Beskyttelse mot sykdom har til alle tider vært menneskets oppgave nummer én. ­Behovet for å finne ut av årsaker, virkninger og tiltak har vært avgjørende for å bringe menneskeheten videre. I denne evige helsekampen har utvikling av effektive virkemidler hatt en solid nøkkelrolle, med kunnskap om antigener og immunitet som en viktig forutsetning.

Allerede i det gamle Kina eksperimenterte man med vaksinering, men det var den ­britiske legen Edward Jenner (1749–1823) som virkelig knekket koden. Han sprøytet puss fra kukopper (vaccinia) inn i menneskekroppen, hvilket resulterte i nær full beskyttelse mot kopper – et virus som i sin tid krevde millioner av liv. En medisinsk milepæl ble nådd da WHO i 1979 kunne erklære denne sykdommen for utryddet (kilde: Wikipedia og snl.no).

Virus av forskjellig alvorlighetsgrad fortsetter imidlertid å dukke opp. I dag er det ­ebolautbruddet i Vest-Afrika som opptar verdenssamfunnet, en zoonose der den ­opprinnelige smittekilden trolig er flaggermus. Ebola ble første gang påvist i Kongo i 1976, hvor en rekke mindre epidemier senere har funnet sted. I 2014 kom det største utbruddet som foreløpig har tatt rundt 5000 liv, fortrinnsvis i Guiena, Sierra Leone og Liberia (kilde: fhi.no).

Her til lands arbeides det med nasjonal beredskap på ulike plan, noe man fikk testet da den ebolasmittede norske legen ble behandlet i oktober. Farmasøyter bidro i den anledning med viktig kompetanse, hvilket du kan lese om i denne utgaven av NFT.

Internasjonalt jobbes det på spreng med å utvikle en egnet vaksine. GlaxoSmithKline er godt i gang med sin kandidat, med beskjed fra WHO om å sette inn høygiret. Målet er å kjøre fase II og III parallelt over nyttår. «I klare tall vil det si at arbeid som normalt ville tatt mellom fem og sju år nå komprimeres til under ett år», forteller Åge Nærdal, farmasøyt og administrerende direktør i GSK Norge.

Vaksineutviklingen er intet mindre enn en kamp mot klokka.

(Publisert i NFT nr. 11/2014 side 5.)