Tekst: Jon Iver Grue

Det bekrefter Jan Schjøtt, som er seksjonsoverlege dr.med. ved Seksjon for klinisk farmakologi og leder av RELIS Vest, Haukeland Universitetssykehus.

Fjernet RELIS-mandat

— Frem til nå har mandatet til RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) vært begrenset til å gjelde legemiddelinformasjon til helsepersonell. Parallelt med utvalgets eget initiativ til utredning om en informasjonstjeneste for teratologi i Norge, fikk vi i årets oppdragsbrev fra Statens legemiddelverk i oppgave å vurdere tjenester overfor publikum og estimere behov for ressursbruken for denne aktiviteten. Utvalget tenkte seg i utgangspunktet en publikumstjeneste i teratologi, men så kom det raskt opp spørsmål om at tjenesten også skulle omfatte både helsepersonell og publikum. Det var umulig for meg å representere RELIS i et slikt utvalg. Ikke minst var det vanskelig å forholde seg til at deler av vårt mandat ble fjernet, ettersom en del av våre tjenester omfatter risikovurdering av legemiddelbruk hos gravide og ammende, sier Schjøtt.

— Å være med i et utvalg som skulle jobbe frem en slik utredning blir omtrent som å sitte i et utvalg som vurderer å fjerne nærmere 20 prosent av arbeidsoppgavene våre. Det kunne jeg ikke, fortsetter han.

Signaler om Giftinformasjonen

Schjøtt legger også til at det tidlig i prosessen kom tydelige signaler om at den planlagte tjenesten for gravide og ammende ville bli lagt til Giftinformasjonen.

— Vi mente at det i et såpass lite land som Norge ville være mer rasjonelt å se på muligheten for å utvide eksisterende tjenester som allerede er etablert, sier han.

— Er ikke Giftinformasjonen et slikt sted?

— Jo, men utvalget har signalisert et behov med to, tre eller enda flere nye personer kun til dette formålet ved Giftinformasjonen. Vi arbeider nå med å estimere behovet for en publikumstjeneste som omfatter alle aspekter av legemiddelbruk, inkludert teratologi. Mitt argument er at det er litt forskjellig syn på å ha en enhet med en telefontjeneste på ett sted, mot å knytte opp flere samarbeidende regionale telefontjenester i nærhet til de kliniske miljøene som kvinnene faktisk forholder seg til. RELIS har fem regionale enheter rundt om i landet, og vi mener at pasientene kan få den tryggheten de har behov for når de ringer for å få råd. Dessuten kan noen av pasientene faktisk ha kroniske sykdommer med behov for legemidler ved graviditet og amming. Vi ønsker en tjeneste som samtidig tilfredsstiller behov for informasjon og samkjøring av denne til beste for publikum, pasient og helsevesenet.

Innvendinger mot utredningen

I forbindelse med at forslaget fra utvalget som har utredet en kunnskapsbasert informasjonstjeneste for gravide og ammende er sendt Helse- og omsorgsdepartementet på høring, har RELIS funnet det nødvendig å korrigere enkelte feilaktige opplysninger som berører deres holdning til, og arbeidsbelastningen med denne typen henvendelser.

— Utvalget har ansett det uaktuelt å knytte en teratologiinformasjonstjeneste til RELIS, fordi vi ikke har ønsket å utvide vårt tilbud til å omfatte allmennheten. Dette er ikke korrekt. RELIS har tvert imot åpnet for å utvide tjenestene til å omfatte mer enn helsepersonell, noe utvalget også er orientert om. Utredningen oppgir også feil antall henvendelser til RELIS når det gjelder graviditet og amming. Antall besvarte henvendelser om dette per januar 2007 var i overkant av 2500. Over 1800 henvendelser gjaldt graviditet. Ikkenesten 1300, som er oppgitt, presiserer Jan Schjøtt.

Stort nasjonalt miljø

Han tilbakeviser også påstanden om at risikovurderinger vedrørende naturmedisin, kjemikalier eller teknisk-kjemiske produkter ligger utenfor deres virkeområde.

— I den sammenheng vil vi minne om at de regionale klinisk farmakologiske enhetene som RELIS er tilknyttet utgjør et relativt stort nasjonalt miljø med betydelig analytisk og forskningskompetanse. RELIS' mandat i bivirkningsarbeidet inkluderer vurdering av rapporter om skader av legemidler ved graviditet og amming. I tillegg tror jeg at god forskning innen teratologi krever nærhet til klinikken, bruk av klinisk farmakologiske verktøy og erfaring innen bivirkningsdiagnostikk.

(Publisert i NFT nr. 10/2007 side 15.)