Den første antibiotikaveilederen for allmennpraksis ble utarbeidet i 2000. Hovedtrekkene i den nye veilederen beholdes, men det blir strengere restriksjoner ved øvre luftveisinfeksjoner, melder Helsedirektoratet.

Det er godt kunnskapsgrunnlag for å opprettholde god norsk antibiotikatradisjon i primærhelsetjenesten. På noen områder er det imidlertid sparsomt med forskning. De nye retningslinjene er utarbeidet av Antibiotikasenteret for primærmedisin etter initiativ fra Helsedirektoratet, som del av regjeringens strategi for motvirkning av antibiotikaresistens. Riktig bruk av antibiotika anses som et vesentlig tiltak. Retningslinjene utgis derfor også i et eget hefte som sendes til allmennleger, medisinstudenter og sykehjem.

De nye retningslinjene er basert på at resistensmønsteret hos norske bakterier og bakteriefloraen hos norske pasienter endret seg, skriver Tidsskriftet.no i en artikkel.

— Farmasøyter bør vær klar over endringene

Det viktigste apotekfarmasøyter bør være klar over er dette med Vent og se-resept og bruk av smalspektret antibiotikum, sier Frode Forland, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Han har ledet arbeidet med de nye retningslinjene.
— Hvis man må gi antibiotikabehandling, anbefaler vi alltid at man bruker Penicillin som førstevalg, så lenge det ikke er allergier inne i bildet.
— Nå er det ikke slik at apoteket skal overprøve det som legen og pasienten seg imellom har bestemt. Det er på legekontoret avgjørelsen taes om hvordan behandlingen skal forgå, sier han.
— Men det er gjerne slik at det blir en samtale ved utlevering av resepter, og da er det viktig at farmasøytene er klar over at pasienten spør i forbindelse med dette og kjenner til de nye retningslinjene, påpeker Forland.

— Hovedformålet med retningslinjene er å redusere antibiotikabruken og hindre resistens, sier han.
— Den beste behandlingen så lenge det kun er milde infeksjoner det er snakk om, er gjerne å ikke ta antibiotika overhodet, men i stedet ta tiden til hjelp slik at det går over av seg selv. Ofte kan det holde med en ekstra dag under dyna, men i vår travle hverdag blir det dessverre ofte ikke tatt hensyn til. Presset på behandling er stort. Kanskje kan apotekene bidra ved å opplyse om forebyggende eller lindrende behandling til pasientene, sier Frode Forland til Farmatid.

Reising øker resistensen

Større reiseaktivitet og innvandring er det som har ført til økt import av resistente bakterier, blant annet av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Det er økende bruk av nye antibiotika som er mer resistensdrivende enn de tradisjonelle. Resistensutviklingen går hurtigere enn tidligere, og det kan være vanskelig for den enkelte lege å vite hvilke preparater man skal velge.

Antibiotikabruken i Norge lå stabilt i årene 1993–2004, men har de siste årene økt med 6 % årlig, uten at sykdomspanoramaet har endret seg.

Formålet med disse nasjonale faglige retningslinjene er å gi råd om god antibiotikabehandling av infeksjoner, samt holde totalforbruket av antibiotika i Norge nede og andelenav smalspektrede antibiotika høyest mulig. Dette vil bidra til å opprettholde den relativt gunstige situasjonen i Norge med hensyn til antibiotikaresistens, skriver Helsedirektoratet.

(Publisert i NFT nr. 11/2008 side 7.)