Peptider til kamp mot kreft

Det er forskerne John Sigurd Svendsen og Øystein Rekdal som står i spissen for forskningen som startet allerede i 1994. De to gründerne har tatt et naturprodukt med unike egenskaper, melkeproteiner, og behandlet det med hensyn til et farma­søytisk produkt, antipeptider. Antipeptider er en del av vårt immunforsvar og dreper celler. At morsmelk, både fra mennesker og dyr har antibakteriell virkning og styrker immunforsvaret, har vært velkjent i mange år.

— Vi har rett og slett tatt råmelk fra ku. En liten del av melkeproteinet, et såkalt peptid, har denne bakteriedrepende effekten. Peptidene er satt sammen av aminosyrer, som er naturens egne byggesteiner, forklarer Svendsen, som vi treffer på Universitetet i Tromsø (UiT). Han er daglig forskningsleder ved Lytix Biopharma.

— Resultatene har vi kommet frem til ved å tilføre tjue til fem aminosyrer i pep­tidene. Når man setter sammen amino­syrene på forskjellige måter kan man lage peptider akkurat slik man vil ha dem, og slik skape maks effekt på forskjellige ­bakterier eller konstruere peptider som tar knekken på kreftceller, sier han.

Svendsen påpeker at det nærmest ikke ­finnes begrensninger på hvilke molekyler som kan fremstilles syntetisk sett.

— Det er det minste problemet. Vi kan lage hva som helst. Det vi endte opp med var etterlikninger av peptider, peptid­bindinger, som er en tiendedel så store. De er billige og lette å lage, og har mange av de samme egenskapene, sier professoren.

Kreftceller og multiresistens

Testing av dyr er gjort de siste årene, og resultatene har vært gode. Nå planlegges testing på mennesker. Men ting tar tid. Så noe medisin vil nok ikke være på markedet før om nærmere fem år.

— Hva er det som er så spesielt med denne teknologien kontra tradisjonell kreftmedisin?

— Det fantastiske er at disse stoffene løser opp cellemembranen hos fiendene (eksempelvis kreftcellene), mens menneskets cellemembraner får være i fred. Virkningsmekanismen er flerfoldig. Pep­tidet angriper kreftcellene utenfra og sprenger celleveggen totalt. Forsøk på mus har vist at medisinen i tillegg har en slags vaksineeffekt. Etter at musene har blitt påført kreftceller har de blitt gitt ­medisinen som har gjort dem friske. Når de da har blitt utsatt for kreftcellene på nytt, har de greid å kvitte seg med kreften uten at de har behøvd medisin, forklarer Svendsen.

Det samme skjer med peptider som brukes mot sykdomsfremkallende bakterier.

— Funnene er så viktige fordi de klass­iske antibiotikaene vi kjenner til i dag ikke tar livet av bakteriene eller er like ­virksomme. Tradisjonell antibiotika går inn i bakterien og virker innenfra og det fører til at bakteriene blir mer tilpasningsdyktige og bakterien utstyrer seg med en resi­stensmekanisme. Vår metode kan best illustreres som om man skreller en celle som en appelsin i hurtig tempo, og det er tre elementer som er positive; A, det er aktivt, B, det er vanskelig å bli resistent, og C, stoffet tar livet av det som vokser.

— Men om det siden vil føre til resistens­utvikling vet man jo ikke, vi må bare vente og se, sier Svendsen.

— Nå holder vi på med fase 1 kliniske forsøk med to avstoffene. Et overflate­preparat mot behandling av multiresistente streptokokker. Testene blir gjennomført på friske frivillige. Vi ser etter bieffekter som kan hindre videre testing. Vi sitter ikke med nøkkelen ennå, men har i alle fall oppdaget en ny stoffklasse med muligheter for å utvikle egne antibiotika, sier forskeren ­optimistisk.

Kommersialisering og vekst

For å kunne fortsette forskningen måtte Svendsen og Rekdal i 2003 kommers­ialisere teknologien. De startet derfor Lytix Biopharma sammen med Universitetet i Tromsø. Oppstarten skjedde også med betydelig støtte fra Alpharma AS, men av ulike grunner er nå Lytix ført tilbake til ­universitetet. Her fortsetter grunnforsk­ningen.

— Da Lytix ble etablert i 2003 hadde vi fire ansatte og var verdt rundt tre til fire ­millioner. I dag er vi et selskap med tjue til tjuefem årsverk som er verdt om kring 300 millioner. Vi har kontorer i Tromsø og Oslo. Den basale forskningen holder vi innad, mens vi foretar mer eksplorativ forskning i USA og Canada, forteller en stolt gründer.

— Lytix er godt fornøyd med å ha en ­faglig forankring og et samarbeid med tilgang til avansert infrastruktur slik vi har ved UiT. Forskning genererer nye resul­tater, og det er velkjent at universitetene bruker noe lengre tid på å komme videre med forskningen og ønsker å publisere funnene, mens legemiddelbedrifter gjerne ønsker å holde kortene litt nærmere ­brystet. Med Lytix har vi kunnet vokse så raskt vi har villet. Samtidig er universitetet nøye på å ikke subsidiere oss. Flere ­doktorgrader er direkte spinoffs av dette arbeidet. Begge parter tjener på samar­beidet, og vi er lykkelige, nesten som i et ekteskap, illustrerer han.

I fjor høst var duoen å se på NRK-­programmet «Schrödingers katt». Det har medført en del blest og oppmerksomhet både her hjemme og fra utenlandsk media.

— Hva har forskningen deres betydd for Tromsø?

— Det har nok bidratt til å bygge opp kompetansemiljøet. Det er viktig at det ­finnes pionerer i nærmiljøet, og vi har vært bevisste på å finne folk i det lokale miljø. Mens man benytter verden utenfor til å finne en helt annen kompetanse enn den som finnes her.

— Ikke minst har vi har skapt nye arbeidsplasser. Bedriften har mange spennende sider hvor vi stadig trenger folk med kompetanse.

— Hva slags forventninger har dere fremover?

— Forventningen til videre testing er høy. Vi har stått på for å få frem en ny ­stoffklasse som vi har hatt stor tro på. Mange ganger har det stoppet opp av seg selv og vi har måttet hente inn det vi ­trenger for å fortsette. Men vi har hele tiden jobbet videre. Nå blir det veldig morsomt å se resultatene av dette, både på kort og lang sikt, stadfester John Sigurd Svendsen.

(Publisert i NFT nr. 6/2009 side 12–13.)