Konferansen ble åpnet av vararordfører i Tromsø kommune Jarle Aarbakke, som er en høyt profilert person. Han er utdannet lege og har blant annet vært rektor for Universitetet i Tromsø fra 2002 til 2013. Aarbakke sørget for at deltakerne fikk en varm velkomst.

«Den nye pasientrollen – betydning for pasient­sikkerheten» var et populært tema, med 430 deltakere som ville oppdatere seg på pasientsikkerhet. Konferansen var lagt opp med en blanding av ­f­oredrag i ­plenum og ­parallelle sesjoner begge dager. Det ble også kåret vinner av Forbedrings­prisen 2016. Her følger noen ­smakebiter fra årets Pasientsikkerhetskonferanse: 

Forandringsfabrikken PsykiskhelseProffene

Konferansen hadde flere innlegg som belyste temaet fra pasientene og brukernes side. Forandringsfabrikken ved Psyksisk­helseProffene imponerte veldig med sine flotte og flinke ungdomsrepresentanter. Ideen bak Forandringsfabrikken er at det er barn og unge som er i hjelpesystemene i dag som er «proffer». Proffene har en unik kunnskap og erfaring, og det er derfor klokt å bruke dem som rådgivere. 

Deres budskap var at man må se på pasientene som reelle samarbeidspartnere og behandle pasientene deretter. Man bør alltid spørre barn om det er greit å snakke med foreldrene, også små barn. Verdiene som man bør jobbe etter er åpenhet, medbestemmelse, ydmykhet og kjærlighet. Disse verdiene går igjen i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Det handler om å behandle pasientene slik man vil bli behandlet selv og dermed bidra til et godt utgangspunkt for videre samarbeid. 

Fylkeslege Helga Arianson fortalte i sitt innlegg under dag to hvordan hun ­konkret hadde brukt Proffene i sitt arbeid i ­granskningsrapporten om «Glassjenta Ida». «Ida» er nå 18 år og sitter i fengsel. Hun har hatt et langt liv under barnevernets omsorg, og det har vært fattet 104 vedtak i saken. Rapporten som er skrevet i ­samarbeid ­mellom de tre involverte fylkesmennene oppsummerer at «Ida», forsiktig sagt, langt ifra har fått god nok hjelp av barnevernet. Arianson beskrev ulike tiltak som Proffene ­anbefalte. Tiltakene var utradisjonelle med tanke på hvordan man jobber i det offentlige, men var virkningsfulle. Arianson var helt klar på at noe måtte gjøres og det måtte gjøres på en annen måte enn det de hadde prøvd tidligere. 

Forbedringsprisen 2016

Forbedringsprisen ble delt ut under den første dagen. Det var en fagjury og en ­«folkejury». Folkejuryen bestod av ­kon­fer-
anse­deltakerne. Prisen er på ­50 000 kr og deles ut som et samarbeid mellom Norsk Pasientskadeerstatning, Helse Nord og Helsedirektoratet. Det var fem ­kandidater i finaleheatet. Vinner­prosjektet ble Helse Nord-­Trøndelag med «Stopp Sepsis ­Sykepleier». Fag- og forskningssykepleier Lise Tuset Gustad, Medisinsk klinikk ­Levanger, ­presenterte forbedringsarbeidet «Stopp Sepsis Sykepleier». I dette forskningsprosjektet er det blant annet ­dokumentert at et målrettet og strukturert arbeid for å forebygge blodforgiftning hvert år reduserer dødelighet for ­pasienter ­tilsvarende 17 menneskeliv i Nord-Trøndelag. 

Et lite innblikk i en ­flyktnings hverdag

Psykologspesialist Irene ­Marstrøm ga ­deltakerne et innblikk i hva man bør tenke på når man har ­pasienter som er flyktninger. Det vil ofte være behov for bruk av tolk. Skal tolk brukes, må man vurdere en del faktorer: 

  • Er tolken fra en annen folkegruppe enn pasienten og har denne folkegruppen vært undertrykker?
  • Er tolken mann og pasienten en kvinne som har vært utsatt for seksuelle overgrep?
  • Har pasienten blitt utsatt for tortur av helsepersonell?

Det er ikke et ukjent fenomen at helse­personell kan delta eller settes i forbindelse med utføring av tortur. Dette kan bidra til at pasienten ikke vil prate med helsepersonell eller sier minst mulig. 

Med andre ord er det viktig å kjenne til pasientens tidligere erfaring og livssituasjon! 

(Publisert i NFT nr. 10/2016 side 14)