F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Kartlegging av apotektjenester: — Viktig dokumentasjon av jobben som gjøres

Illustrasjons kundemøte i apotek

Studie: Apotekforeningens seneste forskningsprosjekt har kartlagt hvilke tilleggs­tjenester apotek­ansatte tilbyr i sin arbeidshverdag. Her ser vi farmasøyt (t.h.) ­og apotektekniker i et kundemøte på Ditt Apotek Stortingsgata i Oslo. (Illustrasjonsfoto: Lars Brock Nilsen)

Apotekforeningen har i samarbeid med Apokus for første gang gjennomført en studie der man har kartlagt innholdet i og omfanget av apotektjenester. — Dette synliggjør grunn­laget for bevisst bruk av ­apotek, sier fagdirektøren.

— Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan apotekene ­tilfører ­samfunnet og den enkelte kunde en ­merverdi utover selve reseptekspedisjon, sier fagdirektør i Apotekforeningen Per ­Kristian Faksvåg. 

— Sterkt behov for dokumentasjon

Han presenterte i februar resultatene fra studien «Kartlegging av apotek­tjenester» sammen med seniorrådgiver og ­medforfatter av studien Janne Smedberg, og gikk gjennom funnene fra intervensjoner, veiledninger og informasjon som ble gitt av både farmasøyter og apotekteknikere på 42 ­apotek i april 2016.

— Siden jeg begynte i denne bransjen for mange år siden, har det vært et sterkt behov fra flere kanter for dokumentering av det ­viktige arbeidet som gjøres i ­apotek. De ansatte gjør en viktig oppgav­e, og det vet vi, men nå må vi også få alle de andre til å forstå det, sier Faksvåg, som påpeker at studien ikke har kartlagt selve reseptekspedisjonen.

— I denne studien har vi sett på alt som skjer i tillegg, som kundene ikke nød­vendigvis vet noe om der og da, men som hver dag skjer i apotekene.

Smedberg understreker at hun som ­forsker er storfornøyd med at de kan ­fremvise resultatene fra studien under ett år etter at den ble gjennomført.

— Med en slik større studie innenfor ­akademia er det ofte vanlig å publisere resultatene først tre til fire år etter, så vi kan virkelig si at det vi presenterer har skjedd nå.

Drøyt 40 apotek stilte opp, noe ­Smedberg beskriver som et stort og representativt utvalg. Nærmere 80 prosent av de som rapporterte resultater i studien var farmasøyter, og forskeren mener det er et resultat av designet på studien.

— Man oppdager alltid i etterkant at man har gjort noe i en studie som ­begrenser den, og i denne forbindelse skulle vi ­kanskje ønske at de som rapporterte var mer ­tilfeldig. Fordelingen av rapportering ­mellom yrkesgruppene oppsto i all ­hovedsak på grunn av måten studien var lagt opp, ­forklarer Smedberg. 

Umiddelbar registrering

Studien ble gjennomført blant ansatte både i resepturen og i selvvalget. I førstnevnte undersøkelse skulle det rapporteres fra minimum to dagsverk per apotek per dag, og minst ett av disse dagsverkene måtte være en farmasøyt. Alle ansatte i de ­gjeldende apotekene deltok i studieperioden som varte i fire uker. Selv om alle ekspedisjoner skulle rapporteres, ble det gjort unntak som ved for eksempel veterinær- og skipsmedisin. Et elektronisk rapporteringsskjema med avkryssingsspørsmål ble fylt ut direkte etter hver ekspedisjon.

Hanne Smedberg og Per Kristian Faksvåg, Apotekforeningen
Glad for kartlegging: Seniorrådgiver Janne Smedberg og fagdirektør Per Kristian Faksvåg ser på kartleggingen av apotektjenester som et bevis på den viktige jobben apotekansatte gjør hver dag. Foto: Lars Brock Nilsen

— Dette er interessant fra et ­forsk­ningssynspunkt, for jo nærmere etter ­ekspedi­sjonen, jo bedre husker man. Det er en klar styrke ved studien. Så er det så klart mye man skulle ønske å spørre om i en slik ­studie, men ved å gjøre det mer ­komplisert ved å ha med mulighet for eksempelvis ­fritekst, hadde nok mange ­apotek sett det som et for stort hinder til at det hadde ­fungert i en travel ­apotekhverdag, og mange ville valgt å ikke delta i studien, mener farmasøyten. 

Én ekspedisjon ble i denne studien ­regnet som et kundemøte, og én eller flere resepter kunne bli håndtert. Nærmere
40 000 ekspedisjoner ble rapportert i løpet av studie­perioden i april i fjor. Det finnes dermed ikke tall fra studien på hvor mange legemidler som ble hentet ut gjennom de tusenvis av ekspedisjonene. 

