Spekters administrerende ­direktør Anne-Kari Bratten var først ut med å gi sitt syn på legemiddel­meldingens mulig­heter, og hun benyttet først ­anledningen til å vise til hvordan ­innovasjoner og fremskritt er blitt mottatt tidligere.

— I 1943 vurderte IBM at det ville være marked for fem datamaskiner på ­verdensbasis, og i 1977 så man ingen grunn til å tro at noen skulle ønske å ha egen ­datamaskin hjemme, fortalte Bratten.

Men, helsevesen vil vi ha, og Bratten mener det er en tendens til å svartmale sektoren blant folk flest.

På verdenstoppen

Bratten påpekte at Norge er på verdens­toppen når man måler levekår.

— Det er kun Australia som skårer høyere enn oss, sa hun.

— Allikevel er helsevesenet en svartmalt sektor, tross politisk prioritering av den, utdypet Bratten.

Ifølge direktøren har vi verdens beste ­helsetjeneste, mens nordmenns forhold til oljefondet har gjort noe med holdningene våre.

— Folk tror at alt kan ordne seg, men det kommer ikke flinke hender eller kloke hoder opp av havet, understreket hun.

Samtidig minnet direktøren om at ­forholdet mellom statens inntekter og ­utgifter er i ferd med å endre seg.

— Mange tror statens utgifter til ­eldre­bølgen snart vil overstige inntektene fra oljen. Man må ha med seg at halvparten av mennesker som er blitt over 65 år lever i dag. Det er slik at befolkningsveksten er langt lavere enn veksten i gruppen som er over 70 år, påpekte Bratten.

— I 1950 var det sju yrkesaktive bak hver pensjonist i Norge. I 2060 forventer man at tallet vil være 1,7 per pensjonist, la hun til.

Vi er ikke alene om å møte denne utfordringen.

— I Japan er salget av bleier til eldre ­høyere enn salget av bleier til barn, ­illustrerte direktøren.

Flere må jobbe mer

Direktøren viste til undersøkelser som sier at åtte av ti nordmenn ønsker samme nivå, eller høyere, når det kommer til velstand i fremtiden.

— Da må flere jobbe mer. Men, generelt vil folk ikke jobbe mer, ikke betale mer skatt og de vil helst ha fri på fredag, sa Bratten.

— For å sikre Norge nok produktiv arbeidskraft, må flest mulig jobbe mest mulig, lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse. Da er det avgjørende å jobbe i team og på tvers av profesjoner, mente hun.

Her vil også farmasøytens rolle være i utvikling ettersom oppgavedelingen er i ­endring, ifølge direktøren. Hun minnet om at oljeinntektene vil stupe, og at det følgelig vil bli nødvendig med tøffere politisk ­prioritering i fremtiden.

Drøm eller virkelighet?

Av sesjonene som kunne følges under ­Farmasidagene var også «Pasientens ­helsetjeneste – drøm eller virkelighet?». Dette tok også Bratten tak i.

— Svaret er virkelighet, slo Bratten fast, og fortsatte:

— Pasienten har alltid vært i sentrum for helsepersonell. Skal vi fortsette å ha en ­tilsvarende god helsetjeneste i fremtiden må alle gode krefter tas i bruk, både offentlige og private.

Pasientperspektivet

For å få innblikk i pasientenes perspektiv på legemiddelmeldingen var Anne-Lise Kristensen, Helse-, sosial- og eldreombud i Oslo og Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, invitert.

— Spør man den enkelte, har vi aldri vært sykere og vi vil ha medisiner med en gang. Unge bruker mer legemidler enn noen gang, og vi har snart flere apotek enn ­frisørsalonger her i landet. Og, snart får vi TV-reklame for legemidler, sa Kristensen.

Statistikken fra Reseptregisteret viser at 3,5 millioner av oss får utlevert minst ett legemiddel årlig.

— I tillegg kommer bruken av reseptfrie legemidler. Og, tallene fra meldeordningen om feilbruk av legemidler og følgene av dette gjelder kun spesialisthelsetjenesten. Vi har en utmerket helsetjeneste i Norge, men den kan fremdeles bli bedre – blant annet via åpenhet rundt feilmedisinering og feilbehandling, mente Kristensen.

Kvalitet

I sitt innlegg så Kristensen nærmere på ­kvalitet, av de fire prioriterte områdene i legemiddelmeldingen. Her er det mer å hente på bedre kvalitet på informasjon, ifølge pasient- og brukerombudet.

— Det kan være sykdomsfremkallende for de fleste av oss å lese paknings­vedlegg, sa Kristensen som etterspurte bedre ­informasjonsmateriell for legemiddelbrukere.

— Og, man må sørge for at pasientene tas av medisinene, la hun til.

Kristensen stusset over hvor hyppig ordet utredning var brukt i legemiddelmeldingen, og hun mente vider man ikke må komme i en situasjon hvor pasienten har mer ansvar enn man ønsker seg.

— Ansvaret er det helsepersonell som har, og det skal dere være stolte av, sa hun.

