F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Statsminister Erna Solberg åpnet nytt PET-senter i Tromsø

Et av Europas mest moderne bygg for nukleærmedisinsk billed­diagnostikk og forskning. Perfekt plassert mellom Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge – der forskning møter klinisk nytte.

Statsminister Erna Solberg åpnet nytt PET-senter i Tromsø 

Åpning: Statsminister Erna Solberg åpnet det nye PET-senteret (i bakgrunnen) og A-fløyen på Universitets­sykehuset Nord-Norge. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Den 1. juni 2018 åpnet PET-senteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) dørene. På den høytidelige åpningen var statsminister Erna Solberg og nærings­livslederen Trond Mohn til stede. Bygget har kostet totalt 560 millioner kroner og Mohn har donert nær en tredjedel av ­summen. Dette har gjort det mulig å bygge et PET-senter som skal betjene den nord­norske befolkningen med alle typer ­diagnostiske PET-undersøkelser, og ­samtidig er det bygget inn kapasitet for forskning. Den pasientnære plasseringen av bygget gjør det mulig for pasienter å få direkte nytte av forskningen gjennom utvikling av nye, målsøkende substanser for både sjeldne og utbredte sykdommer.

Den som venter på noe godt ...

I tillegg til å huse et fullstendig PET-­senter, med lokaler for produksjon av radio­nuklider, preklinisk forskning og en komplett GMP-­sertifisert lab for rutineproduksjon av radiofarmasøytiske forbindelser, består bygget av en avdeling for sykehusapotekproduksjon. Syklotron, radiofarmasøytisk forskning og GMP-lab er i underetasjen, nukleærmedisinsk klinikk på bakkenivå og preklinisk forskning samt sykehus­apotekproduksjon i første ­etasje. De tre øverste etasjene er ­kontorlokaler. Å bygge et slikt bygg tar tid, og helt siden man begynte å planlegge mulig­hetene for et bygg i år 2010 til det er fullstendig operativt (år 2019) vil det ha tatt ni år. De første master­studentene i farmasi innen PET-radio­farmasi ble ­utdannet fra UiT – Norges arktiske ­universitet (UiT) allerede i 2006 for å starte kompetanse­oppbyggingen i påvente av at det ville komme et PET-senter i Tromsø. Allikevel er dette relativt hurtig med tanke på den komplekse byggetekniske strukturen på renromskvalitet og radioaktiv stråling.

Det som skjer under produksjon av PET-legemidler er kort forklart at en ­syklotron akselererer og bombarderer vann rikt på 18O-oksygen med partikler (protoner) rett inn i 18O-atomkjernen. Da blir det til 18F, som så blir transportert til GMP-godkjente laboratorier hvor ­produksjonen foregår. 18F har en halveringstid på 110 minutter, og en automatisk og effektiv syntese av blant annet [18F]-FDG (Fluorodeoxyglukose) kan skje. [18F]-FDG er en glukoseanalog og er en av de mest brukte radiotracerene i klinisk praksis. Det «radioaktive sukkeret» [18F]-FDG tas opp av de cellene som bruker mye glukose, som ­hjernen, hjertet, nyrer og kreftceller. Ved å kombinere de anatomiske bildene fra en CT eller MR og [18F]-FDG-­fordelingen fra PET kan man blant annet måle hjerne­aktivitet, hjertefunksjon, ­lokalisere tumorer og måle respons på kreftbehandling.

Radiofarmasi i stor utvikling

I arbeidet med produksjon av de radio­aktive PET-legemidlene spiller farmasøyten en ­viktig rolle. Radiofarmasi er et felt i stor utvikling, og alle delene av ­produksjonen krever mye kunnskap, for å kunne danne grunnlaget for at pasientene skal få ­radiomerkede forbindelser av høy kvalitet. Radiomerkede forbindelser betraktes som legemidler og krever produksjonslokaler av samme standard som steril legemiddelproduksjon i tillegg til strålevernstilpassede produksjonslokaler.

Regulatorisk arbeid vil derfor være en stor del av farmasøytenes rolle på PET-senteret. Legemiddelproduksjonen i Tromsø skal driftes i et samarbeid mellom Sykehus­apotek Nord og PET-senteret ved UNN, og PET-legemidlene tilberedes under ­apotekloven. PET-legemidler er så kortlivede at produksjonen må skje etter rekvisisjon til den enkelte, navngitte ­pasient. Kontrollfarmasøyten eller QP-­ansvarlig (Qualified Person) skal sørge for at de ­radioaktive ­forbindelsene har godkjent ­kvalitet. Dette gjøres ved hjelp av gode ­rutiner og ­prosedyrer (Quality Assurance) og kontroll av ferdig produkt (Quality Control) basert på gjeldende retningslinjer, jamfør monografier. QC-analysene består av både biologiske og kjemiske analyser og inkluderer Radio-TLC (tynnsjiktskromatografi), gammaspek­trometer og HPLC.

Ved PET-senteret i Tromsø er det lagt stor vekt på instrumenteringen, og lokalene er i tillegg dimensjonert for fremtidig ­utvikling av nye målrettede radiotracere. Flere ­skannere til klinisk bruk samt til preklinisk bruk er installert og klare til bruk.  

Godt samarbeid

Det er et meget kompetent og aktivt ­preklinisk forskningsmiljø i Tromsø med nasjonale og internasjonale sam­arbeider. Dette miljøet får nå store prekliniske forskningsfasiliteter i PET-bygget der ­preklinisk PET-SPECT/CT og preklinisk PET-MR er lokalisert (PET og SPECT – ­konvensjonell nukleærmedisin – i kombinasjon med CT og i kombinasjon med MR). Ytterligere fasiliteter for biologiske in vitro- og in vivo-studier er tilpasset ­lokalene, slik at mest mulig av forskningen kan gjøres i bygget. De prekliniske forskningsarealer har gangbro over til universitetets dyrestall. Det er også laget et organisk/radiokjemisk forskningslaboratorium som skal drive med utvikling, forskning og utprøving av nye ­radiofarmasøytiske produkter i nært ­samarbeid med den GMP-godkjente ­produksjonen som driftes i et samarbeid mellom Sykehusapotek Nord og UNN. For PET-senteret med den unike belig­gen­heten mellom UNN og UiT vil utfordringene være å nyttiggjøre seg av alle disse flotte ­instrumentene og mulighetene som er ­tilgjengelig. Så langt har tre farmasøyter tatt doktorgrad og tre farmasøyter mastergrad innen PET ved UiT. Fortsatt kompetanse­utvikling er et stort fokus i ­perioden fremover, og per i dag er flere under utdanning. UiT og UNN har ­allerede et nært ­samarbeid. Denne nær­heten gjør at veien mellom ­basalforskning til klinisk utprøving blir kort. Alt ligger til rette for at befolkningen i Nord-Norge kan få sine behov for PET-­undersøkelser dekket og at det kan komme medisinske nyvinninger ut av senteret.

(Publisert i NFT nr. 8/2018 side 14-15.)