Det var deler av budskapet da Prestegard, som har vært topp­leder for ­Sykehus­apotekene HF de siste fem årene, kom til Farmaceutenes ­Tariff­konferanse i mars (se også omtale i NFT nr. 4/2017) for å snakke om fremtidens sykehusfarmasøyt. 

Store kostnader

Den administrerende direktøren innrømte overfor de fremmøtte på konferansen at det i begynnelsen var vanskelig å forstå modellen for helseforetak og regionale helseforetak, og ikke minst hvilken plass sykehusapotekene hadde i forhold til disse og hvem de skulle betjene.

— Vår politiske struktur er delt opp i ­departementer, og det er Helse- og omsorgsdepartementet som håndterer ­spesialisthelsetjenesten. For å håndtere ­spesialisthelsetjenesten har man valgt å dele Norge inn i fire regioner, det vi kaller for ­regionale helseforetak: Midt, Nord, Vest og Sør-Øst, sa Prestegard, som la til at regjeringen egentlig gikk til valg på å knuse nevnte modell.

Hvert regionalt helseforetak deles igjen opp i et gitt antall helseforetak, og i hele spesialisthelsetjenesten i Norge jobber det omtrent 150 000 personer. Helse Sør-Øst alene sysselsetter rundt 80 000 personer. 

— Fra dere kom inn døren her i dag til dere tar lunsj, så har det kostet ­samfunnet omtrent en kvart milliard kroner å drive ­spesialisthelsetjenesten. Det er ganske store summer og store strukturer. 

Helse Sør-Øst, Midt, Nord og Vest har hvert sine sykehusapotekforetak. Hvert av de regionale helseforetakene er delt opp i et visst antall helseforetak, og sykehus­apotekene er ett av dem.­

— Vi har delt opp vårt foretak i 17 apotek. Mange sykehus har ikke sykehusapotek, det er det bare de store som har. De betjener da også de andre sykehusene. Men det er ikke tilfelle i hele Norge, for det er mange private apotek som leverer til sykehus rundt omkring.

Skiller seg fra privatapotek

Prestegard presiserte også at sykehusapotek skiller seg fra privatapotek ved å ha mange flere avdelinger.

— Vi har delt opp alle sykehus­apotekene våre rundt om i landet i fire divisjoner: ­Publikum, som er den kommersielle delen av apoteket, Sykehusekspedisjonen, ­Produk­-
sjon og Tjenester.

Skillet er stort mellom sykehusapotekene med tanke på omsetning.

— Vi har apotek som kanskje omsetter for nærmere en halv milliard kroner i året og har 150 ansatte, men vi har også ­sykehusapotek nede i ti ansatte som omsetter for 40 ­millioner kroner. Det er veldig stor forskjell på stør­relsen på sykehusapotekene. 

Ifølge Prestegard har Sykehus­apotek­ene HF omtrent like mange ­apotekteknikere ansatt som farmasøyter. Disse utgjør hovedvekten av de ansatte, men som følge av ­teknologisk utvikling har flere andre ­yrkesgrupper også blitt viktige i organisasjonen:

— I Sykehusapotekene HF har vi sju ingeniører. Vi har egne automatikere. Vi har også flere som kun jobber med forskning. Så sykehusapotekene omfatter mange andre arbeidsoppgaver enn det rent kommersielle.

Bortsett fra publikumsavdelingen, har ikke Sykehusapotekene HF noe isolert mål om å tjene mest mulig penger, ifølge toppsjefen.

— Vi får oppdrag fra helseministeren, og det er jobben vår! I dokumentet «Oppdrag og bestilling» står jobben som gis til hvert helseforetak. Dette er offisielle dokumenter som ligger på nettet og som alle kan se, ­forklarte Prestegard. 

Pasientsikkerheten i førersetet

For å kunne spå fremtiden for sykehus­farmasien og sykehusfarmasøytene, manet Prestegard til å benytte seg av ­historie­bøkene og lære av historien.

— Hvorfor har staten satt opp egne ­sykehusapotek? Det aller viktigste, og som er gjennomgående i hele ­strategien, er ­pasientsikkerhet. Hvis dere leser ­oppdrags­brevet vårt, så finner dere bare én setning som omtaler økonomiske mål. Man har altså ikke sykehusapotekene for å ­maksimere overskudd. Det er ikke vår misjon. Vi er der for å dekke opp under pasient­sikkerhet samt sikre god ­sykehusøkonomi. Ikke god sykehus­apotekøkonomi, men god ­sykehusøkonomi. Vi skal hjelpe sykehusene til å ha god drift, understrekte han. 