60 prosent ga ekstra veiledning

I studien kartla Apotekforeningen blant annet i hvilken grad de ansatte i ­resepturen ga informasjon og veiledning utover ­«vanlig» reseptekspedisjon. Av de nærmere 35 000 ekspedisjonene der kunden var tilgjengelig ga 20 924 (60 prosent) ekstra veiledning utover standard ekspedering.

— Dersom en hjertepasient for eksempel henter ut betablokkeren Selo-Zok, og det står «for blodtrykket en tablett daglig» på etiketten, og man ikke sier noe mer før man leverer det ut, så går ikke det innunder det vi snakker om i denne studien. Det er den ekstra informasjonen og veiledningen vi er ute etter. 

Blant de 60 prosent som ga ekstra ­informasjon og veiledning, var det mest ­vanlig for de ansatte å gi muntlig ­informasjon om riktig bruk av varen eller legemiddelet. Nest vanligst var det å gi råd og veiledning om egenomsorg eller tilleggs­behandling. ­Gjennomsnittlig brukte de ansatte 2,3 minutter på informasjon og ­veiledning utover «vanlig» reseptekspedisjon, ­uavhengig av hvilken type ekstrahjelp som ble gitt. ­Isolert sett brukte de ansatte lengst tid på teknisk veiledning eller demonstrasjon av ­medisinsk utstyr. Dette er ekskludert ­tjenesten Inhalasjonsveiledning. 

— Det kan være veiledning av ­diabetikere som skal bruke blodsukkermåler eller bruk av PEF-måler hos astmapasienter. Et eksempel på muntlig informasjon om varen kan være at pasienten har blitt satt på en antibiotikakur, og den ansatte forklarer at det er veldig viktig å følge den doseringen som står, og at man bruker kuren fullt ut selv om man føler seg bedre etter noen dager. Råd og veiledning om egenomsorg kan være typisk for kortisonpasienten, som får råd om å bruke fuktighetskrem i tillegg og i sykdomsfrie perioder for å øke ­opptaket av kortisonkremen og forebygge nye sykdomsperioder. 

Smedberg trekker spesielt frem at de apotekansatte brukte nesten 2 minutter i gjennomsnitt på å gi utfyllende informasjon til pasientene om generisk bytte.

— Og da snakker vi informasjon utover det vi er pliktige til å informere om generika, som at vi tilbyr et rimeligere preparat. Denne tiden må brukes fordi pasienten fortsatt ikke opplever det som et trygt alternativ. Man skulle trodd at dette ville vært innarbeidet allerede, men man bruker fremdeles mye tid på å forklare generisk bytte.

Det var Stine Wang Rønningen, ­utviklingsfarmasøyt i Apokus, som i ­samarbeid med Apotekforeningen ­designet studien. Hun brukte til sammen i overkant av en uke på åtte forskjellige apotek til å ­observere og intervjue ­farmasøyter for å utvikle det nettbaserte ­rapporterings­skjemaet. Dette var blant annet hendelser som ikke ­gyldig resept, ikke ­gyldig ID, ikke tilgjengelig vare, feil eller mangler på resept, tiltak for å bedre ­kundens etterlevelse, samt håndtering av inter­aksjon, kontraindikasjon, ­bivirkning, allergi og ­dobbeltforskrivning. Blant ­hendelsene var det feil eller ­mangler ved resept som var mest vanlig (3,4 ­prosent av tilfellene). Gjennomsnittlig brukte de ­apotekansatte 3 minutter per hendelse. 

— Selv om vi har gått over til e-resept, ­sliter vi med problemer vi trodde ville ­forsvinne ved den nyvinningen, forklarer Smedberg. 

Vanskelig å få tak i lege

Ved hendelsene var det vanligst å ­inter­venere ved å snakke med kunden eller pårørende til kunden for å klargjøre ­situasjonen. Det var også vanlig at den apotekansatte gjorde sine egne ­vurderinger. Andre intervensjoner var å gjennomgå ­pasientprofil eller resepthistorikk eller føre dialog med rekvirent eller legekontor. De apotekansatte måtte i gjennomsnitt benytte seg av to forskjellige intervensjoner for å løse en hendelse.

— Av de nærmere 40 000 ekspedisjonene som ble registrert, inkluderte 1,7 prosent av disse henvendelse til lege. I 0,5 prosent av ekspedisjonene fikk den apotekansatte aldri tak i legen, og i de tilfellene de fikk tak i legen, brukte de lenger tid på å få tak i legen enn den tiden de brukte på den faktiske ­dialogen med legen, forteller Smedberg. 

