— Hva slags beredskap har vi egentlig?

I mai 2015 bryter det ut en brann i et bilopphuggeri i Melhus. Tre hardt brannskadde personer blir sendt til St. Olavs Hospital. 

— I etterkant av hendelsen hadde man en evaluering, der vi fra sykehusapoteket fikk være med. Hva hadde man tilgjengelig av antidoter? Hva trengte man? skisserte ­sykehusfarmasøyt Helge Ovesen.

Ville kartlegge beredskapen

Foran en fullsatt forsamling på Norske ­Sykehusfarmasøyters Forenings kursdag fortalte han om kartleggingsarbeidet av akutt­beredskap nasjonalt og regionalt som ble satt i gang etter brannen for to år siden.

— Brannen førte til en overordnet ­diskusjon om hvilken beredskap vi faktisk har på St. Olavs Hospital, ved sykehus­apoteket og i kommunene som samarbeider med sykehuset.

Sykehusapoteket i Trondheim var ­involvert i prosjektet gjennom Fagråd for helse­beredskap og akuttmedisinsk kjede, der St. Olavs Hospital, kommunene som samarbeider med sykehuset og Fylkesmannen diskuterer akuttberedskap. Svaret kommunene ga om sin legemiddelberedskap i den sammenheng bekymret Ovesen. 

— Fra kommunenes ståsted var lege­middelberedskapen godt ivaretatt, for de hadde apotek i sine kommuner, og ­apotekene hadde jo leveringsplikt. Og da er alt løst, sa Ovesen til latter fra salen. 

Det viser seg nemlig at apotekene ikke er pålagt å føre beredskapsplaner etter helseberedskapsloven.

— Og det er viktig å tenke på for kommunene som tenker at deres apotek kan fikse alt. Apotekene har fortsatt leveringsplikt på forhandlingspliktige varer, men vi vet jo at dersom det er tomt hos grossisten, så får ikke apoteket levert. Dette tror jeg var litt overraskende for kommunene, forklarte farmasøyten. 

Mye var på stell

Det ble den gangen satt ned en arbeidsgruppe som skulle sikre kommunene ­tilknytning til en felles avtale med sykehusapoteket og sykehuset for drift og beredskap knyttet til lagerhold. I beredskapsplanene til Helse Midt-Norge står det at sykehusapotekene i regionen har ansvaret for legemiddel­beredskap, og at de i samarbeid med helseforetakene skal ha utarbeidet en liste over legemidler og antidoter som skal beredskapssikres i de ulike helseforetakene. 

— Det står også et eget punkt for væske, der man gjennom innkjøpsavtale og lagerhold i sykehusene har en ganske god beredskap fra før. Det finnes dessuten et eget anti­dot­lager på hvert sykehus i Helse Midt-Norge, som i stor grad følger anbefalingene fra Gift­informasjonen. Så der har vi god kontroll.

Det er videre laget egne lister for legemidler som skal beredskapssikres ved sykehusene. 

— Den er delt i to: Det er en liste for legemidler som skal beredskapssikres for to måneders normalforbruk, og man har i tillegg en annen liste med legemidler som har litt lavere beredskapssikring, da med en måneds lager. Dette er for at sykehusapotekene skal sikre forsyningen til sykehusene, påpekte Ovesen.

Vurderte ulike ulykkesscenario

Farmasøyten fortalte at det også ble ­vurdert hvilke akuttscenario kommunene og ­helseforetakene må være forberedt på, og i hvilken grad de trenger spesiell legemiddel­beredskap for de ulike scenarioene. ­Vurderingene ble gjort med grunnlag i blant annet det nasjonale risikobildet, som er ­utarbeidet av Direktoratet for samfunns­sikkerhet og beredskap (DSB), i tillegg til risiko- og ­sårbarhetsanalysen ROS ­Trøndelag, som sier mer om det lokale ­trusselbildet med hensyn til industri, tunneler, veier og infrastruktur i Midt-Norge. 

— Sykehusene og kommunene er ganske enige i at det verste de ser for seg er store ­bilulykker og tunnelbranner. Men vil slike ­hendelser utløse et stort behov for lege­midler i kommunene? De mest alvorlige skadde pasientene vil uansett havne på sykehus, og kommunene har i realiteten en liten rolle i behandlingen av pasientene. Men målet har vært å komme frem til et mengdeforhold for antall type pasienter og for hvilke typer ulykker som kan skje. Vi har også sett på kjemiske og biologiske hend­elser, samt brann- og ­frostskader. Så langt ser behovet for lege­midler til den kommunale akuttberedskapen ikke ut til å være veldig stort. 

Ovesen oppsummerte beredskapen slik:

— Ansvaret for å sikre forsyning av legemidler har man til en viss grad definert i planverket for sykehusene og sykehusapotekene, men det eksisterer ikke noen egne beredskapsplaner som omhandler legemidler for kommunene. Apotekene ute i kommunene har heller ikke noe plikt til å ha egne beredskapsplaner. Det finnes i tillegg nasjonal beredskaps­sikring for en del viktige legemidler. Vi har et ­nasjonalt beredskapslager på antivirale legemidler, og vi har nasjonalt beredskap i forhold til vaksineforsyning. 

Etter at diskusjonen rundt legemiddel­beredskap startet i 2015, har Beredskapsutvalget for Helse Midt-Norge satt i gang et arbeid med en fullstendig gjennomgang av alt planverk som allerede eksisterer for ­lege­middelberedskap i Midt-Norge. 

— Listene for beredskap i én og to måneder som jeg viste til i stad, omhandler ikke mange av legemidlene som det faktisk er behov for, og må også revideres. Men så langt ser det ut som om vi er rustet for å håndtere ­ganske mange hendelser dersom lagrene på ­sykehusene er fylt opp. 

(Publisert i NFT nr. 4/2017 side 12-13)