Fra fest til farmasi

— Egentlig startet det hele på fergekaia i Horten hvor jeg hadde sommerjobb i billettluken, forteller Helm når vi ber henne spole tilbake til sin farmasifaglige start.
— Jeg skulle studere forberedende og matematikk i Oslo og hadde skaffet meg leilighet. En bekjent hadde fått høre dette, og hun besøkte meg i billettluken for å høre om hun kunne bo hos meg til hun fant noe eget. Det endte opp med at vi ble boende sammen det første året, og hun studerte farmasi. Vi hadde en del vor- og nachspiel hvor jeg ble kjent med mange hyggelige mennesker fra farmasi­miljøet. Jeg ble invitert med på noen farmasifester og falt rett og slett for det gode miljøet, forteller Helm.
En ganske annen retning enn hun hadde sett for seg da hun etter videregående skole erklærte at det heretter var over og ut med kjemi.

Helm hadde lenge ønsket å komme et år til utlandet, og da det ennå ikke hadde blitt noe av da hun var i gang med farmasistudiene, tok hun grep og realiserte drømmen.
— Jeg reiste ut for å ta hovedfaget, og ønsket meg aller helst til Paris hvor det skjedde mye spennende på aids-området den gangen. Vi fikk ikke opprettet kontakt med Paris, og Tor Waaler, min veileder, ­foreslo Kiel. Ikke akkurat hva jeg hadde sett for meg da jeg drømte om Paris, men det viste seg å bli et kjempeår.
Den tyske trivselsfaktoren var såpass høy at Helm valgte å vende tilbake til Kiel for å ta doktorgradsarbeidene der, noe som også kan ha en viss sammenheng med at hun i løpet av det første året hadde truffet sin tilkom­mende. Etter å ha gjort unna doktorgraden i galenisk farmasi ble det et års pause fra fag og profesjon, på grunn av svangerskap og fødsel, før Helm gikk inn i mannens apotek utenfor Kiel. Men hva med den galeniske farmasien?
— Det valgte jeg rett og slett fordi det er det området jeg føler meg nærmest knyttet til. Jeg er generelt glad i fremstilling og utvikling, så dette lå for meg. Drømmen var å gå inn i forskningen, men det var, og er, ikke lett å kombinere med familieliv i Tyskland. Det er svært mange som tar doktorgrad i Tyskland, og som kvinne med barn er man ikke attraktiv på arbeidsmarkedet – her har man et langt mindre liberalt syn på slike ting enn i Norge. Ut over dét foregår det meste av tysk forskning i Sør-Tyskland, altså langt unna Kiel, forklarer hun.
Hva med livet i apoteket – hvordan opplevde hun forskjellen mellom Norge og Tyskland?
— Da jeg startet, sammenliknet jeg med mine egne erfaringer fra praksisperioden i Norge, og hadde opplevelsen av å komme inn i en godteributikk da jeg begynte i tysk apotek. Slik ble det jo ikke på sikt, og siden den gang har tyske apotek stått mer på ­stedet hvil, mens norske har utviklet seg forbi dem med tanke på handelsvirksomheten. I Tyskland er apotekene relativt små, de er preget av høy faglig standard og særlig der vi bor er man i et miljø hvor alle kjenner alle.

De seneste ti årene har Helm vært opptatt med oppbygging og organisering av forbrukernettverk innen e-handel i Tyskland. Vi ber henne forklare nærmere.
— Dette har ikke noe med farmasi å gjøre, og er noe som falt i fanget på meg. Venner fortalte om mulighetene innen dette, hvor man altså via nettverk handler direkte fra leverandør og dermed unngår fordyrende handelsledd. Dette gir tilgang på kvalitetsprodukter til en fornuftig pris, noe det er økt bevissthet rundt i Tyskland hvor folkfår stadig dårligere råd.
Hun forteller at flere får øynene opp for dette i den hardt pressede tyske økono­miske hverdagen, og det gir i tillegg de som engasjerer seg mulighet for en ekstra­inntekt.
— Arbeidet byr på ledelses-, utviklings- og organisasjonserfaring, noe jeg ser for meg å ta med meg inn i jobben som daglig leder, sier Helm.
— I forbrukernettverket dreier det seg om å være et forbilde og motivere, og vi er blitt opplært av landets beste coacher. Det har lært meg mye om å tenke positivt, legger hun til.
Hva med forskjellene i å være farmasøyt i Tyskland og Norge? Har vi noe å lære, eller motsatt?
— Jeg vil nesten si at det er mest den andre veien, altså at Tyskland kan lære av Norge, men en kombinasjon vil nok være det beste. Jeg er veldig opptatt av å synliggjøre farmasøyten i samfunnet, noe jeg også ser frem til å kunne arbeide med i min nye stilling. I Norge faller ofte farmasøyten i skyggen sammenliknet med legestanden, som er flinkere til å stole på egen kompe­tanse og fremheve denne. Slik er det ikke i Tyskland. På den annen side samarbeider leger og farmasøyter bedre i Norge enn i Tyskland. Jeg har opplevd at tyske farmasøyter har ringt legen om opplagte forskrivningsfeil som bare blir avfeid, slik at legen ikke skal tape ansikt. En perfekt løsning ville altså være stolte farmasøyter, som i Tyskland, som samarbeider med leger slik man gjør i Norge.