For å nå sine målsettinger som et samlet helseforetak har Sykehusapotekene HF satt seg fire innsatsområder som de tror ligger under fremtidsbegrepet.

— For det første skal vi være der i hele pasientforløpet. Vi skal være der og treffe pasientene fra de kommer inn døren til de går ut. Vi skal treffe pasientene i pysjen på post, og vi skal treffe dem i hatt og frakk i ­publikumsavdelingen vår.

Sykehusapotekene HF har nå flere ­kliniske farmasøyter som jobber i akutt­mottakene, og da møter pasientene ­farmasøytene allerede der. 

— Dette er ganske vanlig i andre land. Hvis du treffer en medisiner som har vært kliniker i USA, så går de sjelden en runde på sykehuset uten å ha en farmasøyt tett bak seg. Dette gjøres også andre steder, så vi begynner for fullt å ta til oss ­impulser fra andre land. I Norge i dag finnes det omtrent hundre kliniske ­farmasøyter som jobber ute i sykehusene. Så det å være ute i ­klinikken blant det medisinske personalet er et ­innsatsområde for oss. 

Kunnskap og kompetanse er også et ­viktig satsingsområde, ifølge Prestegard.

— Hvis noen på sykehuset ­tenker på legemidler, så skal de tenke på sykehusapotekene. 

Teknologisk fremtid

Sist, men ikke minst mener Prestegard at de to bokstavene IT vil være sentrale i fremtidsfarmasien.

— Der ligger sykehusene i Norge langt bak, og Norge er en teknologisk sinke i den forstand. Det er lett å skylde på sykehusene i dag for at de ikke klarer å samordne og ha samme system. Men det er jo noe historikk her. Frem til 2002 var det ikke noe som het helseforetak. Da var sykehusapotekene og sykehusene eid av fylkeskommunen. Derfor har man et utall av systemer, og det tar lang tid å bygge disse sammen. Så man kan så klart skylde litt på dagens helseforetak, men det er en historikk som må tas hensyn til, sa Prestegard, som kom med en kort digresjon for underholdningens skyld:

— Jeg er nå så gammel at jeg jobbet på apotek i 1975, og da var apotekeren jeg ­jobbet for langt fremme teknologisk sett. Han hadde kjøpt inn en stor IBM-­skrivemaskin, og det valfartet folk fra hele landet for å se. For maskinen hadde en knapp man kunne trykke på, og da kom det tre like ­etiketter opp. Og alle sto og måpte og lurte på hvor det skulle gå, sa han til latter fra salen.

I forbindelse med praten om fremtiden, passet Prestegard også på å vise frem at fremtiden faktisk allerede er her.

— Dette er et bilde av en maskin som produserer cytostatikakurer helt av seg selv. Det er den første i Norge, og står på ­Radiumhospitalet. Her jobber både ­teknikere, farmasøyter, ingeniører og ­automatikere som holder disse maskinene i gang. Maskinen blir koblet mot klinikernes forskrivingssystemer, og ut kommer det som må lages. Dette er ikke lenger fremtiden, for dette fungerer på Radiumhospitalet i dag. Dette er områder der vi må være våkne og følge med på. 

— Mye man ikke ser

Det viktigste for sykehusfarmasien er å betjene sykehuset, og Sykehusapotekene HFs administrerende direktør påpekte hvor mye av sykehusapotekene som kundene i publikumsavdelingen aldri får se.

— Publikumsavdelingen på ­Rikshospitalet, som folk flest får sett, er bare 200 ­kvadratmeter. Men vi leier 2200 ­kvadrat­meter på Rikshospitalet. Så de fleste ­steder har veldig mye mer enn bare den ­publikumsavdelingen. Og det er den delen som er det absolutt viktigste for våre eiere. Det er der sykehusfarmasien vinner ­slaget. Men publikumsavdeling må vi ha for å få ­apotekkonsesjon, men for eierne våre er det bare en service til utskrivningsklare pasienter.

Forskningen er også et område som ­skiller sykehusfarmasien fra annen farmasi.

— I Helse Sør-Øst har man et mål om at fem prosent av alle som havner på ­sykehus, skal være med i klinisk forskning. Vi ­snakker titusener av pasienter. Det er et spennende område, og vi har egne ansatte som kun ­jobber med dette. 

Som nevnt tidligere vil Sykehusapotekene HF i fremtiden satse tungt på å øke antallet kliniske farmasøyter i sykehusene.

— For mange er sykehusfarmasøyten noen de bestiller varer hos, for så å få de opp til posten og så surre videre med sitt. Men ­kliniske farmasøyter som jobber ute med andre klinikere er nok det området som kommer til å vokse sterkest i fremtiden.

