Eide er såpass dypt inne i mekanismene rundt lønnsoppgjøret at man trygt kan hevde hun tenker lønn hele året. Ikke noe oppsiktsvekkende i det, de aller fleste av oss går tross alt på jobb for å tjene til livets opphold, men hos forhandlingssjefen stikker nok interessen og kunnskapen dypere.

Både tekst og penger
Vi ber Eide fortelle om hvordan arbeidet er fra oppgjør til oppgjør, og hun tar her utgangspunkt i arbeidet som gjøres for apotekansatte farmasøyter (NFF-A).
— Styret i NFF-A, sammen med sekretariatet, tenker på lønnsoppgjørene gjennom hele året. Vi begynner å snakke om neste lønnsoppgjør når det forrige er avsluttet og arbeidet fortsetter på høsten og hele våren. Blant annet innhenter vi lønnsstatistikken i september/oktober – den sendes ut til alle medlemmene, og det er viktig at alle svarer på den. Så har vi en hovedtillitsvalgtsamling på høsten, og selv om det ikke er hovedtema snakker vi om lønnsarbeid der også. På nyåret er det mye diskusjoner og det blir mer og mer konkret. Mye blir planlagt på tariffkonferansen i mars, og de endelige kravene blir vedtatt i forhandlingsutvalget like før de leveres.
— Hvordan utarbeides kravene?
— I år var det et hovedoppgjør, det vil si at vi forhandler om både teksten i overenskomsten og penger. Da begynner vi å diskutere om det er noen endringer vi ønsker i teksten, om det er nye ting vi vil prøve å få inn, og vi diskuterer om det er noe vi eventuelt kan gi slipp på og hvor viktige de enkelte bestemmelsene i overenskomsten er for oss. Deretter ser vi på økonomien i oppgjøret og hva vi bør kreve. Økonomiske krav og det vi kaller tekstkrav må ses i sammenheng, fordi tekstkravene ofte koster noe de også. Våre oppgjør blir dessuten påvirket av de andre lønnsoppgjørene som gjennomføres, minner Eide om.

Gir hver dag
Utgangspunktet for forhandlinger er uenighet, og vi spør forhandlingssjefen hvordan hun opplevde forhandlingsklimaet under årets oppgjør.
— Forhandlingsklimaet i de sentrale forhandlingene er blitt bra de siste årene. Vi er sterkt uenige i veldig mye, men så lenge det holdes på et saklig nivå gjør det heller ikke noe om temperaturen blir litt høy underveis. Vi kan bli frustrerte av motpartens synspunkter, men vi må kunne snakke sammen etterpå uten å ta med oss uenigheter som ikke angår den saken.
— Dette er jo en dragkamp, hvordan setter man nivået på kravene slik at man også har noe å gi?
— Jeg mener det er viktig å understreke at farmasøytene gir hele året, og etter min mening er lønnsoppgjøret en situasjon der det er arbeidsgiver som skal komme med sitt bidrag, gi igjen for det som er ytt gjennom året og vise at man setter pris på innsatsen. Når det er sagt, kan det være situasjoner hvor vi går i forhandlinger om å gi noe – for eksempel hvis det er noen nye betingelser vi prøver å få inn i overenskomsten eller forbedre noen av de som er der. Da er vi forberedt på at vi må gi noe, bytte inn noe for å få til de endringene vi ønsker. Hvis arbeidsgiver ønsker å endre betingelser i overenskomsten kan vi også forhandle, men da er det viktig for oss å få noe igjen for det. Det kan ikke være slik at vi må gi fra oss deler av overenskomsten for å få et normalt lønnsoppgjør.
Eide minner om at farmasøytene gjennom tiden har betalt for de rettigheter profesjonsgruppen sitter med i dag.
— Vi har en god overenskomst som er forhandlet frem over 100 år, og vi har «betalt for» alle bestemmelsene i tidligere oppgjør. Hvis vi skal gi noe fra oss, må vi få noe igjen for det. Det som er en stor utfordring i våre forhandlinger er at vi ofte har motsatte krav – for eksempel at arbeidsgiverne ønsker å redusere ulempetillegg mens vi ønsker forbedringer. Da er det vanskelig å bli enig om endringer, sier hun.
 
