— Vi opplever selv kvotering fra leverandør som et stort problem. Norsk Medisinaldepot (NMD) har rutiner og kontrollmekanismer som sikrer at vår parallelleksport ikke går ut over leveringssikkerheten, slår Andresen fast.

Ønsket mekanisme

NMD baserer sine innkjøp på egne prognoser for salg og LIS-prognoser som sykehusene selv melder inn i forbindelse med avtaleinngåelse med leverandørene.

— LIS har utarbeidet beregninger for hva som skal kjøpes hvert år, og våre bestillinger tar hensyn til disse prognosene. Allikevel kan det oppstå kortvarige leveringsproblemer som følge av varsomhet fra de som leverer til oss. La oss si at vi sender en bestilling på 70 enheter av et legemiddel, og får til svar at vi kan få levert tolv enheter per uke fordi leverandøren frykter at varen skal parallelleksporteres. Det innebærer mange leveranser og mye varehåndtering, og at man ikke sitter med det sikkerhetslageret som er nødvendig for å ivareta endringer i etterspørselen.

Kvalitetssjefen mener det er viktig å huske totaliteten i parallellhandelen.
— Parallelleksport gir oss mulighet til å parallellimportere, noe som spesielt gjelder uregistrerte legemidler. Dette er en viktig mekanisme for å avhjelpe mangelsituasjoner, som dessverre er et økende problem på verdensbasis.

— Det er viktig å poengtere at parallellhandel med legemidler er en ønsket mekanisme fra europeiske legemiddelmyndigheters side. Dette for å sikre tilgangen på legemidler i det enkelte land som nevnt, samt for å redusere prisene på patentbeskyttede legemidler.
Mens enkelte leverandører er restriktive i leveringen til grossist på grunn av frykt for parallelleksport, ønsker andre leverandører denne handelsvirksomheten velkommen.

— Det kan for eksempel dreie seg om legemidler med begrenset holdbarhet. Da er det bedre at norske grossister får parallelleksportere disse, ved overskudd på det hjemlige markedet, enn at de må destrueres. Dersom leverandøren sitter med et overskuddslager, som for eksempel etter endringer i apotekkjedenes generiske sortiment, kan også parallelleksport være en løsning for å få distribuert legemidlene, forklarer Andresen.

Komplekst bilde

— Nye krav til APIer, forskjeller i priser på de ulike markeder og flere forhold produsentene heller bør kommentere påvirker legemiddelmarkedet. I tillegg er det norske markedet lite, og krever blant annet norsk merking av pakningene, noe som setter oss i en særstilling.

Hun er enig i at parallelleksport og -import kan bidra til å forrykke balansen på et marked, men dette er også viktige kanaler for å sikre nettopp legemiddelforsyningen.
— Ved mangelsituasjoner i Norge parallellimporterer vi jo fra andre markeder, også mindre markeder som Sverige og Danmark. Dette påvirker selvsagt balansen i disse markedene.

Når det gjelder det konkrete brevet som er sendt fra Sykehusapotekene HF til Helse- og omsorgsdepartementet, leser hun det med forståelse.
— Det jeg oppfatter at Sykehusapotekene ber om er mer oppfølging av situasjonen fra myndighetenes side, da det ikke har skjedd stort etter at Legemiddelverket leverte sin rapport i fjor. Det har jeg forståelse for, men jeg vil samtidig understreke at NMD leverer til sykehusapotek hver dag med en høy servicegrad, og våre analyser av årsakene til leveringsproblemene viser at parallelleksport ikke forklarer de utfordringene som er. Opplever sykehusapotekene vanskelige situasjoner medleveringen, håper jeg de vil ta kontakt direkte med oss slik at vi kan gi svar på hva som har skjedd og komme med konkrete forslag for å løse situasjonen, sier Hanne M. Andresen.

(Publisert i NFT nr. 9/2013 side 7.)