Fra naturens side er vi utrustet med en fantastisk egenskap: evnen til å tenke. Vi observerer og resonnerer, vurderer og handler. Gjennom erfaring får vi innsikt, gjennom læring tilegner vi oss viten. Læringsprosesser er en forutsetning for å endre så vel tankegang som adferd. Det springende punktet vil imidlertid være graden av åpenhet. Hvor flinke er vi til å åpne opp for ny kunnskap? Og, tar vi lærdom av andres opplevelser?

Da landets sykehusfarmasøyter satte hverandre stevne forrige måned, sto beredskap som ­sentralt tema. Norske Sykehusfarmasøyters Forening hadde gjort seg flid med å snekre ­sam­men et rikholdig program, og bød på sterke historier fra virkeligheten. Legemiddelforsyning i ­krisesituasjoner og håndtering av bakterieutbrudd i produksjonslokaler var noen av emnene som ble belyst. Hvor gode rutiner, prosedyrer og beredskapsplaner har vi egentlig? Deltakerne fikk mye å tygge på denne kursdagen.

Riktigere bruk av antibiotika har høyeste prioritet fra både helsepolitisk og medisinsk hold. Å bidra til å begrense resistensutvikling er et viktig samfunnsoppdrag, og her deltar farmasøyter aktivt gjennom KUPP-samtaler. Hvordan foregår så en slik samtale? NFT har fulgt cand.pharm. Anne Katrine Eek ved RELIS Sør-Øst på en kunnskapsbasert oppdateringsvisitt hos fastleger i Østfold.

Den norske regissøren Anniken Hoel tar et kraftig oppgjør med legemiddelindustrien i ­dokumentarfilmen «Dødsårsak: Ukjent». Søsteren, som brukte forskjellige antipsykotika, døde brått og uforklarlig i 2005. Med det starter Hoels lange og intense jakt på å stille noen til ansvar for hendelsen. Filmen, som hadde premiere i mars og vant publikumsprisen på Cinematekets Eurodok-festival i april, burde være obligatorisk for alle som arbeider med legemidler.

«Å lære uten å tenke er bortkastet arbeid; å tenke uten å lære er farlig», skal den kinesiske filosof og morallærer Kung-Fu-Tse (Kung Kiu; 551–479 f.Kr.) ha sagt. Lærdom er ikke ment å være staffasje. Lærdom er ment å anvendes aktivt.

(Publisert i NFT nr. 4/2017 side 5)