Nordmenn er ekstremt opptatt av priser. Alt skal være billig. Vi drar på «harryhandel» over Kjølen, vi surfer i timevis på nettet for å finne den rimeligste ferieturen og vi går på loppemarked for å gjøre kupp. 

Nylig offentliggjorde Helse- og omsorgsdepartementet en analyse som viser at Norge er blant de aller billigste landene i Vest-Europa når det gjelder reseptpliktige legemidler. Det burde lyde som søt musikk i ørene til Ola Nordmann. Men, lave priser alene er dessverre ikke hele tryllemiddelet. Det legemiddelpolitiske bildet er mer komplisert enn som så.

For selv om helsemyndighetene er såre fornøyde – de har jo en prispolitikk som fungerer, må vite – kan det ensidige fokuset på kostnadskontroll stikke kjepper i hjulet for viktige elementer som tilgjengelighet og innovasjon. Situasjonen med økt parallelleksport av legemidler kan eksempelvis føre til leveringsproblematikk nasjonalt sett. 

Det mest alvorlige er dog at den nåværende politikken bidrar fint lite til forskning og utvikling av nye legemidler. Det faktum gjør selv prisundersøkelsens prosjektleder, forsker Kurt Brekke ved Samfunns- og næringslivsforskning AS i Bergen, bekymret. Styresmaktene tar imidlertid det hele med stoisk ro. «Legemiddelpolitikken vår er innovasjonsvennlig som den er», bedyrer helseministerens forlengede arm, statssekretær Kari Henriksen, overfor NFT.

Må vi minne om at det faktisk går an å spare seg til fant?

(Publisert i NFT nr. 6/2008 side 5.)