F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Farmasøyter ønsker innsyn

Farmasøyter ønsker innsyn

Illustrasjonsfoto: Flickr.com

Tjenstlig behov avgjør hvem som skal ha tilgang til kjernejournal. Farmasøyter fra ulike hold mener de kan ha behov for tilgang når de skal yte helsehjelp, men har litt ulike oppfatninger om kjernejournalens betydning for å kunne følge opp legemiddelbruk.

I denne første fasen av utprøvingen er det kun fastleger og helsepersonell innen akuttmedisin som har tilgang til ­kjerne­journalen, foruten pasienten selv. I neste fase vil nærmere definert ­helsepersonell ved sykehus, sykehjem, hjemmetjeneste og avtalespesialister få tilgang. Annet helsepersonell vil kunne få tilgang en gang i perioden 2016–2020, avhengig av ­resultatene fra utprøvingen og hvor raskt implementeringen går.
— Det som er avgjørende for om man får tilgang, er tjenstlig behov, understreker Anne-Lise Härter i Helsedirektoratet.
Arbeidet med å utvikle kjernejournal ­foregår parallelt med utprøvingen, og ny funksjonalitet kommer underveis.
— Vi får innspill fra pasienter, ­helse­tjenesten og alle typer helsepersonell gjennom ulike referansegrupper. I disse sitter også representanter for farmasøyter, forteller hun.

Vil følge opp legemiddelbruk

Tore Reinholdt, seniorrådgiver farmasi og Terje Wistner, direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen representerer primær- og sykehus­apotekenes interesser i referansegruppen for helsepersonell.
— Vi jobber nå med å definere hvilke deler av kjernejournalen apotek­farmasøyter har behov for å ha innsyn i. Vi ønsker først og fremst å sikre tilgang til ­nødvendig ­informasjon for å kunne følge opp ­legemiddelbruk og gjennomføre ­legemiddelsamtaler på en tilfredsstillende måte, forklarer Wistner.
— Kjernejournalen representerer i så måte nye muligheter, i og med at data fra Reseptformidleren blir overført til ­kjernejournal ved ekspedering fra apotek. Kjernejournalen samler ekspedisjonsdata fra alle apotek og lagrer disse i tre år, mens dataene slettes fra Reseptformidleren kort tid etter utlevering, påpeker han.

Journalføring av helsehjelp

I forslaget om ny pasientjournallov ligger en journalføringsplikt for apotek, der all ­helsehjelp i apotek skal dokumenteres. Apotekforeningen støtter denne ­utviklingen fullt ut.
— Vi ønsker med andre ord både å få ­tilgang til og å dele nødvendig informasjon, slik at både apotekfarmasøyter og annet helsepersonell får de beste forutsetninger for å kunne yte god helsehjelp, forklarer Reinholdt.

Kan ha behov for tilgang

Klinisk farmasøyt og ph.d.-student Janne Kutschera Sund representerer Helse ­Midt-Norge i Helsedirektoratets ­referansegruppe for helsetjenesten. Referansegruppen har siden prosjektstart blant annet jobbet med spørsmål som ­hvilket innhold kjernejournalen skal ha, hvor lenge dataene skal ligge der og på hvilket grunnlag ulikt helsepersonell skal ha tilgang.
— Hele poenget med kjernejournalen er bedre pasientsikkerhet og økt kvalitet i behandlingen. Derfor kan farmasøyter ha behov for tilgang, mener hun.

Begrense oppslag

— Jeg tenker at en slik tilgang er mest ­aktuelt for farmasøyter som jobber klinisk, i tett samarbeid med lege og pasient, ­forklarer Kutschera Sund.
Hun er usikker på hvor ofte det er ­nødvendig at farmasøyter i primærapotek og sykehusfarmasøyter i publikumsavdelinger har behov for tilgang.
— En oppdatert oversikt over pasientens totale legemiddelbruk er et svært viktig ­verktøy for farmasøyten, men denne listen vil i mange tilfeller kunne skaffes på andre måter enn via kjernejournal. Kjernejournalen inneholder mange andre opplysninger enn pasientens legemiddelliste, og det er viktig å begrense antall oppslag, poengterer hun.
— Det vil alltid være en avveining mellom ­helsepersonells behov for å få opplysninger og hensynet til pasientens personvern. Også farmasøyter må derfor ha stort fokus på når kjernejournalen skal brukes, og ikke minst ha et system som kan dokumentere hvorfor man har gått inn i den, presiserer den erfarne, kliniske farmasøyten.

Råderett for pasienten selv

— Fullstendig legemiddelliste og historikk over legemidlene til den enkelte pasient er viktige forutsetninger for å kunne gi god og tilpasset legemiddelinformasjon, sier Tove Ytterbø, leder i Norges Farmaceutiske Forening.
— Kjernejournal kan være et slikt ­verktøy. Farmasøyter som har pasientkontakt i ­apotek eller jobber klinisk behøver disse opplysningene, påpeker hun.
— Tilgang til alle opplysninger i ­kjernejournalen er ikke nødvendig, men dersom det ikke er mulig å selektere ­opplysningene, bør pasientene selv ha råderett over hvem de ønsker å dele den med, mener Ytterbø.

(Publiser i NFT nr. 4/2014 side 35.)


Kristin Rosmo

Les flere av mine artikler.

Kristin Rosmo er frilansjournalist og utdannet farmasøyt.