— For lave priser

Foto: Monica Bjermeland

— Vi er bekymret for om prisene kan være for lave, sier forsker Kurt Brekke ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen.

— Stimulerer lite til forskning
Brekke har ledet arbeidet med en ny prisundersøkelse på legemidler som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) offentliggjorde i mai. Undersøkelsen dokumenterer grundig at Norge er blitt et lavkostland på legemidler. Høykostlandet vårt har i dag en høyere parallelleksport enn import av legemidler.

— Nå har vi fått dokumentert at legemidler er billig her til lands, og det er vel og bra, men pris kan ikke være eneste målestokk for legemiddelpolitikken, sier rådgiver Tor Egil Frostelid i Legemiddelindustriforeningen (LMI).

— Det stimulerer i alle fall lite til forskning og utvikling av nye og bedre legemidler, medgir Brekke.

Forskergruppen hans konkluderer at Norge er blant de aller billigste landene i Vest-Europa, enten vi ser på alle legemidlene under ett, patenterte legemidler eller legemidler med generisk konkurranse. Vi er desidert billigst på legemidler i trinnprissystemet. Og dersom undersøkelsen hadde korrigert for kjøpekraft, ville prisene fremstått som enda lavere.

— Er det rimelig at Norge skal ha de laveste legemiddelprisene i Nord-Europa? utfordrer Frostelid.
Han etterlyser en klarere målsetting for den norske pris- og refusjonspolitikken på legemidler og etterspør også politiske og medisinske begrunnelser for målsettingen om lavest mulig pris.

— Bør vi være i utakt med andre land vi sammenlikner oss med? Kommer målet om lavest mulig pris i konflikt med de andre målsettingene på legemiddelområdet? spør Frostelid retorisk før han svarer selv:
— Norske legemiddelmyndigheter er for ensidig fokusert på pris og derfor for unyansert.

— Hva er forsvarlig?
Han sikter spesielt til det ene av de tre hovedmålene for den nasjonale legemiddelpolitikken; målet om å oppnå lavest mulig pris.

— Hva betyr det og hvor går grensen for hva som er forsvarlig? undres Frostelid og understreker at undersøkelsen ikke korrigerer for kjøpekraftsnivå, hvilket ville ført til at prisene fremstod som enda lavere.
Frostelid foreslår at vi harmoniserer målsettingene for norsk pris- og refusjonspolitikk med EUs.

— EU har et bredere perspektiv. Unionen legger til grunn at pris- og refusjonspolitikken bør ha tre hovedmål: å sikre pasienter god og lik tilgang til nødvendige legemidler, å stimulere til innovasjon på legemiddelområdet og å kontrollere myndighetenes utgifter til legemidler. Denne tilnærmingen er mer nyansert enn den norske, mener han.
— Særlig mangler norsk legemiddelpolitikk en anerkjennelse av nødvendigheten til å stimulere til og verdsette innovasjon for å bedre behandlingstilbudet til pasienter på lang sikt, sier han.

— I tillegg har overfokuset på pris resultert i at parallelleksporten fra Norge nå er stor og økende - og den er vesentlig større enn parallellimporten. Dette er skummelt for legemiddelforsyningen i et så lite marked som det norske. I ytterste konsekvens kan vi gå tom for visse legemidler, advarer LMI-rådgiveren og oppfordrer myndighetene til å skaffe til veie mer informasjon også om denne tendensen.

Fornøyde politikere
Statssekretær Kari Henriksen (Ap) i HOD erimidlertid bare beroliget over resultatene i prisundersøkelsen.
— Prisundersøkelsen ble bestilt fordi det ble stilt en del spørsmål til om den norske prispolitikken rundt legemidler virker. Resultatene gir ingen holdepunkter for at vi trenger å endre kurs nå, sier hun.

— Bransjen synes å være av en annen oppfatning. Er ikke målsettingen om lavest mulig pris et hinder for å oppnå de to andre hovedmålsettingene i norsk legemiddelpolitikk?
— Per i dag ser vi ingen grunn til å bekymre oss for det, nei. Vi vil holde fast på hovedmålsettingene for norsk pris- og refusjonspolitikk inntil videre. Men dette er selvsagt noe vi vurderer fortløpende, sier statssekretæren.

— Vi er beredt på å endre politikken dersom situasjonen endrer seg, lover hun.

— Ifølge industrien har parallelleksporten av legemidler økt som et resultat av dagens reguleringsregime. Gir ikke det grunn til å revurdere målsettingen om lav pris?
— Vi ser som sagt ingen grunn til endring av politikken nå.

— HOD ser det altså ikke som et faretegn når både industrien og forskerne som har utført prisundersøkelsen frykter at prisene er for lave, blant annet fordi dette knebler innovasjonslysten?
— Legemiddelpolitikken vår er innovasjonsvennlig som den er, hevder hun.
— Og vi vil stimulere til mer innovasjon dersom vi ser nødvendigheten av det. Vi er hele tiden i dialog med aktørene i bransjen for å prøve behov.

— Så dere synes det er helt rimelig at høykostlandet Norge har de laveste legemiddelprisene i Nord-Europa?
— Det som er rimelig er at vi ikke skal bruke mer penger til legemidler enn det som er nødvendig. Helst skal vi kunne frigjøre penger fra områder der de trengs mindre til områder der behovet er større, opplyser statssekretæren.

— Men legemiddelbudsjettet er marginalt; ca. 16 milliarder kroner mot over 200 milliarder som det totale helsebudsjettet utgjør. Bør ikke sparekniven kvesses et annet sted?
— Vi søker å ha en så høy effektivitet i alle delene av tjenesteapparatet vårt som mulig, understreker Kari Henriksen.

(Publisert i NFT nr. 6/2008 side 7–10.)