Statsministeren: — Ingen vet bedre enn dere hvor viktige medisiner er

Erna Solberg, Verdens farmasøytdag 2017

Storfint besøk: Statsminister Erna Solberg åpnet markeringen av Verdens farmasøytdag 2017. Foto: Lars Brock Nilsen

Erna Solberg påpekte viktigheten av farmasøyters fagkunnskap da hun åpnet Verdens farmasøytdag.
 

Flere fikk nok øynene opp da det ­tidligere i år ble klart at selveste ­statsminister Erna Solberg skulle foreta den ­offisielle åpningen av ­Verdens ­farmasøytdag, et arrangement i regi av ­Farmaceutene og ­Farmasøyter Uten Grenser (FUG) på ­Sentralen i Oslo 25. september.

— Kjære alle sammen. Kjære farmasøyter. Gratulerer med dagen i dag, Verdens farmasøytdag. Denne dagen markeres rundt omkring i hele verden ved å sette fokus på globale utfordringer, innledet Solberg.

Statsministeren understrekte viktig­heten av global helse og tilgang til livsviktige medisiner.

— Dere retter søkelyset mot dette, og jeg sier tusen takk for at dere bidrar til en diskusjon som er ekstremt viktig.

— Pådriver for global helse

Global helse er også svært viktig for regjeringen. 

— Norge har vært og er en på­­driver for helse og global helse. Det er vi gjennom ­Verdens helseorganisasjon (WHO), men også gjennom et utall andre ­samarbeidsmønstre som vi har etablert gjennom de senere årene. Vi har veldig mange dyktige fagfolk som gjør en god jobb, sa Solberg, og la til at denne ­innsatsen ­legges merke til.

— Angela Merkel inviterte for eksempel meg og Norge til å være gjesteland på ­formannskapet under G20-møtet i Tyskland. Det var mye takket være det samarbeidet vi har utviklet de senere årene rundt global helse.

Statsministeren viste også til en tweet fra den nyvalgte generaldirektøren i WHO, dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, der han sa at «God helse er ikke luksusvare for de som har råd til det, men en menneskerett som flere land må velge å prioritere politisk». 

— Det er jeg helt enig i. Derfor er det slik at helse er et av våre 17 bærekraftsmål. De utfordringene vi har i vårt land, kan være ­veldig forskjellige fra utfordringene i andre land. Men grunnleggende ­helse­tilbud og ­tilgang til livsviktige medisiner er en ­vesentlig del av å bygge et godt og bærekraftig samfunn i fremtiden.

Privat og offentlig partnerskap

Samtidig var Solberg klar på at et lands ­helsesystem ikke kan bygges på bistand og internasjonale organisasjoner.

— Det er et politisk ansvar i det enkelte land å gjøre prioriteringene. Andre kan bidra med hjelp og støtte for å få det til. Så vi trenger gode partnerskap mellom det private næringslivet og det offentlige for å få til gode løsninger på helseutfordringene inter­nasjonalt. Dette har vi fått til med ­vaksinealliansen Gavi, og vi vil få det til med Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI).

Solberg mintes debatten da vaksine­alliansen Gavi ble etablert.

— Det ble diskusjon om hvorvidt det ville være vanskelig i forhold til prioriteringene i det nasjonale helsevesenet. Det ble sikkert gjort noen feil helt i begynnelsen, men vi ser nå at resultatene er formidable. Programmet har ikke bare tilgjengeliggjort vaksiner, men det har også skapt samarbeid med de ­forskjellige landenes egen økonomi, noe som har vært utrolig viktig.

— Plikt til å hjelpe

Som et av landene med svært god helsedekning, mener Solberg det er viktig at vi ikke fraskriver oss vårt ansvar.

— Vi har plikt til å hjelpe de som har ­mindre, de som har dårligere tilgang på kompetanse og til å lage systemer som bidrar til at de kan løftes. Universell tilgang til helsetjenester er den beste måten å sikre den globale helsesikkerheten på. 

Hun minnet kveldens fremmøtte om at vi har sett store gjennombrudd innen global helse de siste 20 årene.

— Resultatet kan telles i flere levende og friske mennesker og færre barn som dør i løpet av de første fem årene av sitt liv. Antallet barn og mødre som dør i barsel er halvert, og antallet som dør av hiv, tuber­kulose og andre smittsomme sykdommer er kraftig redusert.

Men samtidig som vi gjør fremskritt i forhold til arbeidet med de tradisjonelle helseutfordringene, så dukker det opp nye problemstillinger.

