Ås produksjonslab ønsker å bli sett

Sentralt i Ås i en anonym bygning, som gir inntrykk av å være et ­dansestudio og kun er skiltet med en liten lapp på ringeklokken, ligger Ås ­produksjonslab. I over 30 år har den lille fabrikken flittig ­produsert et hundretalls ikke-­sterile flytende legemidler som det norske folk ønsker eller trenger, men som ingen store lege­middelfirma ser verdien i å lage eller markedsføre i Norge.

NFT kjører to ganger rundt bygningen og får til slutt hjelp av postmannen til å finne frem. Vel fremme blir vi møtt av bedriftens ferske daglige leder, farmasøyt Ørjan Leiknes Apeland, som viser oss rundt. Besøket starter i kjelleren hvor de lagrer alle de forskjellige råvarene i alt fra milliliter store flasker til fat på flere hundre liter, all emballasjen til de over femti­ ­legemidlene de nå produserer og ferdige produkter som venter på analyse eller er på vei ut. Apeland har ingen forretningshemmelig­heter og gir oss fri tilgang til å ta bilder.

— Men du kan kanskje prøve å få det til å se litt ryddig ut, smiler han og legger til at han på sikt håper å kunne forbedre logistikken for de store mengdene forskjellige varer som skal opp og ned gjennom trange dører i fire etasjer.

Les også: Norsk veteran innen legemiddelproduksjon med solide røtter i Ås

Skal vokse

I 2018 kjøpte Curida Holding AS Ås produksjonslab av Serviceproduksjon AS. De nye eierne sier de ønsker å fortsette ­produksjonen som i alle år har gitt tidligere eiere et trygt overskudd, men de har også ambisjoner om større produksjon, mer inntjening og at ­produksjonslaben skal være en viktig brikke i Norges legemiddelberedskap. Første skritt på den veien tok de da de ansatte Apeland som daglig leder like før koronaen stengte Norge og ­understreket behovet for norsk egenproduksjon. Den nye lederen er enig i eiernes ambisjoner.

— Det er absolutt rom for vekst, og vi skal vokse, slår han fast.

I starten har han brukt tiden på å sette seg inn i arbeidet som gjøres på fabrikken, male kontoret sitt og få inn litt utstyr for å kunne ha mer digitale møter, men han har en del ideer om hvordan de kan vokse.

— Det er en del produkter som ikke er tilgjengelig på markedet nå, som vi gjerne kan produsere, og så kan vi være litt mer frempå der konkurranse er lov. Det er bare det å være mer på og være mer synlig, sier han.

Les også: Apotekproduksjon kan være redningen under kriser

God plass i Ås

Livsgrunnlaget til produksjonslaben er at de ­produserer legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge, men som etterspørres og som apotekene må kunne levere. Alle legemidlene er såkalte NAF-­produkter som produseres på ­oppdrag fra Serviceproduksjon AS.

Siden legemidlene ikke har markedsførings­tillatelse kan de heller ikke reklamere for dem, men de har noen produkter som ikke er legemidler, som Badeolje, og Apeland ser for seg at det finnes muligheter innen kosmetikk og kosttilskudd.

— Og så er det å se om det er andre legemidler som ikke finnes i Norge i flytende form. Jeg følger alltid med på mangellistene fra Legemiddelverket for å se om det er noe som er avregistrert.

Han ser heller ikke bort fra at de på sikt kan få på plass full GMP-godkjenning.

— Da kan det bli todelt, sånn at vi følger opp det ansvaret vi har gjennom Serviceproduksjon, men at vi ved siden av har en stor produksjon av et markedsført preparat på kontrakt for et større firma. Da kunne vi hatt mange flere ansatte og en bedre økonomi, sier han.

Fordelen deres er at selv om lageret har visse plassutfordringer, er det ingenting som står i veien for en betydelig økning av produksjonen.

— Vi trenger ikke bygge eller flytte. Nå produsere vi jo bare fra åtte til fire, og foreløpig er vi for få folk til å drifte alle linjene samtidig, så det er ledig kapasitet på dagtid, og det er alltid ledig kapasitet på kveldstid. Vi kan i hvert fall produsere tre ganger så mye uten å bygge ut.

Andre etasje er der det skjer. Etter grundige vaske­prosedyrer blir vi utlevert ren kjeledress, sko­overtrekk og skjeggmaske før Apeland tar oss med inn på den ene fyllelinjen hvor de er i ferd med å starte produksjonen av Badeolje og på blanderommet ved siden av hvor det røres sammen skabbmiddel. Han påpeker at det kanskje ikke er det mest underholdende å se på og forteller at det er mer gøy når de kjører inn ett tonn honning for å lage hostesaft.

