Fastlege Hallvard Dvergsdal ved ­Byåsen legesenter i Trondheim har hatt en aktiv rolle i utprøvingen av kjernejournal i Trondheim. Han har deltatt i en brukergruppe i regi av Helse­direktoratet, og har aktivt ­kommet med innspill til ­forbedringer av systemet.
­— Det har vært fint å få være med på å utvikle kjernejournal, og nå når vi er godt i gang her i Trondheim er det tilfredsstillende å se hvor viktig denne satsingen er, mener han.

Kritisk informasjon

Tidlige brukere av kjernejournal har ­beregnet at anslagsvis 1–2 prosent av befolkningen har alvorlige lidelser som bør ligge i et slikt ­system. Kritisk informasjon kan for ­eksempel være ­opplysninger om ­straksallergier, blødersykdom eller ­kunstig hjerteklaff. Steinar Lingås er en av ­Dvergsdals pasienter med kritisk ­informasjon registrert i kjernejournalen.
— Jeg var visst landets første ­pasient med kjernejournal. Kanskje gjorde den ­kunstige hjerteklaffen min meg til en ­relevant pasient å teste kjernejournalen på, og jeg stilte med glede som «pilotpasient», forteller Lingås.
Historien om hjerteklaffen som måtte ­byttes ut er et eget kapittel, men Lingås lever et ­akkurat like aktivt liv som før, med full jobb, daglige turer i bymarka, reiser, sosiale ­aktiviteter og frivillig arbeid. Han har nå brukt kjernejournalen i et halvt års tid.
— På grunn av hjerteklaffen må jeg bruke blodfortynnende, og skulle jeg havne i en ­situasjon der jeg ikke kan gjøre rede for meg, er det veldig betryggende at ­helsepersonell kan finne disse ­opplysningene samt informasjon om hvem som er min fastlege, påpeker han.
Selv har han supplert med opplysninger om nærmeste pårørende og informasjon om at han er organdonor.
— Hjertet mitt er tross alt sterkt og godt, og klaffen er det nok lengre garantitid på enn selve hjertet, fleiper pilotbrukeren.

Digital helseamulett med potensial

Fastlege Dvergsdal deltar også i ­kommunens legevaktturnus, og ­presiserer hvor viktig ­informasjon om utleverte legemidler og kritisk informasjon er i en akuttsituasjon.
— I slike situasjoner blir kjernejournalen som en digital helseamulett, forklarer han.
Kjernejournal-systemet er fortsatt ikke helt ­perfekt, og som pilotbruker har ­Lingås ­merket seg et par ting som med fordel kunne vært bedre.
— Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å logge meg på med BankID på mobilen ­istedenfor med kodebrikke. Det er ­dessuten synd at kjernejournalen er begrenset til Norge, for jeg reiser ofte utenlands. Da tar jeg med en utskrift, men jeg savner å kunne skrive den ut på engelsk, reflekterer landets kanskje mest erfarne kjernejournalbruker.

Tryggere helsehjelp

— Det er avgjørende for suksessen til ­kjernejournal at fastleger registrerer kritiske opplysninger. Uten disse opplysningene blir kjernejournalen lite verdt, poengterer Dvergsdal.
Hans erfaring er at det er enkelt å ­registrere opplysninger i kjernejournalen, og han har en oppfatning om at de legene i Trondheim som har deltatt i utprøvingen ikke mener de bruker mye tid på dette. Som fastlege synes Dvergsdal at kjernejournalen gir han en ­forbedret mulighet for informasjon om utleverte legemidler.
— Dette er noe jeg har stor nytte av, og som jeg benytter meg av ukentlig. Jeg mener at også farmasøyter bør kunne få innsyn i ­kjernejournalen når de skal yte ­helsehjelp. Vi må huske pasienten midt oppi all ­teknologien; økt pasient­sikkerhet må ligge til grunn for alt vi gjør, minner ­Dvergsdal om.

(Publisert i NFT nr. 4/2014 side 34.)