F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Ønsker mer kommunefarmasi

Ønsker mer kommunefarmasi

Opplæring: Undervisning av helsepersonell er en viktig oppgave for kommunefarmasøyt Astrid Gilje Hageler (nr. 2 fra venstre).
Her i aksjon ved Tempe helse- og velferdssenter. Foto: Kristin Rosmo

Pasientbehandlingen i kommunehelsetjenesten blir stadig mer avansert, og både fagmiljøer og politikere innser at det er behov for økt kompetanse på legemiddelområdet. Det finnes likevel bare fem kommunefarmasøyter i hele landet.

Det er stor enighet både i fagmiljøer og blant politikere om betydningen av å satse på riktig legemiddelbruk, og farmasøyter trekkes stadig oftere frem som helsepersonell med kompetanse som bør benyttes enda mer. Ikke minst gjelder dette i kommunehelsetjenesten. Mange kommuner kjøper ­farmasøytiske ­tjenester fra apotek, men omfanget ­varierer. ­Helsedirektoratet foretok i 2014 en ­utredning om ­farmasøyttjenester og etterlevelse av legemiddelbehandling, som resulterte i en anbefaling om å styrke farmasøytisk ­kompetanse i kommune­helsetjenesten gjennom å ansette kommune­farmasøyt. Men ­foreløpig har bare fem av landets 428 kommuner ansatt egne farmasøyter.

Lang erfaring i Trondheim
Trondheim kommune var først ut med å ansette egen kommunefarmasøyt. Der har Astrid Gilje Hageler snart sju års erfaring med å utøve kommunefarmasi. I flere år var hun landets eneste kommune­farmasøyt, før Stavanger kommune i 2013 fulgte etter. Siden har også Drammen kommune, ­Ullensaker kommune og Tromsø kommune ansatt egne kommunefarmasøyter. Hagelers innsats skal komme kommunens 23 ­­helse- og velferdssenter/sykehjem samt hjemme­tjeneste, helsehus og ulike botiltak til gode, med til sammen rundt fem tusen pasienter.
— Typiske arbeidsoppgaver for meg som kommunefarmasøyt er utarbeidelse av ­rutiner, gjennomføring av legemiddelrevisjoner/internkontroll, undervisning av helsepersonell, arbeid i legemiddelkomiteen og deltakelse i ulike prosjekter, forteller Hageler når vi besøker henne en travel arbeidsdag i Trondheim.

Legemiddelgjennomganger som regel uten farmasøyt
Hageler gjennomfører også legemiddelgjennomganger på forespørsel, men har i praksis lite tid til dette.
— Legemiddelgjennomgangene kan også gjennomføres i tverrfaglige team uten ­f­­armasøyt, selv om det absolutt er en fordel å bringe farmasøytens ­legemiddelekspertise inn i slike team. I tillegg blir farmasøytens tilstedeværelse ofte en pådriver til at ­legemiddelgjennomgangene faktisk gjennomføres. Men det viktigste er å ha ­systematiske arbeidsmetoder som sikrer en standardisert legemiddelgjennomgang, mener hun.

Ingen farmasøytkolleger i kommunen
Kommunefarmasøyten i Trondheim føler ofte at hun skulle ha jobbet mye mer med alle områdene som legges til hennes stilling som kommunefarmasøyt.
— Her er det ideelt sett mer enn nok oppgaver til å fylle en farmasøytstilling til, mener hun.
Hun har likevel flust av dyktige ­kolleger å samarbeide med. Farmasøyt­samarbeid skorter det heller ikke på. Hageler har gode relasjoner til det store miljøet innen klinisk farmasi på St. Olavs Hospital, og de andre kommunefarmasøytene i ­landet. ­Dessuten samarbeider hun tett med ­leverende ­apotekkjede på multidose og andre ­legemidler, Apotek 1.
— Det gjøres veldig mange nye tiltak og endringer i Trondheim kommune. Det er ikke alltid like lett, men akkurat dette med innføring av multidose har vært en svært takknemlig oppgave å få være med på å innføre, medgir Hageler.

