunn av vanskelige hjemmeforhold, risikerer å få diagnosen ADHD og medisiner for det, sa Roksund.

Behandler bekymrede friske

Roksund synes at han som lege blir bombardert med systemer, retningslinjer og andre oppgaver som tar all oppmerksomhet fra det som virkelig er viktig. 

— Å ha et langt og tillitsfullt lege-pasient­forhold er viktigere for kvaliteten på legens arbeid enn all verdens prosedyrer. Jeg mener utviklingen gjør at for store ressurser overføres fra reelt syke til bekymrede friske. Det er et stort etisk problem.

Han gir både legemiddelindustrien og ­apotekene en del av skylden for det, og nevnte at utviklingen med stadig nye diagnoser, nye medisiner og bruk av tester og screening er i legemiddelindustriens og apotekenes interesse.

— Utviklingen har skapt nye markeder for legemidler, og jeg er bekymret for at lege­middelindustrien i for stor grad utvikler legemidler som utvider markedet heller enn å utvikle legemidler som er mer effektive både for de reelt syke og samfunnet, sa Roksund.

Bidrar til bedre helse

Ken Tesaker, farmasøyt og direktør forretningsutvikling i Norsk Medisinaldepot (NMD), deltok på seminaret ved Diakonhjemmet Sykehusapotek og er engasjert i spørsmålet om apotekene bidrar til medikalisering.

— Kunder søker helsehjelp på apotek fordi de opplever at de har et problem. Vi bidrar til å løse dette. Enkelte problemer kan oppleves bagatellmessige for noen, men kan være utfordrende for andre, bemerket han.

fagseminar Diakonhjemmet - Ken Tesaker (NMD)
Bedre helse: Ken Tesaker (NMD) tror ikke apotekene bidrar vesentlig til medikalisering. Tvert imot mener han at apotekene bidrar til at befolkningen får bedre helse. Foto: Kristin Rosmo

Han tror ikke apotekene bidrar vesentlig til medikalisering. Han mener tvert imot at apotekene bidrar til at befolkningen får bedre helse. 

— Vi har svært dyktige medarbeidere i våre apotek, og de er bevisste på sin rolle som helsepersonell. De anbefaler reseptfrie legemidler og andre produkter der det er riktig og der de mener dette vil være bra for ­kunden. Apotekene bidrar også til riktig bruk av de legemidlene som legene har forskrevet, påpekte Tesaker.

(Publisert i NFT nr. 1/2018 side 6-7)