Nådde farmasøytene sine personlige mål?

Det var under et samarbeidsmøte i regi av Farmaceutene og Apotek­foreningen for et drøyt år siden at deltakerne fikk en spennende oppgave. De skulle skrive et brev til seg selv der de nevnte en konkret handling som de skulle jobbe bevisst med det ­kommende året. Handlingen skulle bidra til økt ­pasientsikkerhet eller sikre bedre bruk av farmasøytkompetansen.

Brevene ble den gangen samlet inn av Farmaceutene, og i forbindelse med markeringen av Verdens farmasøytdag ble brevene sendt tilbake til deltakerne i posten 25. september i år. Har farmasøytene fulgt opp sine egne ­målsettinger? NFT har pratet med noen av farmasøytene om målet de satte seg.

Agnes Gombos, apoteker ved ­Apotek 1 Åssiden:

Jeg satte meg som mål at jeg skulle bli flinkere til å dokumentere de ­valgene jeg gjorde overfor mine kunder. Jeg tror jeg har hatt det mer i fokus, og jeg skriver alltid en linje i FarmaPro dersom jeg gjør intervensjoner med kunder.

Det er noe jeg har i bakhodet hele tiden, men om det er brevet som gjorde det, kan jeg ikke si. Selve brevet gikk nok i glemmeboken etter noen dager, men jeg husket det godt da det dukket opp i posten.

Jeg føler ikke jeg helt har fått ­nyttiggjort de notatene jeg har gjort meg i praksis ennå, ettersom jeg ikke har hatt tid eller mulighet til å ha fått det ut i rapportform i FarmaPro. Det vil bli min neste målsetting.

Anne Markestad, Sykehusapoteket Oslo, Ullevål:

Jeg satte meg som mål at jeg skulle bli flinkere til å jobbe tverrfaglig.

Jeg har i dag en annerledes arbeidshverdag enn jeg hadde da brevet ble skrevet. Rent formelt ble det 1. januar i år opprettet en ­funksjon for legemiddelmangel og leveringssikkerhet på Oslo universitets­s­ykehus, der to leger og to farmasøyter jobber i 50 prosent stillinger med disse oppgavene. Jeg er en av de to farmasøytene.

I min nye stilling jobber jeg tett opp mot andre helsepersonell­grupper i spesialisthelsetjenesten, og har derfor bred kontakt med ulike miljøer i hele landet, ikke bare ­farmasøyter. Dette gir meg mer tid til å jobbe tverrfaglig og få til god dialog med andre yrkesgrupper.

Jeg har alltid hatt som mål å jobbe ­tverrfaglig. Det er viktig at vi som farmasøyter bruker vår ­særegne kompetanse til å få riktigere ­legemiddelbruk i helsetjenesten. Vi er nødt til å gå utover våre egne rekker og skape dialog med andre ­yrkesgrupper for å oppnå dette.

Jeg føler jeg har kommet langt på vei for å nå målet jeg satte meg. Men man kan ­alltid bli bedre og flinkere til å profilere ­kunnskap, og bli flinkere til å gå ut i ­tverrfaglige ­sammenhenger for å skape gode personlige og faglige relasjoner. Jeg bruker heldigvis mye tid til å holde foredrag og snakke med andre ­helsepersonellgrupper. Slik vil ­farmasøytenes kunnskap bli verdsatt som en viktig innsatsfaktor.

Ragnar Hovland, utviklingsleder i Apokus:

Jeg fikk dette brevet i posten for noen dager siden. Jeg hadde skrevet at jeg skulle bruke mer av min tid til å jobbe i apotek for å å få erfaring som kan hjelpe meg i jobben i Apokus.

 Jeg har ikke fått gjort det. Det blir vel ofte som med alle gode forsett, at man er engasjert der og da, men at det forsvinner litt når man kommer inn i hverdagen igjen. Men det er absolutt noe jeg vil ha på ­agendaen, og det er noe jeg har tenkt på underveis det siste året. Men i en travel hverdag i ­Apokus har denne planen havnet bak andre ­oppgaver på prioriteringslisten.