 

Multidose: Malin Partenyi, sykepleier ved Tempe helse- og velferdssenter, gleder seg til å komme i gang med multidose. Foto: Kristin Rosmo

Store forventninger til multidose
Vi ble med den erfarne kommune­farmasøyten til Tempe helse- og ­velferds­senter da sykepleierne der skulle få opplæring i bruk av multidose. ­Helse- og velferds­senteret inneholder sykehjem, omsorgsboliger for eldre og et dagsenter. Det er travelt for sykepleierne, men det er høyt prioritert å stille på møterommet noen timer denne dagen. Hageler ruller ut ­multidoseremser, viser bilder og fakta, ­forklarer og svarer på spørsmål. Sykepleier Malin Partenyi gleder seg til å komme i gang.
— Vi er veldig positivt innstilt til å gå over fra dosett til multidose. Jeg tror det vil bli mindre feil under legemiddelhåndteringen, og at det vil bli tidsbesparende for oss ­sykepleiere, sier hun.
Kommunefarmasøyten kan bekrefte at Partenyis forventninger er realistiske.
— En evaluering i Trondheim kommune fra 2014 viser blant annet at sykepleierne reduserer tiden på medisinrommet med 60 prosent og at det blir mindre kassasjon, påpeker hun.
I en artikkel Hageler har skrevet og ­publisert i Sykepleien nr. 11/2015 om ­evalueringen, viser hun også at multidose ser ut til å gi en bedre kvalitet og sikkerhet enn tradisjonell istandgjøring av dosetter. Videre ser det ut til at legemiddelkostnadene og ­innkjøp av tabletter (i DDD) reduseres ved innføring av multidose. Evalueringen viser at de ansatte i stor grad er ­fornøyde med multidose som system, og at 80 ­prosent anbefaler bruk av multidose til andre sykehjem.
Men bruk av multidose krever grundig opplæring og ensartede rutiner for å sikre god etterlevelse.
Hageler har innen utløpet av februar gjennomført opplæring i bruk av multidose ved alle de 23 helse- og velferdssentrene i Trondheim kommune.

Verdsetter at farmasøyt er tilgjengelig
På Havsteinekra helse-og velferdssenter på Byåsen i Trondheim kjenner de Hageler godt.
— Vi er heldige i Trondheim kommune som har en egen kommunefarmasøyt. Vi har samarbeidet mye med henne, og er svært fornøyde med å ha en slik ­mulighet. Hun har god kjennskap til hvordan vi ­arbeider ute på enhetene og er tilgjengelig for oss, sier enhetslederen på velferdssenteret, Beate Kristin Linge.
Linge mener kommunefarmasøyten har en spesielt viktig funksjon i kvalitetssikring av rutiner.
— Dessuten gir hun råd og veiledning, blant annet ved behandling av avvik og under utarbeidelse av interne rutiner. Hun har også bistått i kursing og undervisning hos oss, forteller enhetslederen.

Kontaktpunkt for kommunefarmasi

Nettverksbygging: Kommunefarmasøyt Ane Horvei Andersen vil styrke nettverket mellom kommunefarmasøytene. Foto: PrivatCaption

Også Norges Farmaceutiske Forening (NFF) har satt kommunefarmasi på ­agendaen. Foreningen jobber for at flere ­farmasøyter skal ansettes på kommunalt nivå. Kommunefarmasøyt i Stavanger kommune, Ane Horvei Andersen, er NFFs kontaktpunkt for andre som vurderer å bli kommunefarmasøyt eller for kommuner som vurderer å etablere kommune­farmasøyt­stillinger. Hun har vært kommunefarmasøyt i Stavanger i nærmere tre år. Horvei ­Andersen er snart tilbake fra fødselspermisjon, og gleder seg til å gjenoppta det hun karakteriserer som en veldig kjekk jobb.
— Jeg får ikke så mange henvendelser som kontaktperson hos NFF, og jeg har dessverre ikke inntrykk av at særlig mange kommuner går med konkrete planer om å ansette sin egen kommunefarmasøyt. Men jeg vet noe rører seg enkelte steder, og det er gledelig at vi er blitt tre—fire flere siden jeg startet i 2013, forteller hun.

