Langaas er til daglig leder for RELIS Midt-Norge, og deltok nylig på ­konferansen NaRCAD 2016 på ­Harvard universitet i Boston i USA. ­Forkortelsen står for ­National Resource Center for Academic Detailing, og ­arrangerer årlig kongress for å diskutere hvordan de bruker metoden ­academic detailing i sitt arbeid.

Langaas forteller at han sammen med kolleger fra Avdeling for klinisk farma­kologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim har ­deltatt på konferansen tidligere år også.

— Vi drar dit for å få input fra de andre landene og organisasjonene, samt at vi knytter kontakter med tanke på vårt arbeid med KUPP.

Ble plukket ut

I år holdt Langaas et eget innlegg på ­konferansen der han fortalte om de norske erfaringene med KUPP som metode for å friske opp kunnskapen til fastlegene.

— De som ønsket det kunne sende inn et abstract, og vårt abstract om KUPP ble ­plukket ut som en del av det konferansen kalte «field presentation», der fem utvalgte prosjekter presenterte sine erfaringer og funn.

Den Boston-baserte konferansen hadde hovedsakelig med deltakere fra USA og Canada, og Langaas og kollegene var de eneste representantene fra et land utenfor Nord-Amerika. Ifølge ham blir academic detailing som metode brukt på en liknende måte som i Norge i disse landene.

— Metoden dekker et stort spekter, og er anvendelig i mange ulike former. Men det handler også der for det meste om å ­planlegge og gjennomføre oppdaterings­visitter hos fastleger, og noen ganger også for spesialister. Men den største forskjellen mellom oss og disse landene går nok på hvordan helsevesenet fungerer, sier Langaas, og forklarer nærmere.

— Vi i RELIS har en veldig spesiell ­tilgang til hele helsevesenet og alle fastlegene i Norge. I USA er det for eksempel mange flere lukkede systemer og organisasjoner som har ansvar for pasienten gjennom hele helsetjenesten, og primær- og spesialistlege kan gjerne være i samme system. De har dermed helt andre muligheter, men også helt andre utfordringer.

Ulik organisering

Selve gjennomføringen av det vi i Norge ­kaller kunnskapsbaserte oppdaterings­visitter skal være relativt lik, men de nevnte forskjellene i oppbyggingen av helsevesenet gjør at det blir et skille.

— I USA gjennomføres disse samtalene av personer i en organisasjon med leger som er tilknyttet samme organisasjon. De har dermed mer mulighet til å stille krav og tvinge legene til å delta i disse samtalene. I Norge må vi i RELIS avtale med hver enkelt fastlege, noe som kan ses på som en ulempe for oss, men som også kan være en fordel. Det er fordi det da kanskje ikke oppleves som en kontrollfunksjon. I USA føles det kanskje mer som om storebror ser deg, og at man må passe på å gjøre det ledelsen har bestemt. 

Deltakerne ble imponert over at KUPP gjennomsnittlig har hatt over 80 prosent deltakelse på sine KUPP-samtaler.

— Det oppleves som uvanlig å ha så høy deltakelse gjennom frivillige tiltak. Det vekket også stor oppmerksomhet at 99 ­prosent av legene som deltok i KUPP-­samtalene sier at de vil ha nye besøk med nye tema, forteller Langaas, som legger til at det ikke ble presentert slike data fra de andre landene. 

Mens man i Norge for tiden har hovedfokuset på å få ned antibiotikabruken, er det et annet hovedproblem som forsøkes løst i USA.

— De siste årene har det vært stort fokus på forskrivning av opioider, da det betegnes som en epidemi spesielt i USA. De har et voldsomt overforbruk, og kjører mange ulike programmer og kampanjer for å redusere forbruket, informerer RELIS Midt-Norge-lederen. 

Ser opp til Norge

Han opplevde at aktørene fra USA og Canada var svært positive til KUPP-­resultatene fra Norge, men kanskje ­spesielt interesserte i det norske helsevesenet ­generelt sett.

— Det er stort sett USA, Canada og ­Australia som er store på bruken av ­academic detailing. Folk der var ­veldig opptatte av det norske helse­vesenet og ­velferdssystemet, og spurte om og ­kommenterte sykerettigheter, kostnader og ­permisjonsrettigheter. Det er tydelig at det norske systemet er høyt anerkjent internasjonalt.

Samtidig var fokuset på legemiddelpriser.

— I USA har man hatt en helt ekstrem utvikling innen legemiddelpriser, og de er derfor naturlig nok opptatte av prisnivåene i for eksempel Europa og Norge.

Mange farmasøyter jobber med ­aca­demic detailing i USA gjennom de store helse-organisasjonene.

— Det er i all hovedsak farmasøyter, men også andre helsearbeidere som ikke er en del av en ­profesjon, men som er ­masterutdannede og som jobber med ­academic detailing på fulltid. I USA er det langt flere farmasøyter som jobber med klinisk farmasi enn i Norge, for der er det ganske stort. 

Nettopp solid klinisk erfaring mener Langaas er viktig for å kunne gjennomføre gode KUPP-samtaler.

— Og nettopp derfor tror jeg metoden er godt egnet for RELIS-ansatte, som daglig jobber med kliniske problemstillinger. Det har noe å gjøre med måten man kommuniserer med fastlegen på. 

Ønsker å satse videre

Langaas er nå tilbake i Norge og for fullt tilbake i arbeidet med KUPP. Siste nytt er at KUPP-sam­talene om antibiotika nå tilbys til fastleger i Bergen og Østfold. 

— Vi starter forsiktig med KUPP-­samtaler med 230–250 fastleger i Bergen og det samme antallet i Østfold, som jo er ett av fylkene med høyest antibiotikabruk i Norge.

Etter at KUPP er gjennomført i ­Bergen og Østfold, er RELIS foreløpig ferdig med sitt oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

— Vi jobber for å få tilført nye midler og ekspandere tilbudet, men det er en ­avgjørelse som ligger hos myndighetene. Vi ønsker å gå videre, men KUPP skal først evalueres på myndighetsnivå. Vi ­opplever at de er positive og at KUPP omtales på en positiv måte, men det foreligger ­foreløpig ingen lovnader om videreføring av ­finansiering, bekrefter Langaas. 

Dersom KUPP skulle få tilført flere midler, kan man velge to veier: Enten å fortsette med satsingen på antibiotikasamtaler i resten av landsdelene som man ikke har vært i, eller velge ut et nytt terapeutisk område.

— Vi har fått mange ønsker fra fastlegene vi ­allerede har besøkt, og temaet diabetesbehandling har utpekt seg. Så det kan godt være det ­ligger i ­førersetet dersom man skal velge et nytt tema senere. Dette kommer helt an på føringene vi får fra myndighetene. ­Samtidig er det viktig for oss at vi ikke blir en antibiotikaorganisasjon, og at vi skal jobbe med legemiddel­informasjon med et bredt terapeutisk område, ­understreker Langaas. 

(Publisert i NFT nr. 12/2016 side 6-7)