Oppgaver i kø for profesjonsrådet
Arbeidet med tilpasning til en felles 3 + 2 gradstruktur tar nå form etter flere års krevende jobbing i Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen farmasi. Men implementeringen gjenstår, og en rekke nye oppgaver venter.
Profesjonsrådet
Dette er Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen farmasi:
Arbeider for å styrke høyere utdanning, forskning, utviklingsarbeid og innovasjon innenfor det farmasøytiske profesjonsområdet
Gir råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål
Opprettet av Universitets- og høgskolerådet (UHR)
I rådet sitter representanter fra alle de farmasøytiske utdanningsinstitusjonene og en ekstern representant fra Norske Sykehusfarmasøyters Forening, samt observatører fra Legemiddelverket, Apotekforeningen, Norges Farmaceutiske Forening, Norsk Farmasøytisk Selskap, Legemiddelindustrien og studentene
Kilder: UHR og Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen farmasi
Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen farmasi gir råd i saker som angår alle farmasiutdanningene i Norge (se faktaramme side 16). Det er imidlertid opp til de enkelte utdanningsinstitusjonene om de vil følge rådene, noe tilpasningen til en nasjonal, felles
3 + 2 gradstruktur er et eksempel på. Med tilpasningen blir det mulig for farmasøyter med bachelorgrad å ta master i faget uten ekstra tidsbruk.
Holder på integrert master
Thrina Loennechen, instituttleder ved Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø (UiT), har ledet rådet de siste fire årene og synes det har vært spesielt meningsfylt å arbeide med tilpasningen av farmasiutdanningen til en 3 + 2-modell.
— Det har likevel vært utfordrende at Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) av ulike årsaker har trukket seg fra arbeidet med å tilpasse seg en nasjonal, felles 3 + 2-modell, sier hun.
Stortingsmelding nr. 13, Utdanning for velferd (februar 2012), ga et tydelig signal om at de farmasøytiske utdanningene skulle følge gradstrukturen som kom etter kvalitetsreformen av høyere utdanning i 2002.
Både UiO og UiB har til tross for sterke politiske føringer altså valgt å trekke seg fra det nasjonale samarbeidet om en 3 + 2-
modell. Det har de kunnet gjøre i kraft av utdanningsinstitusjonenes selvråderett. UiO viderefører sitt femårige integrerte studieprogram med bakgrunn i at man vil opprettholde opptakskravene på samme nivå som blant annet medisin. Ved UiB er man i utgangpunktet positiv til omleggingen, men har på grunn av manglende finansiering ikke mulighet for å gjennomføre den nødvendige tilretteleggingen.
Felles 3 + 2-modell fra neste år
Til tross for utfordringene underveis, samarbeider Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT / Nord universitet), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og UiT om en felles 3 + 2-modell med mål om å ha modellen klar for opptak fra høsten 2017.
— Her ved UiT startet vi opptak til en 3 + 2-
modell allerede fra høsten 2012, og kan ta opp både egne bachelorkadidater samt kandidater fra HiOA og HiNT / Nord universitet, opplyser Loennechen.
I tillegg etablerte NTNU i 2014 et toårig masterprogram for bachelorkadidater fra HiNT og HiOA.
Norskkunnskap en utfordring
Anne Berit Walter, studieleder ved bachelorutdanningen for farmasi ved HiOA, er nyvalgt leder i profesjonsrådet for perioden 2016 og 2017. En viktig oppgave for profesjonsrådet fremover blir å bidra i arbeid av felles anliggende rundt implementeringen av 3 + 2-modellen.
— Også nye studieplaner ved alle de farmasøytiske utdanningsinstitusjonene, digital satsing for mer studentaktive læringsformer og spørsmål om krav til kommunikasjon på norsk er viktige oppgaver i tiden som kommer, sier hun.
Farmasiutdanningene har en utfordring med lave ferdigheter i norsk fra videregående skole, og profesjonsrådet anbefaler nå alle utdanningsinstitusjonene å innarbeide detaljerte krav om evne til kommunikasjon på norsk i studieplanen for første semester. Språkkunnskap er en forutsetning både for læring og kommunikasjon med pasienter.
Ønsker å innføre politiattest
Den siste tiden har også saker som læringsutbytte og skikkethet stått på agendaen hos profesjonsrådet.
UHR-prosjektene «Praksisprosjektet» (om kvalitet og relevans i praksisstudiene) og prosjekt «Felles innhold» (har identifisert felles sluttkompetanse uavhengig av helseprofesjonsutdanning) vil få konsekvenser for profesjonsrådets tidligere vedtatte læringsutbyttebeskrivelser for farmasiprogrammene. Også tilpasningen til en 3 + 2 gradstruktur medfører endringer. Profesjonsrådet etablerer nå en arbeidsgruppe for å gjøre nødvendige endringer av læringsutbyttebeskrivelsene.
Arbeid med skikkethetsspørsmål har medført at profesjonsrådet nå går inn for at alle utdanningsinstitusjonene innfører krav om politiattest for opptak fra 2016 (se også NFT nr. 12/2015). Bakgrunnen er blant annet økende grad av pasientkontakt og innsyn i journaler.
Handlingsplan med føringer
En ny handlingsplan for profesjonsrådet for perioden 2016–2019 er på trappene. Den vil omhandle en rekke spørsmål som angår alle de farmasøytiske utdanningsinstitusjonene.
— Viktige føringer i handlingsplanen vil være legemiddelmeldingen, HelseOmsorg21 og den varslede stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, konstaterer Anne Berit Walter.
(Publisert i NFT nr 1/2016 side 15-16.)