Regjeringen mener små kommuner i Troms og Finnmark må jobbe bedre med anbudene for å få avtaler med leverandørene og unngå dyre legemidler. Øst-Finnmarkrådet mener de har gjort det de kan i anbudene og at problemet ligger i systemet. 

— Vi har prøvd å se på og legge opp anbudet for å gjøre det mer attraktivt. Likevel så får vi det ikke til, sier ordfører i Vadsø og styreleder i Øst-Finnmarkrådet, Wenche Pedersen som mener det er urimelig å legge skylda på dem.

— Vi mener at de små og minste kommunene kommer dårlig ut på grunn av systemet og må gå og kjøpe dyrere medisiner enn andre fordi de ikke kan nyte godt av innkjøpsordningene, sier hun.

Les også: Flere kommuner i Troms og Finnmark faller utenfor legemiddelanbud

Én leverandør

14 kommuner i Troms og Finnmark lyste i høst ut et samlet anbud på legemiddelinnkjøp.  Kun én leverandør, Apotek 1, leverte tilbud. Anbudet åpnet for å velge hvilke kommuner de ville gi tilbud til, og tilbudet omfattet derfor ikke Gamvik, Ibestad, Karasjok, Lavangen, Målselv, Salangen og Sør-Varanger.

Øst-Finnmarkrådet mener det er bekymringsverdig, og i et brev til nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø, helse- og omsorgsminister Bent Høie, direktør i Statens legemiddelverk, Audun Hågå, og direktør i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard, ba rådet om at myndighetene gripe inn og sørger for at markedet for legemidler fungerer. 

«Øst-Finnmarkrådet mener dette er en veldig uheldig utvikling og tvinger kommunene i Troms & Finnmark til å bryte loven om offentlig anskaffelse. Dette er et samfunnsproblem som bør løftes på politisk nivå, både kommunalt, regionalt og nasjonalt.» skrev rådet. 

Legger ansvaret på kommunene

I svaret fra departementene, påpeker helse- og omsorgsminister Bent Høie at apotekene har leveringsplikt på legemidler og at kommunene uansett får tilgang på legemidlene de trenger. 

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som har ansvar for anbudsregelverket, slår fast at regelverket for offentlige anskaffelser ikke hindrer innkjøp av nødvendige legemidler og viser til at oppdragsgiver har muligheten til å avlyse konkurransen når det bare er én tilbyder, og at de kan bruke forenklede anskaffelsesprosedyrer når det ikke er mulig å skape konkurranse om anskaffelsen. 

«Når man utarbeider denne type anbud, er det viktig at oppdragsgiveren vurderer hvordan prosessen kan legges opp for å få inn flest mulig tilbud og hindre at enkelte områder utelates fra noen av tilbudene. Der det er grunn til å tro at det vil være problemer med å få inn gode tilbud, bør dette vurderes grundig i forkant. Det kan her være aktuelt at enda flere går sammen om anbudsinnbydelsen, slik at den kan tiltrekke seg flere tilbydere."

Mangel på konkurranse

Pedersen påpeker at denne problematikken på ingen måte er ny for kommunene i Finnmark, og hun synes det er rart at departementet går ut fra at de ikke har gjort grep for å prøve å tiltrekke seg flere leverandører.  

— Det er folk som er vant til å handle på vegne av disse kommunene og de har en viss peiling på hvordan de må gjør det for å bli mer attraktive, sier hun. 

Pedersen mener hovedproblemet er at det ikke er noen reel konkurranse innen legemidler fordi det er for få leverandører. Dermed er det lite de kan gjøre gjennom å tilpasse anbudet.

— Dette er et eksempel på at distriktene kan komme veldig skjevt ut på grunn av mangel på konkurranse. 

Hun anser det først og fremst som et problem i myndighetenes anbudssystem, og at apotekkjedene følger reglene, men hun mener kjedene kunne vært litt mer på tilbudssiden. 

— Men jeg vet ikke hvor interessert de egentlig er.

 

Kommunen har selv valgt en uvanlig anbudsform

Apotek 1 på sin side synes det er urimelig å bli kritisert for å gi et tilbud der ingen andre vil, og administrerende direktør Ivar Winther skrev i forbindelse med presseoppslagene i desember et brev til kommunene.

«Vi i Apotek 1 reagerer også på at vi nærmest blir hengt ut for ikke å gi tilbud til alle kommunene, når vi faktisk er den eneste apotekkjeden som har tilbudt kommunene rabatter på ordinære priser.» skriver han.

Winther mener grunnen til at det er blitt forvirring, er at kommunene i Finnmark selv har valgt å gjennomføre en anbudsprosess der tilbyderne spesifikt ble bedt om ikke å behandle alle kommunene likt. 

«Dette er en uvanlig form for anbud, som tilbyderne må forholde seg til.»

Han forklarer at Apotek 1 funnet grunnlag for å tilby lavere priser til noen av kommunene, mens det i andre kommuner ikke er grunnlag for slike rabatter. 

«Det har bl.a. sammenheng med hvilke kommuner i Finnmark som har Apotek 1. Det er et krav i anbudet om at tilbyder må ha tilstedeværelse av lokalt lager eller apotek i kommunen. Det stilles også krav til farmasøytisk tilsyn, som er krevende hvis man ikke har apotek i kommunen.»

Samtidig understreker han at det i hvert fall ikke er noen grunn til å bekymre seg for at de ikke skal få legemidlene de trenger. 

«Alle apotek har leveringsplikt for alle godkjente legemidler. Staten fastsetter den maksimale legemiddelprisen på en slik måte at legemidler (i motsetning til de fleste andre varer) i sum er billigere i Norge enn i de fleste andre europeiske land, inkludert de andre nordiske landene. Innbyggerne og kommunene i Finnmark har derfor rett til å få legemidler levert til gode priser, og denne retten vil fortsatt være der selv om kommunene i Finnmark har valgt lite solidariske prinsipper for sin anbudsinnbydelse.»