Trenger farmasøytnettverk
Kommunefarmasøytene er ofte eneste farmasøyt i det daglige arbeidsmiljøet. Horvei Andersen understreker at det er viktig at kommunefarmasøytene får tilgang til kontakt med andre farmasøytkolleger.
— Som en av mulighetene for å ta del i et faglig nettverk, kan kommunefarmasøytene søke om medlemskap i Norske ­Sykehusfarmasøyters Forening. Jeg tar ellers ofte kontakt med de andre ­kommunefarmasøytene, for vi trenger ­farmasøyter å sparre med selv om vi er omgitt av dyktige kolleger med annen bakgrunn. Jeg har på planen å styrke nettverket mellom oss kommune­farmasøyter, sier hun.
Kommunene i landet er ulikt organisert, og det er ikke gitt at alle har en lik definisjon på hvordan en kommunefarmasøyt skal prioritere oppgavene. En ringerunde til landets kommunefarmasøyter bekrefter dette. Noen jobber nesten bare med legemiddelgjennomganger, mens andre jobber mest med rutiner og undervisning.
— Vi kommunefarmasøyter har derfor en unik mulighet til å være med på å fylle farmasøytrollen med basis i lokale muligheter og prioriteringer. Det er veldig spennende, og jeg håper vi snart blir flere på kommunefarmasøyt-laget, poengterer Horvei Andersen.

Bedre pasientsikkerhet med legemiddelgjennomganger
Kommunefarmasøyten i Stavanger har positive forventninger til signalene i legemiddelmeldingen. Hun har selv vært med på å gi innspill til den. Regjeringen har gjennom legemiddelmeldingen blant annet sagt at de ønsker å forskriftsfeste ­legemiddelgjennomganger i kommunale sykehjem. En av de offentlige ­satsingene som helt konkret har definert riktig ­legemiddelbruk som et innsatsområde for å bedre pasientsikkerheten i kommune­helse­tjenesten er det femårige, nasjonale ­pasientsikkerhetsprogrammet, etablert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Positiv: Sekretariatsleder for pasientsikkerhetsprogrammet, Anne-Grete Skjellanger, har kun positive erfaringer med bruk av farmasøyt i tverrfaglige legemiddelgjennomganger. Foto: Helsedirektoratet / Rebecca Ravneberg



— Rundt 62 prosent av landets ­kommuner er nå involvert i pasientsikkerhets­programmet med ett eller flere inn­sats-områder. I de fleste kommunene dreier det seg om innsatsområdene for ­riktig legemiddelbruk, med blant annet bruk av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomganger. Stadig flere kommuner jobber nå også med forebygging av fall, der legemiddelgjennomgang er et av de sentrale tiltakene, sier sekretariatsleder for pasientsikkerhetsprogrammet, Anne-Grete Skjellanger.
Pasientsikkerhetsprogrammet har erfart at strukturert legemiddelgjennomgang i team fremmer det tverrfaglige samarbeidet ­mellom sykehjemsleger, ­fastleger, ­sykepleiere, helse­fagarbeidere og farmasøyter.
— Helsepersonell vi er i kontakt med ­forteller om udelt positive ­erfaringer med bruk av farmasøyt i tverrfaglige ­legemiddelgjennomganger. De ­opplever farmasøytene både som en metodisk støtte ved gjennomføring av legemiddel­gjennomganger, og som en verdifull ­rådgiver rundt legemiddelrelaterte ­utfordringer, ­forklarer Skjellanger.

(Publisert i NFT nr. 2/2016 side 21–23.)


Kristin Rosmo

Les flere av mine artikler.

Kristin Rosmo er frilansjournalist og utdannet farmasøyt.


Kommunefarmasøyter i Norge per januar 2016

  • I landets 428 kommuner finnes fem kommunefarmasøyter fordelt på knapt fire årsverk.
  • Kommunefarmasøytstillingene i Trondheim og Stavanger er hele.
  • Drammen kommune har kommunefarmasøyt i en 90 prosent stilling.
  • Kommunene Ullensaker og Tromsø har kommunefarmasøyter i 50 prosent-stillinger.
  • I tillegg har Oslo kommune en ­farmasøyt ansatt i en prosjektstilling ved Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester. En av de store bydelene i kommunen, Stovner, har dessuten nylig lyst ut en farmasøytstilling for å styrke kvaliteten i hjemmetjenesten.