Britt Nagelgaard, leder for ­Farmaceutenes pensjonistkrets:

Mitt mål var at vi kunne forsøke å aktivisere pensjonistkretsen bedre i nærmiljøet.

Jeg kan ikke si vi har fått til det ­nevneverdig ennå, men det er en ­utfordring vi skal sette på agendaen ytterligere nå. Det skal også opp på neste styremøte og vil stå på oversikt over året, og i ­årsmeldingen vår.

Vi har forsøkt å engasjere og ­aktivisere pensjonistene ved å samle medlemmer lokalt i Bergen. Jeg skrev også et innlegg i NFT i juni, der jeg refererte hva vi hadde gjort i Bergen, og oppfordret til å gjøre det samme andre steder. Man bør i alle fall prøve å komme seg ut av huset i mindre enheter. 

Det er dessverre Ikke så enkelt å få ­pensjonistene til å bli mer aktive. Det var lokalt møte i kretsen nylig, og det var trist å se hvor få som gidder å møte opp. Vi er 300 ­pensjonistmedlemmer totalt, og bare 17 møtte opp. Det er for få, i alle fall når den lokale kretsen er så ­fantastisk flink til å ­arrangere møter. Jeg tror ikke alle ser ­verdien i å være medlem, og det vil være en ­utfordring fremover som jeg skal jobbe med.

Wenche Gordon, pensjonist og Årets farmasøyt 2014:

Jeg hadde satt meg to hovedmål. Det ene var at jeg skulle tre ut av styret i NFF-P og bidra til å finne nye kandidater til et full­tallig styre, samt finne en dyktig ­etterfølger blant de nye styremedlemmene til min oppgave som ­kontaktperson i Norge for European ­Industrial Pharmacists Group (EIPG), den europeiske tilsvarende paraplyorganisasjonen.

 Det gikk svært bra når det gjaldt å finne nye kandidater til styret, og jeg fikk en meget dyktig etterfølger som kontaktperson til EIPG i Quynh Le som jeg hadde gleden av å introdusere for EIPGs styre.

 Det andre målet var at jeg skulle kontakte et firma for å høre om de kunne tenke seg hjelp fra meg med sporadiske begrensede oppgaver. Det har jeg ikke gjort, da det har vært mye annet som måtte ordnes. Men jeg er blitt kontaktet av et firma med ­spørsmål om jeg har anledning til å hjelpe med et enkeltoppdrag. Der er vi foreløpig bare i starten av prosessen.

 Den første oppgaven har jeg vært svært opptatt av å få gjennomført ­uavhengig av brevet, men det var greit å bli minnet på det. Jeg må jo si det er oppløftende å få til det som var viktigst, nemlig å få på plass et nytt styremedlem / kontaktperson etter meg.

Per Kristian Faksvåg, fagdirektør i Apotekforeningen:

Jeg hadde skrevet at jeg ønsket å få til innføring av betalte tjenester i apotek. Det har jo for så vidt skjedd, så det er jeg glad for. Apotekforeningen har jobbet med dette i mange år, og etter at jeg ble ansatt for fire år siden har jeg jobbet spesielt med det temaet. Det var vel så mye Medisin­start jeg hadde i tankene da jeg skrev det målet, og jeg vet ikke om inhalasjonsveiledning var så kjent da.

Det brevet jeg skrev til meg selv har ikke vært på toppen på listen av prioriteter, men målet har vært der hele tiden uansett. Da jeg så for­siden av brevet i postkassen, så jeg at ­skriften liknet på min håndskrift, og det tok litt tid å skjønne at dette var noe jeg hadde svart på for et år siden. Det er hyggelig å se at målet ble oppfylt.

Det var jo så klart et personlig mål, men jeg er mest glad på bransjens vegne. Betalte tjenester av det offentlige i apotek viser ettertrykkelig at vi er en viktig del av helsevesenet.

(Publisert i NFT nr. 11/2016 side 26-27)