F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Pasientens legemiddelliste: — Det haster med å få på plass en løsning

Farmasidagene 2017 - Karin Skaare Mortensen, Direktoratet for e-helse

Regelverksendringer: Karin Skaare Mortensen fortalte at regelverksendringer må til for å ­realisere pasientens legemiddelliste. Foto: Lars Brock Nilsen

Helsepersonell har i dag ikke god nok oversikt over det totale bildet av legemidler pasienten går eller har gått på. Håpet er at pasientens legemiddelliste kan løse dette problemet.


Men om pasientens legemiddelliste faktisk er en realitet, er fortsatt usikkert. Dette ville Karin Skaare Mortensen fra Direktoratet for e-helse sette søkelyset på da hun holdt innlegg om temaet på Farmasidagene 2017.

— Vi vet at det er en stor utfordring i dag at helsepersonell ikke har en god nok oversikt over det totale bildet av lege­midler pasienten går eller har gått på. Det har blitt bedre med innføring av e-resept og ­kjernejournal, men disse verktøyene gir ikke det totale bildet, innledet Mortensen.

— Mange dødsfall hvert år

Seniorrådgiveren påpekte at helse­personell ofte må ta i bruk mange ulike kilder når ­pasienten kommer inn i helsevesenet i dag. Det er tidkrevende å samstemme ­informasjonen, og det går også utover kvaliteten. 

— I legemiddelmeldingen kommer det også frem at dette er et område som i dag er skyld i mange uheldige hendelser og mange dødsfall hvert år i Norge. Så det haster med å få på plass en løsning som gir den effekten at helsepersonell får en god oversikt over pasientens legemiddelbruk, understrekte hun. 

Ifølge Mortensen jobber allerede ­Direk­toratet for e-helse med en rekke ­prosjekter som er med på å understøtte pasientens legemiddelliste på ulike måter.

— Multidose i e-resept er det ­prosjektet jeg egentlig er prosjektleder for. ­Pasientens legemiddelliste vil bygge videre på ­løsningen for multidose i e-resept. Det ­prosjektet har vært veldig vanskelig, og vi har ikke lyktes med å få realisert multidose i e-resept. Apoteksiden har vært klar i mange år, de nasjonale løsningene har vært klare i mange år, men vi har ikke klart å få innført løsningen hos fastlegene. Dermed har vi ikke fått implementert den løsningen. 

Viktige prosjekter

Direktoratet jobber også med et eget ­prosjekt om legemidler i pleie- og omsorgstjenesten.

— De systemene pleie- og omsorgs­tjenesten har i dag er i stor grad basert på manuelle rutiner, og i liten grad basert på de elektroniske løsningene der man får ­elektronisk informasjon om legemidler ­tilgjengelig inn i sitt grensesnitt. Dette er et prosjekt som skal legge til rette for at ­innføringen av e-resept, kjernejournal og på sikt pasientens legemiddelliste gjøres på en hensiktsmessig måte for den sektoren, forklarte Mortensen. 

Etter innføringen av e-resept fikk ­direktoratet mange tilbakemeldinger, ikke minst fra apoteksektoren, om at det er en ­kjempe­utfordring med uaktuelle og doble resepter i Reseptformidleren. Derfor er man nå i gang med prosjektet «Kvalitet i e-resept».

— En av de viktigste årsakene til denne utfordringen er juridisk betinget: Legene må innhente og registrere samtykke for å gjøre oppslag i Reseptformidleren. Hvis ikke dette gjøres, forskrives ­e-resepter uten at legen vet hva pasienten har fra før av ­e-resepter. Dermed virker ikke de ­mekanismene som er lagt inn for at ­uaktuelle resepter skal ­tilbakekalles. Det jobbes nå med å endre dette regelverket, informerte seniorrådgiveren.

Blir ikke et nytt register

Alle disse prosjektene skal underbygge den fremtidige pasientens legemiddelliste. Men når kan man forvente å få denne på plass? For å nå målet innen 3–5 år, er man trolig nødt til å gjenbruke de nasjonale e-helseløsningene som finnes.

— Det betyr at pasientens legemiddelliste ikke vil være et helt nytt register eller en helt ny nasjonal løsning. Vi vil bruke de ­løsningene vi har i dag. I tillegg ­trenger vi å gjenbruke den Legemidler i bruk-­meldingen som ble benyttet i ­forbindelse ­med multidose. Den blir ofte referert til som M25, altså meldingsnummer 25 i e-reseptsystemet. I stedet for at den da kun skal gjelde for multidosepasienter og at det bare er fastleger som skal kunne sende til ­Reseptformidleren, så skal den da som en del av pasientens legemiddelliste ­utvides til å gjelde for alle pasienter, og at alle leger skal oppdatere denne meldingen hver gang det gjøres endringer i pasientens legemiddelbehandling.

Så er spørsmålet: Hvem skal ha tilgang til hvilken løsning? Her er det litt ulikt juridisk hjemmelsgrunnlag, skal vi tro Mortensen.

