F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Opplysningstid

Det har oppstått en delingskultur som fort kan gå over i en ukultur, med mindre du har et bevisst forhold til hva du faktisk har lyst til å blottlegge.

Å dele informasjon er blitt en dagligdags ting. Da de sosiale mediene skjøt fart og for alvor erobret den globale arena, endret dette menigmanns tilværelse. Vår innstilling til hva som er greit å fortelle om oss selv til andre, hvor vi sier det og i hvilket omfang, har endret seg kraftig de siste 10–12 årene. Vi deler nå tanker og bilder, historier og videoer i en skala som var totalt utenkelig for bare få år siden.

Opplysninger spres i rekordfart, i takt med en stadig mer digitalisert verden. Det har oppstått en delingskultur som fort kan gå over i en ukultur, med mindre du har et bevisst forhold til hva du faktisk har lyst til å blottlegge.

SoMe-plattformer er blitt et yndet sted for skreddersydd reklame, alt etter hvilke målgrupper annonsøren ønsker å treffe. Her er det lett å la seg friste av forlokkende tilbud, især de som spiller på samvittighetsfølelsen vår. Hvor går eksempelvis grensen når det kommer til din egen helsetilstand? Er du villig til å gi fra deg personlig informasjon uten forbehold?

I Danmark har en oppfinnsom farmasøyt opprettet et firma som på kreativt vis appellerer til givergleden hos legemiddelbrukere. Det reklameres med at når du tar din medisin som foreskrevet, kan du donere penger gratis til pasientorganisasjoner. Alt du trenger å gjøre er å benytte appen (noe 10 000 nordmenn allerede gjør), og gi fra deg personlige data som kan bli solgt videre i anonymisert form.

Da opplysningstiden regjerte i Europa fra 1688 til 1789, sto rasjonalismen sentralt. Det ser ut til at det igjen er på tide å benytte fornuften som rettesnor, for sjelden har informasjonssikkerhet vært viktigere enn nå. Det gjelder å forstå hva man begir seg ut på når man gladelig sier ja til å dele sine private (helse)opplysninger.

(Publisert i NFT nr. 2/2018 side 5)