Sykehusinnkjøp kan få forhandlingsansvar for offentlig finansierte legemidler og vaksiner
Sykehusinnkjøp HF bør i fremtiden gjennomføre alle forhandlinger og anbud for offentlig finansierte legemidler og vaksiner, ifølge ny rapport. Trinnprissystemet anbefales også byttet ut med et anbudssystem.
De regionale helseforetakene (RHF-ene), Sykehusinnkjøp HF og samarbeidspartene bak rapporten, det vil si Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk (SLV), Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) samt Norsk Helsenett SF, går dermed god for Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) forslag om å samle forhandlings- og anbudsansvaret hos det nyopprettede Sykehusinnkjøp HF.
«De regionale helseforetakene legger til grunn at Sykehusinnkjøp HF kan overta ansvaret for prisforhandlinger og anskaffelsesprosesser knyttet til alle offentlig finansierte legemiddel. Dette gjelder også hvis Helse- og omsorgsdepartementet på et tidspunkt skulle ønske å erstatte dagens prisreguleringsmekanisme på legemidler under blåreseptordningen (trinnprissystemet), med et anbudssystem», skrives det innledningsvis.
Ønsker å flytte ansvaret
Bakgrunnen for rapporten er et brev HOD sendte ut i mars der de ba RHF-ene og Sykehusinnkjøp HF sammen med de nevnte samarbeidspartene, å foreslå en hensiktsmessig løsning for å legge dette ansvaret over på Sykehusinnkjøp HF.
Ifølge rapporten vil det være noen oppgaver som Sykehusinnkjøp kan ta over ansvaret for på kort sikt, med nødvendig forberedelsestid. Dette gjelder innkjøpsprosessen for vaksiner og prisforhandlinger for dyre legemidler. Men ikke alt vil gå så raskt.
«Den andre delen gjelder spørsmålet om å erstatte dagens trinnprissystem med et anbudssystem. Dette spørsmålet vil kreve mer tid til utredning, fordi ordningen med trinnpris griper inn i langt flere forhold enn de rent anskaffelsesfaglige forholdene», skriver Sykehusinnkjøp HF i rapporten.
Det er i dag både RHF-ene, kommunene og folketrygden som deler den offentlige finansieringen av legemidler. Det påpekes allikevel at legemidler finansiert av kommunene holdes utenfor denne rapporten.
Økte kostnader
Til tross for at finansieringsansvaret for en rekke legemidler ble overført til RHF-ene mellom 2006 og 2016, økte folketrygdens utgifter til legemidler over blåreseptordningen allikevel fra 8,2 milliarder kroner i 2006 til 10,7 milliarder kroner i 2016. Fra 1. januar 2018 vil RHF-ene få økt finansieringsansvar for enda flere legemidler som tidligere ble finansiert over folketrygden.
Det er HOD som bestemmer hvilke legemidler som skal finansieres av RHF-ene, mens Helsedirektoratet har fått delegert beslutningsmyndighet til å avgjøre hvilke legemidler brukt utenfor sykehus som skal finansieres av RHF-ene. I dag gjelder dette legemidler brukt i behandling av hudsykdom, mage- og tarmsykdom, revmatisk sykdom, multippel sklerose og ulike krefttilstander.
Finansieringsansvaret for fem nye lege-
middelgrupper ble i statsbudsjettet for 2016 overført fra folketrygden til RHF-ene: Hepatitt C, anemi, ulike blødertilstander, svekket immunforsvar samt veksthormonmangel og tilstander som medfører vekstforstyrrelser. Disse fem gruppene utgjorde en samlet årlig omsetning på cirka 1,2 milliarder kroner.
Legemidler brukt i behandling av pulmonal arteriell hypertensjon og flere kreftlegemidler, med en verdi på omtrent 800 millioner kroner årlig, ble i 2017 besluttet å flyttes under RHF-enes finansiering.
«For 2016 og 2017 er det dermed overført legemidler med et omsetningsvolum på cirka 2 milliarder kroner fra folketrygdens finansieringsansvar til de regionale helseforetakene.»
Mener det er penger å spare
I rapporten vises det til at det er all grunn til å tro at utsalgsprisene ville vært høyere uten dagens maksprisregulering. Det manes til at forhandling og anbud i større grad bør tas i bruk som verktøy for å bidra til lavere priser på legemidler som finansieres over blåreseptordningen. I første omgang for å få på plass bedre innkjøpsavtaler på nye og kostbare legemidler.
«I andre europeiske land er det blitt vanligere med pasienttilgangsavtaler, hvor avtaler om tilbakebetaling eller rabatter ikke blir synlige i de prisdatabasene Legemiddelverket har tilgang til», står det skrevet.