Må ikke kimse av Myrratinktur

I fabrikken produserer de tolv ansatte over en halv million flasker i året. Når vi kommer opp på kontoret, viser den ferske sjefen oss sin utstilling av bedriftens produkter som han har stilt opp etter omsetning. Olje-glyserol rektalvæske troner på toppen med sine 150 000 flasker årlig, mens på bunn finner vi ­Fortynnet saltsyre med 100 flasker i året. Imellom finner vi alt fra hydrogenperoksidoppløsninger, kaliumper­manganatoppløsning, benzylbenzoatliniment, og Parafinemulsjon til flere typer salisylsyrelinimenter, Myrratinktur og Eukalyptushonning og ikke minst klassikeren Bergensk brystbalsam som har en over hundre år lang historie.

— Det er noen som er gammeldagse og spennende. Myrratinktur er det ikke så lett å komme på at du skal kjøpe, smiler han idet produksjonssjef Gro Noraker kommer inn på kontoret og påpeker at en ikke skal kimse av Myrratinktur som forsvant i en periode etter at Frogner apotekproduksjon la ned.

— Det var en periode på omkring ett år som ­Myrratinkturen var ute av markedet, og det var mye spørsmål etter produktet i den perioden, så slike ­produkter har sine faste brukere, smiler hun og minnes at da hun studerte på 1980-tallet, snakket foreleserne allerede om at denne type legemidler var utdaterte og på vei ut.

— Men en del av de gamle NAF-preparatene ­produseres fortsatt i stort antall, så det betyr at de er seiglivede og at det er noe ved dem som folk trenger. Produktene dekker noen behov som kundene ikke får dekket på andre måter.

Les også: Salget av desinfeksjonsmiddel økte 400 prosent på én dag

Variert produksjon gir krevende logistikk

Noraker opplyser at Ås på det meste produserte rundt hundre forskjellige produkter. Mange av ­produktene som har forsvunnet er resepturhjelpe­preparater, ­halvfabrikata som apotekene brukte i egen ­produksjon. De har forsvunnet fordi det nesten ikke er noen ­apotek som fortsatt driver med produksjon. Produkter er også tatt ut av sortimentet fordi råvarene ikke lenger er ­tilgjengelige, har vist seg å være helseskadelig, fått konkurrerende produkter med markedsføringstillatelse eller etterspørselen har rett og slett forsvunnet. De laget også diverse ­produkter på oppdrag direkte fra apotek som hadde sine egne blandinger, men nye regler gjorde det vanskelig.

— Femti produkter er likevel mye. Er det komplisert å drive en fabrikk med så mange forskjellige produkter?

— Det er mye vasking her, slår Apeland fast med et smil.

— Det er ikke som et bakeri, vet du, hvor det står at det kan inneholde spor av det foregående ­bakverket. Vi må være hundre prosent sikre på at det ikke er igjen noe fra forrige produksjon. Og vi bruker mye tid og energi til å planlegge for å få plass til alle disse produktene på planen, legger Noraker til.

De vet de kunne drevet betydelig mer lønnsomt hvis de bare hadde ett produkt. Da ville de sluppet mye vasking og omstilling. Men hele poenget med ­bedriften er at de skal produsere det som etterspørres. Det er også derfor de kan drive under apotektilvirknings­forskriften og ikke må ha full GMP-standard.

— Det er litt sånn samfunnsansvar som vi føler på. Det er gjennom hele serviceproduksjonsordningen, at vi av og til må vi tilby noe selv om det ikke lønner seg, sier Apeland.

Sammen er de bunnsolide og kreative

Noraker var daglig leder frem til Apeland ble ansatt i mars. Hun er glad noen kan komme og ta over ­arbeidet med markedsføring og utvikling, slik at hun kan fokusere på å produsere legemidler med høy kvalitet.

— I Serviceproduksjon og Apotekforeningen sin eiertid så hadde vi ikke noen andre pålegg her enn at vi skulle drive med drift. Det var ikke noen ­forretningsplan om at vi skulle vokse og bli større. Vi skulle egentlig bare levere til apotekene det apotekene etterspurte. Derfor har vi vært bemannet hele tiden for drift, mens de nye eierne, de har nok sett for seg mer type vekst og fremtid, og det hadde ikke vi kapasitet til å drive med, forklarer hun.

— Derfor har Ørjan blitt ansatt, og nå så skjer det mer, ler hun.

Den nye lederen følger opp med skryt av den forrige som overleverer en bunnsolid bedrift og har lagt godt grunnlag for trygg drift.

— Og så er det selvfølgelig gøy å utfordre litt på en del nye ting. Da er det veldig godt å ha noen som kan historien. Jeg kan komme med en idé, og så sier hun at ja, det prøvde vi på i ´96, sier han.

— Jeg vet jeg må være forsiktig med det også. Det kan godt hende ting går nå, selv om det ikke gikk i 1996, legger Noraker til.

— Jeg er ikke så kreativ, så det trenger vi ham til å være, smiler hun.

— Jeg synes vi har fått til mye spennende sammen, konkluderer Apeland.

(Publisert i NFT nr. 4/2020 side 6-10.)