— Sterk analyse

— Dette er det endelige beviset på at legemidler er billige i Norge både på patent og generika – den beste dokumentasjonen hittil, sier en fornøyd Oddbjørn Tysnes, direktør for samfunnsavdelingen i Apotekforeningen (bildet).

Tysnes mener undersøkelsen fortjener statusen «ny gullstandard» innenfor sitt slag.
— Den er meget grundig og metodisk svært sterk. Forskerne har brukt flere relevante beregningsmetoder som alle konkluderer med det samme; legemidler i Norge er billigst eller nesten billigst blant de vi sammenlikner oss med. Funnene er svært robuste og dermed reelle, noe departementet ser ut til å være enig i, sier han.

Oddbjørn Tysnes er naturligvis fornøyd med at helsepolitikerne med denne erkjennelsen ikke kan kutte mer i legemiddelprisene – i det minste ikke med høyt prisnivå som grunnlag.
— Det er interessant å merke seg at de siste trinnpriskuttene faktisk ble gjort på feil grunnlag. Høye priser ble oppgitt som grunn for økte kutt fra årsskiftet, og så viser det seg altså at begrunnelsen ikke stemmer. SNF-forskernes tall, som er fra første halvår 2007, viser nemlig at Norge allerede var billigst på legemidlene i trinnprissystemet, bemerker han.
— Men først og fremst er vi begeistret for at helseministeren skar gjennom prisdebatten i fjor vår og traff valget om å gjøre denne undersøkelsen for å få fakta på bordet før hun foretok noen nye grep. Lave legemiddelpriser er ett av tre hovedmål for norsk legemiddelpolitikk og derfor bør det være et mål for myndighetene å undersøke dette området kontinuerlig. Bare et realistisk bilde av tingenes tilstand gir grunnlag for å ta gode politiske beslutninger for fremtiden, mener han.

— Hva savner du i prisundersøkelsen?
— Forskerne har sett på de samlede grossist- og apotekmarginene, og funnet at de er betydelig lavere i de skandinaviske landene enn i resten av Europa. Neste gang bør de også se på apotekavansen, både mellom landene og hva den skal dekke i de ulike landene, mener Tysnes, som tror Norge vil komme godt ut også her.
— Nå er det imidlertid slik at IMS Health, som er de som har levert dataene, beregner en grossistmargin for å få frem GIP. Dette kan gi noen skjevheter i beregningen, understreker forsker Kurt Brekke, som har ledet arbeidet med undersøkelsen.
— Departementet bør i alle fall følge opp med å oppdatere undersøkelsen årlig for å vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget, sier Oddbjørn Tysnes.
— Det burde ikke være nødvendig. Å gjennomføre en slik studie er kostbart, mener Brekke og får medhold fra LMI.

(Publisert i NFT nr. 6/2008 side 10.)