I dag selger Sykehusapotekene HF ­kliniske farmasøyter til ­sykehusene, og ­helseforetakene kan dermed velge om de vil ha inn ekstra årsverk med leger eller ­farmasøyter. I Helse Midt- og Nord rammefinansieres dette av de regionale helseforetakene.

Sykehusfremtiden

Ved hjelp av et bilde av det nye ­Sykehuset Østfold på Kalnes, viste Prestegard til hva som kommer til å bli den nye sykehusfremtiden.

— Sånn kommer alle sykehusene i ­fremtiden til å se ut. Man skal nå ha ­gjenbruk av det man investerer i ­spesialisthelsetjenesten. Det ­koster enormt mye å bygge et ­sykehus. Man vil ­gjenbruke den ­erfaringen man har fra ­Kalnes, og nå skal det bygges et nytt ­sykehus i ­Drammen som bygger på det samme ­konseptet som ­Kalnes. Det skal også bygges nytt sykehus i Møre og Romsdal og ­Stavanger. Det vil ta litt tid, men når man bygger nye ­sykehus i Norge, tenker man infrastruktur i forhold til 140 år frem i tid. Det betyr ikke at bygningen står i 140 år, men man prøver å bygge et bilde av fremtiden i 140 år.

Det er ikke bare den fysiske ­oppbyggingen av sykehuset som man håper å gjenta i ­fremtidige byggeprosjekt. Den papirløse ­kommunikasjonen er minst like viktig.

— Sykehuset Østfold på Kalnes har i utgangspunktet to ­butikker som har ­papirer. Det er Narvesen-kiosken og ­apoteket. Ellers finnes det ikke ett papir på det ­sykehuset. Det høres kanskje ganske sårbart ut, men dette er fremtiden. Her kjører de ­lukket ­legemiddelsløyfe, og man sjekker inn ­digitalt på slike maskiner som man gjør når man skal fly fra Gardermoen. Der får man en strekkode rundt håndleddet, og man har kommet dit man ønsker at alle ­sykehusene i Helse ­Sør-Øst skal være om fem år: Man skal sikre identifikasjon ­mellom pasienter. Man skanner ­legemiddelet opp mot ­elektronisk kurve og man ­skanner ­pasienten, og hvis det begynner å ule på en av disse, så vet man at noe er feil. Enten feil pasient eller noe annet feil. Nå skal dette innføres på Oslo universitets­sykehus og Ahus, etter at de har fått på plass ­elektronisk kurve. Dette er fremtiden, og det har ­kommet for å bli. Kulerammen og ­skrivemaskinen er døde. 

På Sykehuset Østfold på Kalnes skal ikke sykepleiere drive med annet enn sykepleie. Det samme prinsippet skal gjelde for ­sykehusfarmasøytene og sykehusapotekene.

— Ledelsen for sykehuset uttalte at ­sykehusapotekene kunne legemidler best, så vi skulle ta fullt ansvar for legemidler. Ingen andre skal røre det. Det er noe ­lovverk som gjør dette litt krevende, men tanken er i alle fall sådd, og sykehus­direktører rundt omkring nikker til forslaget.

Kan få nye arbeidsoppgaver

Ifølge Prestegard betyr det at farmasøytene om noen år kan måtte være forberedt på å gjennomføre medisineringen av pasienter helt ut.

— Dette ønsker sykehusene. Det er ­spennende, og det betyr jo at medisinrommet må bli en del av apoteket. Og da er det ­Statens legemiddelverk som er ­tilsynsmyndighet, og ikke Helsetilsynet. Dette er tanker som er sådd, og det er den veien man ønsker å gå. Det er fremtiden, og da kommer de kliniske farmasøytene, våre spydspisser, til sin rett. Men i sykehus gis det ikke bare ­lege­midler mellom klokken 8 og 16, og myndighetene har et uttalt mål å strekke ut utnyttelsen av sykehusene, for det koster mye å bruke sykehusene.

Så hva er fremtidens sykehusfarmasøyt?

— Dere kjenner nok begrepet plug-in hybrid: Det er en bil som har bensinmotor, men som også går på strøm og kan ­plugges i stikkontakten. Jeg tror sykehusfarmasøytene i fremtiden må kunne farmasien til finger­spissene, men de må også kunne gjøre noe mer. Og antakelig ligger det i en blanding av teknologi og ­administrasjon av legemidler i det, avsluttet Prestegard.

(Publisert i NFT nr. 5/2017 side 11-13)