— Ebolautbruddet har tydeliggjort at vi fortsatt har en lang vei å gå før vi har et godt nok fungerende internasjonalt helsetilbud. I en global verden kan en helsekrise i et land raskt bli en helsekrise i alle land. Utbrudd og smittsomme sykdommer er bare en flyreise unna, og nordmenn er utrolig glade i å reise.

Lærte av sine feil

Solberg betegner WHO som ryggraden i den globale helseberedskapen.

— De konstaterte at da ebolutbruddet kom, så var ikke responsen deres bra nok. De fungerte som en god organisasjon for å jobbe med, diskutere og skape løsninger, men ikke som beredskapsorganisasjon. Her har det skjedd store forbedringer, blant annet fordi vi tok et initiativ mellom Norge, ­Tyskland og Ghana for å få en full ­evaluering av det som skjedde. Det har skapt ­grunnlag for å diskutere dette ­internasjonalt. Og neste gang det skjer et utbrudd, så vil WHO være bedre rustet. Så man lærte mye av det ebolautbruddet. 

Under dette utbruddet ble det utviklet eksperimentelle medisiner og vaksiner mot ebola som var lovende. Men utfordringen lå i at ingen av disse hadde vært gjennom kliniske forsøk på mennesker.

— På kort tid klarte John-Arne Røttingen og hans samarbeidspartnere i Norge og utlandet å få testet en av vaksinene, som viste seg å virke ved et utbrudd. Et utrolig viktig gjennombrudd for ­fremtiden, roste statsministeren, som la til at ­prosessen rundt dette forskningsprosjektet viste ­nødvendigheten av å tenke nytt om forskning og helseberedskap.

— Dette dannet dermed grunnlaget for CEPI, som vi var med på å initiere, og jeg er spesielt glad for at vi har fått hovedkontoret til Norge. Vi har en historie der vi har vært drivkraft innen internasjonal global helse.

Norge bidrar med 1,6 milliarder kroner i økonomisk støtte til CEPI.

— Jeg er glad for at store internasjonale organisasjoner som Bill & Melinda Gates Foundation og Wellcome Trust og flere av G20-landene har økt sine forpliktelser. Flere land som Canada, Australia og Belgia har nylig sluttet seg til, og vi jobber med å få flere land med på laget.

Skremmende fremtidsutsikter

Solberg kunne ikke unngå å komme inn på at selv om medisiner er et stort gode, så kan de også være et onde.

— Dere er jo farmasøyter, så ingen vet bedre enn dere hvor viktig det er med medisiner. Det redder liv, det lindrer og det behandler. Men medisinbruken hos oss og verden utenfor er også en av de største helsetruslene vi står overfor. Dette er dilemmaet vi står i: Verden står i dag i fare for å miste effekten av antibiotika fordi vi rett og slett bruker det for mye. Det som er det skremmende perspektivet på det, er at det generasjonen til mine beste- og oldeforeldre kunne dø av, igjen kan bli det vi dør av i fremtiden, sa statsministeren, og kom med et personlig eksempel:

— Min far hadde en søster som rundt 1922 døde av lungebetennelse i en alder av 13 år. Hun var ikke spesielt svakelig, men døde altså av dette. Det er bildet vi kan komme hjem til hvis vi ikke har gode medisiner i fremtiden. 

Blant konkrete tiltak nevnte Solberg blant annet at det jobbes for å få på plass et internasjonalt forbud mot å bruke antibiotika som veksthemmer i dyr. 

— Det jobbes også med et forbud mot at veterinærer skal kunne få fortjeneste på antibiotika. For i noen land er det slik at jo mer antibiotika du pusher ut, jo bedre betalt får man. Vi må også få på plass et globalt overvåkningssystem for antibiotikaresistens.

Statsministeren nevnte dessuten utfordringen i at det er flere tiår siden den siste antibiotikaen kom på markedet, og at dette kombinert med resistensproblematikken skaper et vanskelig dilemma.

— Når vi forsøker å begrense bruken vår av antibiotika, så blir fortjeneste på forskning og utvikling av nye produkter mindre. Da må vi finne nye måter å gjøre dette på.

Det viktigste for fremtiden er at vi gjør de tiltakene vi kan i samarbeid med andre land, ifølge Solberg.

— Her hjemme må vi også sørge for å redusere antibiotikabruken vår. Jeg har forstått det sånn at vi har blitt veldig gode på dette når det gjelder dyrehelse, mens vi ennå ikke er blitt verdensmestere på å redusere vårt eget antibiotikabruk blant folk. Kanskje må vi jobbe mer mot dette, og her har dere og annet helsepersonell en viktig rolle. Vi skal fortsette med arbeidet, og jeg håper vi skal gjøre det i tett samarbeid med dere, avsluttet statsministeren. 

(Publisert i NFT nr. 9/2017 side 6-8)