— For leger og apotek vil det fortsatt være Reseptformidleren som skal være kilden til denne informasjonen, men for sykepleiere i pleie- og omsorgstjenesten, som ikke har hjemmelsgrunnlag til å gjøre oppslag i Reseptformidleren, så vil de hente disse dataene fra kjernejournal. Men dette er ting som ikke brukeren skal behøve å tenke på, dette er mekanismer som er bakt inn i systemene man henter data fra.

Ønsker ikke krav om samtykke

For å realisere pasientens legemiddelliste, er det nødvendig å gjøre regel­verksendringer. Det er ­forven­tet at selve ikrafttredelsen av disse regel­verksendringene vil skje i løpet av 2018. 

— Hovedelementene i disse regel­verk­s­­endringene går på at man skal ­regulere pasientens legemiddelliste, der den sentrale funksjonaliteten er LIB-­meldingen (Lege­midler i bruk), som et eget ­informasjonselement. Det går også på endringen fra bruk av ­samtykke for ­e-resepter og LIB-­meldingen til at pasienten aktivt kan reservere seg mot utlevering av opplysninger. 

Mortensen mener regelverksendringene er vesentlige for at pasientens lege­middelliste skal kunne fungere etter hensikten.

— Ved at man får til en slik endring, kan vi styre legene inn i en bestemt ­arbeids­­prosess, der det ikke er basert på at legen må innhente opplysninger. Det ­gjøres ­oppslag i systemet, man ­laster ned de legemiddelopplysningene som er ­registrert på pasienten, og man blir ­tvunget til å ta ­stilling til om man skal ­tilbakekalle ­uaktuelle ­resepter. Legen blir også tvunget til å ­oppdatere når det er gjort endringer, og han/hun vil få en meldeplikt for å melde ­pasientens legemiddelliste til Reseptformidleren.

Kan lagre mer i Reseptformidleren

Det utvides også for hvilket innhold det er lov til å lagre i Reseptformidleren. 

— Per i dag er det bare lov med resepter i Reseptformidleren, men det vil bli tillatt med interne forordninger for pasienter på sykehjem eller institusjon, og de vil da også få sin legemiddelliste i Reseptformidleren. Det vil dessuten bli mulighet for å legge inn viktig legemiddelinformasjon om pasienten etter utskrivning. Det er i tillegg regulert at det vil bli lov å ta inn informasjon om ­kosttilskudd. Dette gjelder også ­i­nforma­sjon om interaksjonsvurderinger. Dette er det til daglig utfordringer med på apotek, med påfølgende kontakt med lege. Dette ­gjelder også informasjon om sist ­gjennomførte legemiddelgjennomgang. 

Hvordan vil så Mortensen beskrive hva pasientens legemiddelliste er?

— Det skal være en felles kilde til ­informasjon om pasientens legemiddelbruk, som helsepersonell skal ha tilgang til helt uavhengig av hvor i helsetjenesten ­pasienten er. Informasjonen skal være felles for alle ledd, og den skal være transparent i forhold til hva forrige lege forholdt seg til. Neste behandlingsledd i kjeden skal få det fulle bildet av hva den forrige legen hadde av informasjon.

Hun legger allikevel til at en slik ­tjeneste ikke fjerner behovet for å prate med ­pasientene om hvilke legemidler de faktisk bruker. 

— Den dialogen må være der slik den er i dag. Men helsepersonell vil ha et mye bedre grunnlag med en liste over hva pasienten er ment å bruke av legemidler.

Kan bli tilgjengelig i apotek

Slik planen er for pasientens legemiddelliste, så kan kun leger sende inn informasjon. Det betyr at apotekansatte ikke kan skrive inn endringer i pasientens legemiddelliste.

— Forslaget innebærer heller ikke endringer om at det er resepter som skal være grunnlaget for utlevering av lege­midler på apotek. Det vil være som i dag. Men for autorisert helsepersonell på ­apotek vil ­legemiddellisten gjennom forskriften kunne gjøres tilgjengelig. Apotekforeningen har spilt inn at pasientens legemiddelliste skal gjøres tilgjengelig, og da med en ­økonomisk kompensasjon for det mer­arbeidet det blir. Man får se hva som kommer i den endelige forskriften, sa Mortensen, som påpekte hvor viktig jobb ansatte i apotek har med tanke på kvalitetssikring av legemidler.

— De er ofte det siste leddet før ­pasienten får utlevert legemidlet. Så vi tenker at ­pasientens legemiddelliste også vil være et veldig viktig verktøy for apotekansatte.

Sist, men ikke minst – pasienten vil selv få tilgang til sin legemiddelliste via helsenorge.no.

— Der vil det også være mulig for ­pasienten å angi eventuelle reservasjoner mot hvem som skal ha tilgang til opplysninger.

(Publisert i NFT nr. 2/2018 side 18-19)