Tekst: Hilde Ariansen, apoteker, Vitusapotek Lillestrøm Torv

Jeg var ikke kjent med at det fantes egne foreninger for kvinnelige farmasøyter før jeg i vår ble kontaktet med spørsmål om å holde foredrag på ovennevnte konferanse. I Tyskland ble foreningen DPV (Deutscher Pharmazeutinnen Verband) stiftet for bare fem år siden. De arbeider for å utjevne forskjeller mellom kvinnelige og mannlige farmasøyter, gjøre det lettere å kombinere jobb og familie, i tillegg til at de arrangerer kurs og konferanser slik at kvinnelige farmasøyter i større grad tar lederposisjoner og engasjerer seg i det politiske rom.

England har også en liknende forening, og det deltok 11 personer derfra. Konferansen arrangeres av den tyske foreningen og holdes hvert år i Tyskland. Det inviteres kvinnelige farmasøyter fra både USA og flere land i Europa, og fra alle deler av profesjonen, men flesteparten av deltakerne jobbet innenfor apotekfarmasi.

Presses til liberalisering i Tyskland?

I Tyskland er det for tiden bare farmasøyter som kan eie apotek, og en farmasøyt kan eie inntil fire apotek. I Tyskland får apoteket en fast provisjon for hver enkelt legemiddelekspedisjon, de har ikke avanse av legemiddelsalget slik vi har. Denne provisjonen dekker ofte ikke ekspedisjonsarbeidet. Tyske apotek deler på vakttjeneste slik at det hele døgnet vil være apotek tilgjengelig innenfor et geografisk avgrenset område. For denne tjenesten får apotekene enerett til å selge legemidler, og det er kun et fåtall legemidler som kan selges utenfor apotek. Det er for tiden press fra myndigheter og andre legemiddelaktører for å åpne opp for fritt eierskap og tillate vertikal integrasjon. Mange tyske farmasøyter er svært kritiske til dette, da de ikke vet hvordan det vil påvirke fremtiden.

Slik var det også i Norge rundt 2001, vi husker det var mye frykt og usikkerhet. Med bakgrunn i at tyske farmasøyter nå står foran store endringer innenfor apotekbransjen, ønsket de å høre de norske erfaringene etter lovendringen i 2001 og liberaliseringen av reseptfrie legemidler i 2003.

Vår frykt for tap av farmasøytiske arbeidsplasser viste seg å være ubegrunnet, og en av apotekbransjens store utfordringer nå er å fylle ledige farmasøytstillinger i apotek. Den norske liberaliseringen har gitt betydelig bedret apotekdekning, lavere priser på Rx og ført til større fokus på kundeservice og rådgivning, inkludert salg av handelsvarer. Kjededrift har ført til effektivisering av arbeidsoppgaver og kjedekontorene tilbyr viktige støttefunksjoner for apotekerne og de ansatte, likevel opplever mange økt arbeidsbelastning. Kvaliteten på apotekenes tjenester er jevnt god og apotekenes tillit i befolkningen har holdt seg på et meget høyt nivå gjennom hele liberaliseringsprosessen.

Norsk foredrag

Som bakgrunn for min presentasjon brukte jeg tall fra Apotekforeningen, egne og andres erfaringer samt en spesialoppgave skrevet av Anne Marie Horn, kalt apotekerrollen før og nå, utgitt i februar 2007. Mesteparten av min presentasjon er kjent stoff, så jeg har ikke tenkt å gjengi mye her, men jeg har lyst til å si at lovendringen har slått heldig ut for kvinnene. I 1998 var 60 prosent av apotekerne menn, i 2007 er kun 40 prosent av apotekerne menn. I 1998 var gjennomsnittsalderen på apotekerne 53 år. Jeg fikk dessverre ikke nok data fra Legemiddelverket eller Apotekforeningen, så jeg har ikke tall for dagens situasjon, men vi vet at gjennomsnittsalderen har sunket. Det hadde vært interessant å vite hvor mye! Det er i dag langt lettere for yngre kvinner å ta jobb som apoteker da man i mye større grad er «ansatt» med de rettigheter det innebærer i forhold til svangerskapspermisjoner osv., og man slipper den økonomiske byrden ved å ta opp stort lån.

Erfaringer fra Europa og USA

Temaet for årets konferanse var «Work-places for women pharmacists in a changing health care system». Vi hørte presentasjoner fra Tyskland, USA, UK, Hellas og Slovakia.

Magda Geldmacher fra Tyskland fortalte hvordan endringer i lovverket de siste årene har endret organiseringen av den tyske legemiddelforsyningen. Det er viktig at farmasøytene griper mulighetene som er knyttet til legemidler i sykehjem/hjemmebasert omsorg, samarbeid med legefellesskap, internett-tjenester med mer.

Ann Snyder fra USA ga et innblikk i hvordan farmasøytisk omsorg (pharmaceutical care) har utviklet seg fra begynnelsen i 1960 frem til nå. Det var interessant å merke seg at det var kraftig innstramning i apotekenes inntjeningsmuligheter på reseptpliktige legemidler som førte til utviklingen av disse nye tjenestene. Apotekene tok risiko, lærte av sine feil og snudde trusselen til en mulighet. Utdanningen av farmasøyter i USA i dag fokuserer sterkt på klinisk farmasi, slik at man sikrer kompetansen til å utføre farmasøytisk omsorg.

Vannessa Skingle fra UK fortalte om arbeidet som farmasøyt på Marie Curie Hospice, palliativ avdeling. Hun inngår i teamet rundt pasienten og jobber med vurdering av legemiddelterapi. Hun tilrettelegger også for samarbeid med pasientens lokalapotek da mange apotek ikke har erfaring med palliativ behandling eller lagerfører aktuelle preparat.

Georgia Syllignaki fortalte om situasjonen for kvinnelige farmasøyter i Hellas. Der er apotek en meget attraktiv arbeidsplass for kvinnelige farmasøyter, da det er godt betalt og har en høy status. I dag eies apotek av farmasøyter, og 60 prosent av apotekerne er kvinner. På bakgrunn av internasjonalisering og harmonisering med EU forventes det endringer i nåværende organisering av apotekvesenet, og hun mente greske farmasøyter må være fleksible slik at de kan delta i å styre utviklingen av profesjonen.

Maria Muskova fortalte om situasjonen for kvinnelige farmasøyter i Slovakia og endringer i helsesystemet. Hun ga oss et innblikk i historien til apotekvesenet i Slovakia og fortalte også om utdanningssystemet. I Slovakia har det vært en eksplosiv økning i antall apotek, og dekningsgraden er nå 1 apotek per 3500 innbyggere! (I Norge er det 1:8000.)

Ulik hverdag – samme utfordringer

Jeg hadde ikke forventet at en konferanse for kvinnelige farmasøyter var så interessant som den viste seg å være. Det var lærerikt å snakke med kolleger fra andre land og høre hvordan de jobbet og hva de strevde med. I bunn og grunn tror jeg vi har mange av de samme utfordringene selv om arbeidsdagen ser noe forskjellig ut. Jeg kom tilbake med mange nye venner og gode ideer jeg har tenkt å jobbe videre med på eget apotek. Neste års konferanse holdes i juni i Heidelberg. Den holdes sammen med den kvinnelige legeforeningen og har tittel «Gender Medicine». Foredragene vil bli holdt på engelsk, så det er ingen hindring om tysken ligger gjemt langt bak Krebs syklus et sted ...!

Hvis du vil lese mer om den tyske foreningen, sjekk www.pharmazeutinnen.de.

(Publisert i NFT nr. 11/2007 side 19–20.)