Feilmedisinering er et alvorlig problem, ikke minst innen spesialisthelsetjenesten. Uønskede legemiddelhendelser rammer årlig et betydelig antall pasienter i Norge, først og fremst grunnet systemfeil og -avvik. Hva skal til for å bedre situasjonen? Finnes den optimale metoden for sikker legemiddelhåndtering? 

Den største utfordringen har alltid vært, og vil alltid være, at de rette dataene følger rett pasient. Overføring mellom omsorgsnivåer er et kritisk punkt i så måte. «Fri» føring av legemiddelkurver på papir, med mer eller mindre leselig håndskrift, er ett eksempel på hvor essensiell informasjon kan gå tapt.

Det splitter nye Sykehuset Østfold Kalnes har innført elektronisk kurve på så godt som hele huset. Det var en forutsetning for at de denne våren kunne kjøre en eksklusiv pilot på lukket legemiddelsløyfe. Metoden innebærer at pasientene utstyres med ID-armbånd som, i likhet med legemidlene, skannes inn i den elektroniske kurven. Slik skal det sikres at korrekt legemiddel gis til korrekt pasient til korrekt tid i korrekt form. Sporbarhet er altså et viktig stikkord i dette unike forbedringstiltaket.

Pilotprosjekter er krevende. På Kalnes har det gått med mye tid i innkjøringsfasen, og enkelte barnesykdommer er uunngåelig. På sikt bør imidlertid innsatsen betale seg, for her er det snakk om en vesentlig kvalitetsforbedring i forhold til dagens situasjon. Fra vår nære fortid minner vi om den gang e-resept var på trappene. Heller ikke disse pilotene var på noen måte smertefrie.

«Fremskridtets Vej var altid: Først krybe og dernæst gaa», skrev den danske forfatteren Jens Peter Jacobsen (1847–85). Dette er ikke tiden for sjumilsstøvler. Hvis teknikken skal mestres til fulle, må man skynde seg langsomt. Det er svært mye å hente på å bedre ­pasientsikkerheten her til lands.

(Publisert i NFT nr. 6/2016 side 5.)