Grundig vurdering
Årets forhandlinger endte som kjent med brudd, og vi ber forhandlingssjefen beskrive hvordan dette opplevdes, hva det gjorde med stemningen mellom partene og hvor tøff avgjørelse det er å velge å bryte forhandlingene.
— Det er en avgjørelse som vi ikke tar uten å ha diskutert det grundig, målsettingen i forhandlingene er alltid å bli enige. Utgangspunktet for arbeidsgiverne er også å komme frem til en forhandlingsløsning, så de er selvfølgelig ikke glade for at det blir brudd. Men vi opplever at Virke har opptrådt veldig profesjonelt, og så håper vi at kjed­ene er like profesjonelle i ettertid.
— Hva kan du fortelle fra timene hos Riksmekleren?
— Det er lovfestet taushetsplikt om det som foregår under meklingen, så det er begrenset hva jeg kan si om det. Men, jeg har lyst til å fremheve de hovedtillitsvalgte i forhandlingsutvalget, de har gjort en kjempejobb. Det har vært mange diskusjoner hvor alle har deltatt, vært aktive, vært med og forsøkt å finne løsninger. Kort sagt har det vært et kjempegodt lag som har jobbet sammen. Mange var med på forhandlingene for første gang, og ingen av dem har vært i mekling tidligere, så læringskurven har vært bratt for alle. Det å holde humøret oppe når du holder på konsentrert over så lang tid er til utrolig god hjelp når det begynner å spisse seg til. Både forhandlingene (24. og 25. april) og meklingen (13. og 14. mai) gikk tross alt over to dager, og siste dag i meklingen satt vi fra klokken 10 om morgenen til omtrent klokken 6 neste morgen.
— Hvor viktig er taktikken under mekling?
— Det er viktig å huske på hva man vil oppnå og hva man kan gå med på. Forhandlingsutvalget må ha diskutert godt gjennom ting på forhånd, slik at vi ikke trenger å diskutere altfor lenge underveis. Men man vet aldri hvordan meklingen legges opp eller utvikler seg underveis, så det er en del ting som må tas på strak arm, understreker Eide.

Godt fornøyd
Så til det som gjør oss alle opptatt av lønnsoppgjør, nemlig resultatet. Vi tar like gjerne pengene først, og ber Eide forklare.
— Det økonomiske resultatet av forhandlingene ble at det gis et generelt tillegg på 1 prosent og at det sentralt er satt av en pott på 2,27 prosent av lønnsmassen til lokal fordeling. Beregnet av gjennomsnittslønnen for farmasøytene utgjør dette et lønnstillegg på 8 kroner per time fra 1. april. Foreløpig er det ikke avklart hvordan de 2,27 prosent som er avsatt til lokal fordeling faktisk skal fordeles. Fordelingen skal avtales mellom de hovedtillitsvalgte og kjedene, og medlemmene vil bli informert om resultatet.
— Dette resultatet er på linje med andre oppgjør og vi er fornøyde med det, men vi opplever arbeidsgiversiden som ekstremt motvillig til å gi gode lønnstillegg, og føler at vi må slåss for hver tiendedel.
— Og teksten?
— Det ble ingen endringer i teksten i overenskomsten, med unntak av en liten rettelse i en misvisende overskrift. I protokollen har vi fått med tekst om betydningen av fagkompetanse i apotek og farmasøytkompetansen som bærebjelken i dette, og som understreker viktigheten av faglig oppdatering og at det må settes av tid til det.
Det var et uttalt mål for forhandlings­utvalget å få hele oppgjøret via de sentrale forhandlingene, og vi ber forhandlingssjefen forklare hvorfor man ikke vil ta deler av dette lokalt?
— De lokale forhandlingene oppleves som frustrerende fordi det virker som om arbeidsgiver på forhånd har bestemt seg for at man uansett ikke skal gå over et bestemt beløp, og det ser ikke ut til at det er mulig å gi noe ekstra når man ser at farmasøytene blir hengende etter andre grupper. Samtidig foregår forhandlingene under fredsplikt, og det er ingen ankemulighet. Da oppfattes de sentrale forhandlingene tross alt som mer reelle, mener Eide.
— Hvordan vil du karakterisere samhandlingen med forhandlingsutvalget?
— De har tatt oppgaven alvorlig, forberedt seg godt og stilt opp når det har vært behov. Jeg opplever at samarbeidet i forhandlingsutvalget har fungert veldig bra, og jeg tror de kan gjøre en flott innsats videre som hovedtillitsvalgte, avslutter Wencke Sartori Eide.

(Publisert i NFT nr. 6/2014 side 14–15.)