Endringer i autorisasjonsordningen

I april opphørte ordningen med én type autorisasjon for alle farmasøyter. Den nye ­autorisasjonsordningen er «delt» slik at farmasøyter med treårig høyskoleutdanning blir autorisert som reseptarfarmasøyt og farmasøyter med femårig universitetsutdanning som provisorfarmasøyt. Alle autoriserte farmasøyter skal nå ha mottatt de nye autorisasjonsdokumentene sine fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Per 9. januar 2007 var det registrert 3636 autoriserte farmasøyter i Helse­personell­registeret. 3169 er utdannet ved norske læresteder, 299 er autorisert i henhold til nordisk overenskomst, 79 i henhold til EØS-avtalen og en i henhold til særavtale med Sveits. De øvrige er registrert med utdanning utenfor EØS.

I forbindelse med at alle autoriserte farmasøyter i Norge nå er delt i to og har fått utstedt nye autorisasjonspapirer som var gyldige fra 1. april i år (se notis), har Norges Farmaceutiske Forening (NFF) mottatt flere henvendelser fra medlemmer med utdanning fra land utenom EØS-området som overraskende har fått autorisasjonsstatusen sin endret.

— De lurer på hvorfor de nå har mottatt papirer på at de er autorisert som provisorfarmasøyt, mens de tidligere kun har fått sin utdanning godkjent som reseptar, forteller NFF-leder Anne Markestad.

Etter det NFT kjenner til, skal enkelte reseptarer allerede være involvert i prosesser hvor de nå søker om driftskonsesjon for apotek.

Overså vurderinger

NFF har fått henvendelse fra et titalls farmasøyter som har mottatt brev fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) med ordlyden: «Ifølge opplysninger registrert i helsepersonellregisteret har de femårig cand.pharm.utdanning». Dette til tross for at noen av dem har fått gjennomført en såkalt jevngodvurdering av sin utenlandske utdanning ved Universitetet i Oslo med den konklusjonen at de mangler hovedfag/mastergrad eller andre fag for å kunne bli vurdert som jevngod med norsk cand.pharm.grad. Dette kommer frem i et brev NFF har sendt til SAFH, som etter over fire uker ennå ikke var besvart.

— I arbeidet med å vurdere farmasøyter med utdanning fra læresteder utenfor EU/EØS-området, har NFF erfart at SAFH i en del tilfelle har sett bort fra universitetenes jevngodvurderinger og på egenhånd vurdert vedkommende til å være provisorfarmasøyt. De har også gitt tittelen provisorfarmasøyt til farmasøyter som ennå ikke har fått gjennomført en jevngodvurdering av sin utdanning, sier Anne Markestad.

— Dette er betenkelig. Prinsipielt mener jeg at sakene bør gjennomgås på nytt og at det da tas hensyn til jevngodvurderingene fra de akademiske lærestedene.

Frykter endret presedens

Markestad frykter at saksbehandlingen i SAFH skal skape presedens og at jevngodvurderinger skal bli oversett i liknende saksbehandlinger i fremtiden. Karen Marie Ulshagen, leder av Nasjonalt råd for profesjonsutdanningene innen farmasi, deler NFF-lederens bekymring.

— Jeg stiller meg svært tvilende til sakene der studenter som har fått avslag på jevngodsøknader ved Universitetet i Oslo har fått provisorfarmasøytautorisasjoner, sier Ulshagen til NFT.

Hun har også bedt om et møte med SAFH-direktør Per Haugum.

Trygge på vurderinger

SAFH utfører to typer godkjenninger: akademisk godkjenning, som NOKUT og utdanningsstedene driver, og profesjonsgodkjenning, som autorisasjonskontoret utfører på vegne av helsemyndighetene. Tre betingelser må være oppfylt for at en søker skal ha rettskrav på yrkesautorisasjon: Kandidaten må være under 75 år, ha en utdanning som anses som jevngod med den norske og være egnet for yrkesutførelse i gjeldende yrke. Dette er det SAFH selv som vurderer. Dersom tvil, kan de hente inn råd – for eksempel fra studiesteder som Universitetet i Oslo – men dette er ingen plikt ved profesjonsgodkjenninger.

Per Haugum sier til NFT at SAFH er sikre på å ha truffet rett i sine vurderinger.

— Etter grundige individuelle vurderinger har vi fattet enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler, og slik utstedt autorisasjoner. Dersom noen mener at vi har gjort feil, må deklage på vedtaket. Da vil vi i samsvar med de regler som gjelder for behandling av klager, vurdere vedtaket på nytt og omgjøre dersom det er grunn til det, sier Haugum.

(Publisert i NFT nr. 5/2007 side 14.)