Studien tok også for seg ansattes arbeid i selvvalget, der alle ansatte som normalt jobbet der rapporterte omtrent like mye i løpet av studieperioden. Det ble rapportert fra ett dagsverk per apotek daglig, og dette fordelte seg på 1–2 ansatte. 

— Studiedeltakerne benyttet seg av en lapp for å registrere hver gang de enten henviste til lege, rådet om egenomsorg eller vurderte at de hadde spart kunden for et legebesøk.

Smedberg understreker at det var de apotekansatte selv som vurderte hvorvidt deres samtale med kunden kan ha spart vedkommende for et legebesøk. Under­søkelsen viser nemlig at de ansatte selv mener de sparte kunden for legebesøk i 8,3 prosent av interaksjonene der den ansatte ga egenomsorgsråd i selvvalget.

— Studiedeltakerne ble på forhånd trent opp i hvordan de skulle kunne vurdere dette. De fikk opplæringsmateriell der de fikk eksemplifisert hva egenomsorg er, hva henvisning til lege er, og hvilke situasjoner der man kunne spare kunden for lege­besøk. Det blir også vanskelig å utføre en slik ­studie på noen annen måte, sier forskeren, og utdyper: 

— Vi kunne for eksempel hatt en ­observatør som sto ved siden av den ansatte, som objektivt lyttet til samtalen. Men dette kunne også oppleves som ­kunstig. Det ble den beste måten vi kunne løse dette på.

Apotekforeningen har i etterkant av undersøkelsen hatt møter med både ­Legemiddelverket og Helsedirektoratet om resultatene. 

 

— Viser hva vi ­tilfører samfunnet


Fagdirektør Per Kristian Faksvåg håper studien vil bevisstgjøre apotekansatte på den viktige rollen de har i samfunnet.

 

— Med cirka 50 millioner kunde­besøk i året er de 870 apotekene i Norge en betydelig aktør i helse­vesenet. De ansatte i apoteket gjør en viktig jobb med å sikre forsvarlig ­utlevering av legemidler og med å bidra til riktig ­legemiddelbruk. Apotek er lett til­gjengelig for de fleste og utgjør dermed et ­lavterskeltilbud for tilgang til ­informasjon og tjenester med helsefremmende ­formål, konstaterer Faksvåg.

Han beskriver studien som et ­øyeblikksbilde av dagens situasjon, og at den kan danne grunnlaget for ­eventuelle videre studier, oppfølgingsstudier og forbedringstiltak.

— Studien er derfor en viktig ­påminnelse om den jobben som gjøres av helsepersonell i norske apotek hver eneste dag. Nesten én av ti av rådene som ble gitt om egenomsorg i selv­valget ble for eksempel vurdert å ha spart ­kunden for et legebesøk, påpeker han. 

Faksvåg mener studien er en ­verdifull oppdatering av studien «Forskrivningsfeil – omfang og oppklaring» til Svein Haavik og ­medarbeidere, som ble ­publisert i Legetidsskriftet i 2006.

— Dagens studie viser at de ­apotekansatte, til tross for innføringen av for eksempel e-resept, fortsatt bruker en stor del av tiden ved ­resept­ekspedisjoner på intervensjoner for å sikre at pasientene får sikker og ­effektiv terapi. Flere av inter­vensjonene omhandler tekniske og administrative hendelser, som blant annet gir grunnlag for å stille spørsmålet om en endring i reseptekspedisjonens forløp kan ­frigjøre tid for farmasøyten til mer pasient­rettede ­tjenester, sier han.

(Publisert i NFT nr. 3/2017 side 13-15)

Formål med studien

  • Kartlegging av hvor mange og hvilke apotektjenester som utføres i forbindelse med ekspedisjon av resepter i apotek, samt tidsbruken knyttet til dette.
  • I tillegg ble det undersøkt hvor ofte det henvises til lege av medisinske årsaker, og hvor ofte de apotek­ansatte i selvvalget gir råd om egenomsorg som de vurderer å ha spart kundene for unødvendige legebesøk. 

Kilde: Apotekforeningen

Nøkkeltall

  • Feil og mangler ved resepten ble håndtert i 3,4 prosent av ekspedisjonene.
  • Henvendelse til rekvirent i 1,7 ­prosent av ekspedisjonene.
  • Det ble gitt tilleggsinformasjon/veiledning i 60 prosent av ekspedisjonene.
  • De ansatte har selv vurdert å ha spart 8,3 prosent av kundene som ble gitt råd om egenomsorg i ­selvvalget for et legebesøk.

Kilde: Apotekforeningen