Tilfeldighetenes spill førte til at Helm søkte stillingen som daglig leder i Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS), og vi ber henne forklare nærmere.
— Jeg har et motto som sier at «ting som kommer til deg er viktige, og de skal du ta vare på». En venninne fra Oslo, som også er farmasøyt, ringte meg og ville ha meg hjem til Farmasidagene da den gamle jentegjengen skulle samles. På middag hos henne dagen før Farmasidagene startet sa en av jentene at stillingen var ledig og at «den er perfekt for deg». Jeg forsøkte å minne dem om at jeg bor i Tyskland, et argument de på ingen måte falt for da flere har erfaring med ledergrupper som er lokalisert i utlandet.
I løpet av kvelden ble hun overtalt til å se nærmere på saken. Etter å ha snakket med daværende daglig leder, Rønnaug Larsen, på Farmasidagene, falt valget på å søke stillingen.
— Det morsomme er jo at Rønnaug også har sitt hovedfag fra Kiel, og den gang var jeg veileder for henne. Jeg gjorde meg flid med søknaden og kjente hvordan ønsket om å få stillingen vokste i løpet av prosessen.
Helm har hatt god støtte i både familie og venner i løpet av søknadsprosessen, noe som kanskje har kommet klarest til uttrykk via hennes døtre.
— Den eldste, som studerer medisin i Bergen, syntes dette var kjempeflott, mens yngstemann uttalte at «jeg trodde du var for gammel for å få en slik jobb», forteller Helm.
Planen er foreløpig å lande på en fordeling mellom en uke i Norge og tre i Tyskland per måned, men farmasøyten utelukker ikke at det kan bli flytting til gamlelandet.
— Vi har i lengre tid hatt en plan om å flytte til Åsgårdstrand, men i det praktiske har den ikke latt seg gjennomføre ennå, sier hun.

Noen spesielt tette bånd til NFS har Helm ikke hatt etter at hun flyttet ut, og hun mener i det hele tatt at distansen til ­fagmiljøet i Norge kan være en styrke i den nye stillingen.
— I og medat jeg ikke har vært involvert i norsk farmasi de seneste tjue årene kommer jeg inn som et blankt ark, upåvirket av kreftene innad i miljøet. Dette gir meg forhåpentlig mulighet til å bidra med litt ny tankegang. Jeg hadde en del med NFS å gjøre i studietiden, både som redaktør i studenttidsskriftet og via Farmasidagene, men det er vanskelig å holde fokus i Norge når man bor og arbeider i et annet land. Men, jeg visste hva selskapet står for, understreker hun.
Hva med tanker om viktige arbeidsoppgaver som daglig leder, sett bort fra Farmasidagene?
— Først og fremst mye organisatorisk, mens det hjertet mitt brenner for er å øke farmasøytenes egenbevissthet. Dette kan gjøres via å øke medlemsmassen og ­innenfor rammene til en uavhengig ­organisasjon, slik NFS er. Jeg vil øke ­kontakten med utdanningsstedene og få studentene med i arbeidet. Det er ikke til å stikke under stol at mange av de gode ­ideene som er blitt presentert i det siste kommer fra nettopp studenter og yngre farmasøyter. Blant disse er det mye ­engasjement å hente.
Farmasøyten innrømmer gjerne at hun ikke kjenner det norske fagmiljøet spesielt godt etter mange år i Tyskland, men via blant annet kontakt med gode venner, som jobber innen faget her til lands, har hun fått jevnlige oppdateringer.
— Jeg er stolt av hva jentene mine i Norge har fått til, understreker hun, og legger til:
— Jo mindre påvirket man er som bindeledd på tverrfaglig basis, jo bedre er det. Miljøet er lite og jeg kommer nok fort inn i det igjen. Via arbeidet i NFS har jeg allerede knyttet til meg nøkkelpersoner jeg kan spille på.
 — NFS har relativt liten medlemsmasse. Hvilken plass anser du at foreningen har for norske farmasøyter – hva gjør den viktig?
— Uavhengigheten gjør den viktig, og er en positiv vinkling for videre arbeid. Men dette må formidles til norske farmasøyter, og her har vi en jobb å gjøre. Noen fasit har jeg ikke per i dag, men informasjon om hva NFS står for og hvilken påvirkningskraft hver enkelt farmasøyt har via å være medlem er viktig å formidle.
— Hva med visjoner for arbeidet ditt?
— En fordobling av medlemsmassen ville vært gøy å få til, og det burde være mulig.
— Men er det behov for NFS? Det ­finnes jo et vell av foreninger innen farmasien i Norge.
— Ja, absolutt. NFS fanger opp det mange andre ikke tar tak i, og for medlemmene mener jeg det vil være lettere å ta kontakt med en liten forening dersom man ønsker å fremme en sak. Her er det jo bare daglig leder og styre. I tillegg er det viktig å ha et lite selskap som paraply­organisasjon for de andre små foreningene som Farmasøyter Uten Grenser, Norske Sykehusfarmasøyters Forening og Norsk Farmasihistorisk Selskap.

Hva gjør Hege Helm når hun legger farmasien til side?
— Jeg er glad i å være sosial og ha mennesker rundt meg. I tillegg liker jeg håndarbeid og gjerne en god bok.
— Og som håndarbeid foretrekker du?
— Alt fra strikking via papirarbeid og til bokbinding. Jeg har også gått på gullsmedkurs. Altså, alt som har med hendene å gjøre. Jeg er også glad i hagearbeid.
— Hva leser du helst?
— Jeg er åpen for det meste, gjerne ­norske forfattere, og jeg liker krim. Ellers finner jeg også biografier interessante.
Fra før er Horten kjent somtidligere ­marineby og Rolv Wesenlunds og Preus’ hjemby – for de humor- og fotointeres­serte. Nå kan den også skilte med å være hjemby for Norsk Farmasøytisk Selskaps nye daglige leder, Hege Helm.

(Publisert i NFT nr. 2/2013 side 32–35.)