En av høstens bokdebutanter er farma­søyten Anny Koksæther, som har skrevet krim med ­apotekmiljøet rundt det fiktive apoteket Hauken som ­bakteppe. Anny har arbeidet ved en rekke apotek i Trondheim og andre steder i landet, og var apoteker på Tiller apotek frem til 2001.
Boken «Død i hver dråpe» er en jordnær krim med barmhjertighetsdrap, pille­misbruk, løgner, hemmeligheter og menneskeskjebner som ingredienser. Arenaen dramaet utspiller seg på er velkjent for apotek­ansatte, og det er lett å kjenne seg igjen i mye av det som foregår på apoteket Hauken. Men forhåpentligvis ikke alt.
— Hvordan ble «Død i hver dråpe» til?
— Det var spesielt en situasjon i forbindelse med destruksjon av innleverte legemidler som satte i gang tankene om å skrive krim. Jeg sto plutselig med et glass stryknin i hånden. Tenk om jeg bare puttet det i lommen og tok det med hjem?

At hun hadde personlig berøring med Nesset-saken var også med på å forme innholdet i krimboken.
— Boken er dedikert «tante Marit», som ble et av ofrene i Nesset-saken (se fakta­ramme). Hun var søsteren til min morfar.
Marit Hongslo arbeidet som hushjelp hos apotekeren på Skudnes, men flyttet hjem til Orkanger da Anny var fem år.
 — Hun hadde ingen barn selv, og hun ble en god reservebestemor for meg. «Død i hver dråpe» er et lite bidrag fra meg til å holde minnet om henne levende, sier Anny, tydelig rørt.
— Dette betyr mye for meg.
— Inspirasjon til rollefigurene i boken har jeg fått gjennom over 20 års erfaring med apotekarbeid. Noen tidligere kolleger føler kanskje at jeg har skrevet om dem, men personlighetene ved apoteket Hauken er oppdiktet av meg. Jeg har selv hatt mange ulike roller i apotek – bud, apotektekniker, produksjonsfarmasøyt, førsteprovisor, be­sty­rer og apoteker, og benekter ikke at en bit av meg selv og opplevelser i mitt liv gjenspeiles i boken.

Da Anny solgte Tiller apotek i 2001, fikk hun en unik mulighet for å gjøre nye ting. Hun liker ikke å stå på stedet hvil.
— Jeg tok bedriftsøkonomstudiet på BI, jeg smakte litt på forretningsjus, var med på å etablere et lite legemiddelagentur og kjøpte meg inn i en hudpleiesalong – før jeg endelig forsto at jeg måtte gjennomføre det jeg egentlig drømte om: å skrive krim!
Anny fulgte hjertet, og satte rett og slett i gang med å skrive. Til manges hoderystende undring.  
— Noen har forsøkt å snakke meg «til fornuft», mens andre lurer på når jeg skal bli ferdig med «den skrivingen». Det valget jeg har gjort har ikke bare høstet bifall og forståelse, men dette er noe jeg har lengtet etter å gjøre veldig lenge, forklarer hun.
— Noen ganger får jeg følelsen av at dette er litt egoistisk, kanskje særlig når jeg vet at det er stor bruk for farmasøyter der ute. Jobbtilbudene innen farmasien står i kø, men jeg har valgt å være tro mot meg selv denne gangen. Jeg elsker friheten denne jobben gir meg, fantasien får gjerne løpe fritt, jeg lærer mye nytt og det er en merkelig opplevelse å få tilbakemeldinger fra helt ukjente mennesker som har sittet oppe hele natten og lest det jeg har ­skrevet.
Hun blir alvorlig.
 — Da blir jeg ydmyk!

Forfatterskap er et eget fag, og Anny hadde ingenspesielle kunnskaper om skriving før utkastet til boken ble formulert.
— Litt tilfeldig fikk jeg kapret en av de siste plassene på et kurs hos skrivecoach Morten Harry Olsen. Jeg har lært så mye av ham! Juritzen forlag har også bidratt til min utvikling som forfatter. Dessuten er det mye «learning by doing» for meg nå, forklarer hun.
— Hvordan reagerer du på bokanmeldelser du har fått?
 — Ikke alle kritikkene har vært like bra, men nå føler jeg meg så sterk og stolt at jeg kan takle at ikke alle har samme oppfatning. Jeg har vært ute en vinterdag før, smiler Anny lurt.
— Det gjør selvsagt vondt å lese en negativ bokanmeldelse, men da må jeg også huske all ­positiv respons jeg har fått. Boken har solgt bedre enn forventet.
— Det er veldig flott at det faktisk er mulig å få dette til, selv uten et kjent forfatternavn eller en handling fra et spesielt «snacksy» miljø. Jeg er ­utrolig stolt av boken! Tenk at det er mitt navn som står her, sier Anny og peker på bokomslaget.

Støtten fra mannen sin, Christian, betyr uendelig mye for henne.
— Uten støtte og heia-rop fra ham hadde det ikke vært mulig å gjøre dette. Jeg føler meg så utrolig heldig som har fått denne muligheten!
— Kan vi vente oss flere bøker etter «Død i hver dråpe»?
— Ja, kommer det spontant fra henne.
Hun viser frem en lang remse som skisserer handlingen hun jobber med, samt kladdepapirer, notatark og permer med deler av manus. Handlingen i den neste boken tar blant annet for seg forhold innen legemiddelindustrien og alternativ medisin.
— Jeg synes det er spennende å ta opp problemstillinger som det ikke finnes to-streks-svar på. I «Død i hver dråpe» reises spørsmål om blant annet barmhjertighetsdrap. Jeg gir ingen svar, men håper at bøkene mine bidrar til refleksjon rundt noen etiske dilemmaer.
— Kommer du tilbake til apotekbransjen igjen?
— Jeg synes mye av apotekets sjel har gått tapt etter den nye apotekloven kom. Det er trist at så mye av det «autentiske» og håndverksmessige er skrellet bort. Bemanningen er på et minimum og spennende spesialoppgaver er borte. Med fare for å høres litt gammeldags ut, må jeg innrømme at jeg personlig sliter med å finne min plass i dagens ­apoteksystem. Men jeg ser også at mye er blitt mer profesjonelt nå, så jeg mener absolutt ikke at alt var bare bra før. Og utviklingen i retning mer klinisk farmasi liker jeg veldig godt. Skulle jeg komme tilbake til farmasien kunne det ha vært spennende å arbeide innen akkurat det området.
— Men først må jeg bare skrive litt til, ler den ­selvutnevnte «sta trønderen» hjertelig.
— Jeg har fått blod på tann …

(Publisert i NFT nr. 12/2012 side 39–41.)