Representerte regjeringen

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Cecilie Brein-Karlsen, ­presenterte myndighetenes perspektiv på ­legemiddelmeldingen, og hun åpnet med å takke for invitasjonen til Farmasidagene.

— Flere av tiltakene i meldingen følges nå opp, sa Brein-Karlsen.

Hun var videre klar på at pasientenes helse­tjeneste vil bli en realitet.

— Det ligger til grunn for alt vi driver med om dagen, understreket Brein-Karlsen med henvisning til både sykehus-, prioriterings- og legemiddelmeldingen.

— For å nå målene i meldingen må det være kvalitet i alle ledd, påpekte stats­sekretæren som hadde merket seg NFTs omtale av helseministerens ­presentasjon av legemiddelmeldingen.

Brein-Karlsen trakk videre frem RELIS’ arbeid med KUPP (kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter).

— Det er viktig å øke legers kompetanse på legemiddelfeltet, og her er KUPP viktig. RELIS’ pilotprosjekt har fått gode ­tilbakemeldinger, og har bidratt til å endre forskrivningsmønsteret. En ny pilot om ­antibiotika er på trappene, fortalte hun.

Statssekretæren viste videre til at ­involvering av pasienten i behandlingen øker etterlevelsen, og her gjøres det et arbeid i regi av Kunnskapssenteret om samvalg. Her skal pasienten spille en aktiv rolle, ifølge Brein-Karlsen. 

Vil utnytte farmasøytene

— Kompetansen på apotekene kan ­utnyttes mye bedre enn i dag, spesielt når det ­kommer til riktig bruk av legemidler. ­Derfor er det satt av fem millioner kroner over ­statsbudsjettet til en veiledningstjeneste i apotek, et tiltak vi har hentet fra Danmark, forklarte Brein-Karlsen.

Hun var videre klar på at vanlige markedsmekanismer ikke fungerer som ­prisregulerende virkemiddel på legemiddelområdet.

— Pris- og avansesystemet må ­legges opp slik at kompetansen i apotek ­benyttes best mulig. Vi går derfor ­igjennom apotekavansesystemet, understreket Brein-Karlsen.

Statssekretæren hadde merket seg prioriteringsdebatten knyttet til nye, dyre legemidler.

— Vi ser på muligheten for prisrabatter også på legemidler som finansieres over folketrygden, sa hun.

Brein-Karlsen uttrykte videre at farmasøyt­utlevering er en spennende utvikling hvor arbeidet allerede er i gang, og at satsing på forskning og utvikling skal bidra til å sikre folkehelsen. Hun ga også svar på hvorfor man i så stor grad la opp til å utrede videre etter å ha presentert legemiddelmeldingen.

— Meldingen er ikke en lovproposisjon, og derfor bruker man i større grad ­utredninger i teksten. Det aller viktigste er å følge opp at disse tiltakene settes ut i livet, påpekte Cecilie Brein-Karlsen. 

Kvalitetsbevisst

Terje Nilsen, rådgiver ved RELIS Nord-Norge og medlem av ­Farmaceutenes sentralstyre, grep også etter ­kvaliteten da han skulle gi sitt perspektiv på legemiddelmeldingen.

— Men, uønskede hendelser skjer, og her kan farmasøytene bidra om de bare slipper til, slo Nilsen fast.

Han presenterte videre eksempler på uønskede hendelser, som at helsepersonell mangler oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk, feilforskrivning fra lege, feil utlevering av legemidler fra ­pleiepersonell og at pasienten ikke får god nok ­veiledning i bruken av legemidlene sine. Ifølge ­Nilsen kan halvparten av disse hendelsene forebygges.

— Det er gode punkter i legemiddel­meldingen, som felles legemiddelliste, men det krever også at farmasøyter får tilgang til informasjonen, understreket farmasøyten.

Gode prosjekter

Nilsen har selv vært med på RELIS’ KUPP-­pilot, og kunne fortelle forsamlingen om god mottakelse blant legene han hadde besøkt.

— Det vises til gode eksempler for ­hvordan man kan sikre riktig ­legemiddelbruk, men hvor blir det av utrullingen? spurte ­Nilsen, blant annet med henblikk på klinisk farmasi på sykehus.

— Fordi farmasøyter innehar en ­viktig kompetanse om legemidler som kan komme pasienten til gode, bør ­farmasøyter ha en rolle i pasientbehandlingen. Dette er ­særlig viktig ved kompleks behandling med ­legemidler i spesialisthelsetjenesten. Klinisk farmasi er et viktig tiltak som kan sikre ­riktig legemiddelbruk og bedre ­pasient­sikker­heten, slo Nilsen fast.

Han var videre klar på at farmasøyten må inn som en naturlig ressurs i kommunen.

— Her kan det allerede vises til gode resultater, sa han.

Og, han slo et slag for apoteket, som en arena hvor man har mulighet til å sjekke at pasienten har fått den nødvendige ­informasjonen om sine legemidler. Her trakk Nilsen frem Apotekforeningens ­prosjekt Medisinstart.

(Publisert i NFT nr. 12/2015 side 14–15.)