Kjønnsinkongruens ­

Kjønnsinkongruens ­er mangel på samsvar mellom det kjønn kjønnsorganene tilsier
og ­personens egen oppfatning om hvilket kjønn vedkommende har.

Kilde: SNL

Kjønnsdysfori

Kjønnsdysfori er ubehag ved at kjønnsorgan og egen opplevelse av kjønns­identitet ikke samsvarer.

Kilde: SNL

Sex og samfunn

• ideell stiftelse som har som formål å arbeide for ­seksuell og reproduktiv helse og rettigheter på individ- og samfunnsnivå

• arbeider gjennom klinisk og pedagogisk virksomhet samt gjennom faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid

• etablert 8. februar 1971 som Sosialistiske legers forenings klinikk for ­seksuell opplysning (SOSLF)

• har Norges største ­poliklinikk for ungdom og seksuell helse med 30 000 konsultasjoner i året

Kilde: Sex og samfunn

En pasient hos Stiftelsen Sex og samfunn som nylig endret juridisk kjønn og har mannlig navn, utseende og personnummer, men også skjede, livmor og eggstokker, oppsøkte et apotek med resept på hormonspiral utskrevet for å hjelpe pasienten til å takle blødninger og smerter i forbindelse med menstruasjon.

Problemet oppsto da den apotekansatte slo fast at resepten åpenbart var feil og nektet å levere ut spiralen.

— Personen ble da naturligvis kjempelei seg. Når du opplever å ha kjønnsinkongruens og kjønns­dysfori, så er noe av det store problemet at du ikke liker ­kroppen din, og når du da oppsøker apoteket, så har du ­allerede gått over noen terskler som for mange er ganske krevende, sier sykepleier, spesialist i ­sexologisk rådgiving og assisterende daglig leder ved Sex og samfunn, Tore Holte Follestad.

Han sier ikke hvilket apotek det er snakk om, men han har invitert NFT på besøk til stiftelsen i håp om å opplyse apotekene og apotekansatte om behovet for økt kunnskap om seksualitet, slik at ikke flere sårbare mennesker blir møtt på liknende måter.

— Det har skjedd en gang og da vil det sikkert skje en gang til, og det kan godt hende det har skjedd før. Vi tenker at det viktige her, er å få oppmerksomhet rundt det. Det er viktig at apotekansatte er klar over at dette skjer og at det finnes, slik at en kan møte dem på en like god måte og med like gode råd og veiledning som de ellers gjør.

Les også: Staute norske arbeids­peniser trenger ikke Viagra

Skal ikke måtte fortelle livshistorien i apotekkø

Hva pasienten gjorde i apoteket etter å bli avvist, vet ikke Holte Follestad. Han ser at det er mulig den ­apotekansatte hadde forstått etter grundigere ­forklaring, men det bør være unødvendig for sårbare mennesker å brette ut livshistorien sin i et åpent ­apoteklokale med en kø av andre kunder bak seg.

— Hvis du står hver dag og ser deg i speilet når du har dusjet, og du føler deg som hundre prosent kvinne, og det du ser i speilet er mann, mann, mann, mann; til slutt slutter du å se på deg selv, du begynner å henge opp et håndklede foran speilet, du har på mye musikk på badet for at du skal klare å distrahere deg, så du ikke skal tenke på hvordan kroppen din er og ser ut, forklarer han.

— Så det at en person som opplever kroppsdysfori og kjønnsdysfori oppsøker helsevesenet og ber om hjelp, er for mange en ganske voldsom ting å gjøre, legger han til.

Mulig å stille oppklarende spørsmål

At den apotekansatte stusset over resepten, har Holte Follestad forståelse for. Han vet at det noen ganger skjer feil og at folk prøver å lure til seg legemidler. Han vet også at apotekene har grundige rutiner for å sikre at de leverer ut riktige legemidler og at apotekansatte er høykompetente fagfolk. Men i de aller fleste andre tilfeller finnes det gode kontrollspørsmål de apotek­ansatte stiller når det er resepter de er usikre på. Selv bruker han Albyl-E, men for å forebygge migrene, ikke hjertesykdom.

— Da er det nesten uten unntak at apotekansatte spør meg om det stemmer. Noen ganger så er det enerverende, smiler han, men understreker at han har full forståelse for at de gjør det. Noen ganger er det også noen som kommer med tilleggsopplysninger eller informasjon han ikke har fått før, og som han setter pris på.

Det samme mener han er fullt mulig i det omtalte tilfellet.

— Jeg tenker at gode spørsmål kan være for det første at du forsikrer deg om at det er riktig person, og nå er det stort sett slik at en viser ID. Neste spørsmål er: «Hva har du tenkt å bruke dette legemidlet for?» Det tenker jeg da vil de mest sannsynlig si: «for å unngå å bli gravid eller for å forebygge blødninger eller smerte ved menstruasjon», og da har du en inngang til å fortsette veiledningssamtalen, for da vet du at personen har skjede, eggstokker og livmor, sier han.

Les også: Lite seksualitet på farmasiutdanningen 

Små grep kan gi stor økning i kunnskap om seksualitet

Da Sex og samfunn tok kontakt med apoteket, beklaget de hendelsen på det sterkeste og sa det ikke var måten de ville håndtere en slik situasjon på. Holte Follestad stoler på det, men mener uansett alle ­apotek har mye å hente på å bli bedre på slike og flere spørsmål som omhandler seksualitet, ikke minst hans egen kjepphest; reseptfri Viagra, som selges i apotek uten at det stilles viktige spørsmål om seksualitet.

Han mener det ikke skal så mye ekstra seksual­undervisning til for å øke kunnskapen betydelig.

(Publisert i NFT nr. 6/2021 side 18-19)