Videre skriver Sykehusinnkjøp at forhandlinger for nye og kostbare legemidler kan gjennomføres på tilsvarende måte som for legemidler omfattet av nye metoder (basert på metodevurdering), og bør kunne utføres av Sykehusinnkjøp HF i samarbeid med Legemiddelverket.
«Det antas at omfanget kan være inntil fem legemidler i året for legemidler som finansieres over folketrygden.»
Når det gjelder generisk byttbare lege-
midler, påpeker rapporten at anbud er effektivt for å få ned prisen på denne gruppen legemidler.
«De to partene (leverandørene og LIS) kan ta hensyn til sine behov på en dynamisk måte ved tilbud og etterspørsel. Trinnprissystemet er ikke så dynamisk. Prisene kuttes i 2–3 trinn, og deretter endres ikke prisene», skriver Sykehusinnkjøp i rapporten.
Åpner for rabatter
Ifølge rapporten åpnet endringen av legemiddelloven for at rabatter kan fremforhandles med legemiddelets rettighetshaver (MT-innehaver) for å sikre offentlig finansiering av legemiddelet.
«Legemiddelselskapene skal etter dette kunne gi slike rabatter til gunst for folketrygden som ledd i refusjon etter blåreseptforskriften. De regionale helseforetakene vurderer at det gjennom den nevnte lovendringen, nå er åpnet opp for et anbudssystem for de aktuelle legemidlene.»
Det påpekes også at man gjennom LIS-arbeidet (Legemiddelinnkjøpssamarbeid) har dokumentert store besparelser knyttet til anbud på legemidler til bruk i sykehus.
«Det er grunn til å anta at et anbudsregime som erstatning for dagens trinnprissystem vil kunne gi prisbesparelser på de aktuelle legemidlene ut over den besparelsen trinnprissystemet så langt har medført.»
I dag har Norsk Helsenett SF forhandlingsansvaret for vaksineinnkjøp for Folkehelseinstituttet. Sykehusinnkjøp mener anskaffelser av vaksiner har flere likhetstrekk med anskaffelser av medisiner generelt og at leverandørmarkedene overlapper i stor grad.
«Dette betyr at en overføring fra Norsk Helsenett SF til Sykehusinnkjøp vil kunne gi bedre kommersielle betingelser som en følge av økt volum og sterkere forhandlingsmakt mot leverandørene. Samtidig vil det redusere sårbarheten å flytte ansvaret for anskaffelser av vaksiner til et større anskaffelsesmiljø, noe som er avgjørende med tanke på viktigheten av de nasjonale vaksineprogrammene og beredskapslagrene», skriver de.
Trenger flere ressurser
Samarbeidspartene med Sykehusinnkjøp HF i spissen har også sett på hvilke ressurser som må til dersom departementet ønsker å bygge opp et anbudssystem for legemidler som i dag er prisregulert gjennom trinnprissystemet.
«Ressursinnsatsen for et anbudssystem og kontraktsforvaltning for legemidler som i dag er prisregulert gjennom trinnprissystemet vil medføre et kapasitetsbehov på mellom 20 og 30 årsverk. Det understrekes at dette vil være ressursbehovet hvis trinnprissystemet fullt ut blir erstattet av et anbudsystem. I dag benytter Legemiddelverket ca 1 årsverk på forvaltning av trinnprismodellen. Den økte ressursinnsatsen må sees i sammenheng med potensielle prisgevinster ved et anbudsystem.»
I rapporten foreslås det videre at en tjenesteavtale kommer på plass for tjenestemottakere som Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet, og at de betaler en fastsatt tjenestepris for leveranser i forbindelse med anbud og prisforhandlinger, gjennomført av Sykehusinnkjøp.
«Sykehusinnkjøp HF vil da fakturere Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet etter en slik avtalt tjenestepris. De regionale helseforetakene er imidlertid åpne for andre finansieringsordninger for de tjenestene Sykehusinnkjøp HF etter avtale skal levere», står det skrevet.
Støtter HODs forslag
Det konkluderes i rapporten med at samarbeidspartene støtter opp under HODs forslag om å samle ansvaret for å gjennomføre forhandlinger og anbud for offentlig finansierte legemidler, inkludert vaksiner, hos Sykehusinnkjøp HF. Dette vil ifølge rapporten bidra til mer enhetlig og effektiv gjennomføring av forhandlinger og anbud for legemidler, lavere priser på legemidler for det offentlige og for pasientene samt mer forutsigbarhet for legemiddelprodusentene.
HOD anbefales dermed å planlegge videre med sikte på å få tatt en endelig beslutning om å overføre ansvaret for prisforhandling og anbud for offentlig finansierte legemidler til Sykehusinnkjøp HF.
Se også Legemiddelverkets kommentar til rapporten på side 16.
(Publisert i NFT nr. 8/2017 side 14-15)