Forsket seg til utmerkelse

Det er en sprudlende glad farmasøyt NFT møter på kontoret til ­professor og forsker Hedvig Nordeng på ­Farmasøytisk institutt i Oslo denne dagen. Det har i skrivende stund gått under et døgn siden Nordeng ble hedret som Årets ­farmasøyt under markeringen av Verdens farmasøytdag (se side 16).

— Hva tenkte du da du ble oppringt i sommer og fikk denne beskjeden?

— Det å bli sett og anerkjent av sine egne for den jobben man gjør føles ­spesielt, og er en kjempefin motivasjon til å jobbe videre, forteller farmasøyten, som kun fikk lov til å fortelle nyheten til mannen sin før utdelingen av prisen.

— Jeg har hatt kjempelyst til å fortelle kollegene mine om det, men det kunne jeg ikke. Og jeg hadde kjempelyst til at flere av kollegene mine skulle vært der i går, men jeg kunne ikke si at det kom til å skje noe. 

Ble grepet av forskningen

Nordeng har arbeidet som forsker hele sin ­farmasøytkarriere, og det var et tidlig forskningsprosjekt på mor og barn som har gjort dette til hennes nisje gjennom karrieren.

— Rett etter at jeg var ferdig med ­mastergraden min, begynte jeg å jobbe som forskningsassistent og deretter ­stipendiat på Institutt for farmakoterapi. Der fikk jeg være med på å følge fem nyfødte unger på Oslo universitetssykehus og Aker sykehus. Mødrene hadde brukt ­antidepressiva tett opp mot fødsel, og det var noe med disse ungene som vi ikke klarte å sette fingeren på. De var urolige, hadde problemer med å puste og med å die. Vi var kjemperedde for at det skulle være på grunn av medisiner.

Det skjedde mye under denne perioden, og for Nordeng ble det en veldig sterk ­opplevelse da en av mødrene fikk et svært alvorlig tilbakefall.

— Og det jeg skjønte da var hvor uhyre viktig det var at også disse kvinnene skulle få riktig legemiddelbehandling. Det å få ­riktig medisinbruk kan bety ­forskjellen ­mellom liv og død i de mest alvorlige ­tilfellene. Og ­riktig betyr ikke nødvendigvis lavere doser, for noen legemidler må man ­faktisk øke dosen i svangerskapet på grunn av økt distribusjonsvolum og ­nedbrytning ved ­graviditet. Mange ­sykdommer er også så alvorlige at det ikke er noe alternativ å unnlate å ­medisinere. Det har vært et gjennomgående ­budskap for meg i min forskning – ­Hvilken risiko tar vi ved å ­unnlate å behandle? Men da er vi også nødt til å vite hvilke legemidler som er de beste og tryggeste.

For forskeren var det aldri vanskelig å finne noe nytt å arbeide med innenfor ­hennes nisje, som har vært legemiddelbruk hos barn, gravide og ammende.

— Den store mor og barn-undersøk­elsen ved Folkehelseinstituttet, en ­kjempestudie med over 100 000 gravide, ga oss plutselig tilgang på data som vi ikke hadde hatt før. Så ble Reseptregisteret opprettet i 2004, noe som igjen ga oss nye muligheter til å koble data. Det har skjedd enormt mye på de siste ti årene. Det har alltid vært nye muligheter som har åpnet seg, og jo mer man vet, jo mer vet man også om hva man ikke vet.

Med enorme mengder data å ­analysere, fremhever Nordeng dyktige studenter og kolleger som hun samarbeider med.

— Derfor er det også veldig givende å kunne veilede masterstudenter og ­stipendiater i tverrfaglige team, for ­eksempel i samarbeid med mate­matikere eller forskere innen bioinformatikk,­ ­forteller farmasøyten.

Engasjert på flere arenaer

Det er ikke bare innsatsen for mor og barn som sikret Nordeng den gjeve prisen. ­Farmasøyten har også vært en pådriver for å få til en ­ordning med fagredaktører som sikrer at gode ­fagfellevurderte artikler kan stå på trykk i NFT. Hun har vært fagredaktør siden starten av ­ordningen i 2008.

— Når vi publiserer original forskning, blir vi målt på internasjonal nedslagskraft, og målet vårt er å være ledende ­internasjonalt innen vår nisje. Men vi har også et nasjonalt ansvar. Og når det ­gjelder Norsk Farmaceutisk Tidsskrift så går det på det ­nasjonale ansvaret. Vi har et ansvar for å nå ut med kunnskap til våre egne. Og da er NFT en god kanal for å nå ut til veldig mange ­f­­armasøyter. Derfor har jeg ­syntes ­arbeidet som fagredaktør i NFT er viktig. På samme måte synes jeg ­sam­arbeidet med Apokus om e-lærings­kurs for ­apotekene er kjempeviktig.

Nordeng har dessuten vært delaktig i ­forarbeidet som førte til at informasjonstjenesten for gravide og ammende kom på bena.

— Men det var Gro Cecilie Havnen i RELIS som skal ha æren for årelang og utrettelig arbeid mot målet om en ­­­nasjonal legemiddelinformasjonstjeneste for ­gra­vide og ammende. Nylig åpnet RELIS en ­telefontjeneste som en del av «Trygg Mammamedisin», som jeg tror vil være til stor nytte for allmennheten.

Farmasøyten sjonglerer alltid nye ­prosjekter, og i tiden som kommer ønsker forskeren å jobbe med spesielt to ­spennende områder.

— Det ene går på farmasøytens rolle i svangerskapsomsorgen. Vi ønsker å starte en studie hvor vi ser på om det å få en ­farmasøytsamtale tidlig i ­svangerskapet kan redusere syke­fravær og gi bedre ­livskvalitet. Det andre er ­satsingen på ­livsvitenskap ved ­universitetet. Jeg håper å samle flere forskere som ønsker å jobbe med ­problemstillinger rundt genetisk ­sårbarhet for nevrotoksisitet av legemidler i mors liv. Disse to prosjektene kommer jeg til å bruke mye tid på til høsten, sier Nordeng, og ­legger lattermildt til:

— Jeg blir nok ikke arbeidsledig med det første!

(Publisert i NFT nr. 10/2016 side 20-21)