Med lisens til å teste

— WADA krever mye av de akkrediterte laboratoriene, og her ligger det også ­føringer knyttet til de økonomiske ­ram­mene. Samtlige akkrediterte laboratorier må kunne gjøre alle aktuelle ­analyser, og det er et sentralt poeng at økonomi ikke skal ta oppmerksomhet – laboratoriene skal ikke drives for pengenes skyld, fortel­ler cand.scient. Ingunn Hullstein, faglig ans­varlig for GC-MS (gasskroma­tografi-masse­-spektrometri) og steroidanalyse.
Prøvene som analyseres på det norske laboratoriet kommer i hovedsak fra Anti­doping Norge og Anti Doping Danmark. Antidoping-byråene betaler laboratoriet per analyse, og virksomhetens grunn­bevilgning kommer fra Kultur­departe­mentet.
— I tillegg kommer cirka ti prosent av prøvene fra områder utenfor idretten, som fengsler, institusjoner og så videre. Det er også streng regulering knyttet til hva vi kan ta på oss av analysearbeid. Prøvene må være tatt i diagnose- eller behandlingssammenheng, ikke etter ønske fra ut­øveren selv, opplyser Hullstein.

Fra prøve til resultat
Vi ber Hullstein beskrive prosessen fra en utøver avgir prøve til resultatet foreligger.
— Det hele starter med at utøveren avgir urinprøve i en beholder under tilsyn. Det er kun utøveren selv som har kontakt med prøven, som han eller hun så fordeler i to flasker – altså A- og B-prøven. Etter dette forsegler utøveren selv prøvene. Disse pakkes i isoporesker, og så i en bag som også forsegles. Bagen kan inneholde prøver fra flere utøvere, og denne leveres hit til laboratoriet.
Vel fremme åpnes bagen og innholdet registreres.
— En spesialmaskin bryter forseglingen på A-prøven, og vi følger et skjema som hele tiden sporer hvor prøven er og hvem som behandler den. En liten del av prøven helles over i et alikvotglass merket med samme prøvenummer, og det er denne delen som analyseres. Det er viktig å poengtere at man heller fra prøven og over i et annet glass. Dette gjøres for å unngå å dyppe noe i prøven som kan tenkes å påvirke den. Resten av prøven, og den ­forseglede B-prøven, fryses. Prøvene ­analyseres ved hjelp av ulike screening­metoder ut fra om prøven er tatt i eller utenfor konkurranse og hvilken idrett det er.
Dersom det er et mistenkelig funn i den første analysen utføres det en bekreft­elses­analyse. Denne analysen er tilpasset det stoffet som skal bekreftes.
— B-analyse gjøres først dersom utøver eller oppdragsgiver ber om det, forteller Hullstein.
B-prøven er ikke en ny prøve, men en del av den samme urinen som er i A-flasken.
— Ved B-analyse har utøver mulighet til å være til stede eller sende en represen­tant. Dersom utøver ikke har anledning eller ikke ønsker å komme, vil et uavhengig vitne være til stede under åpningen av B-prøven for å kontrollere at forseglingen er intakt, før analysen starter.
— Dopingprøver vi mottar er kun merket med en kode. Vi vet ikke hvem prøven ­tilhører før utøveren eventuelt kommer til oss for å overvære en eventuell B-analyse. Dette er en viktig sikkerhet for utøveren, og en veldig grei praksis for laboratoriet. Vi vet ikke hvem som er tatt før det står i avisene, så det nytter ikke å ringe oss for å få vite hvem som har avlagt positiv prøve, sier Hullstein.
Kjønn, idrett og datoer det eneste man kan lese av skjemaene som følger prøven, med unntak av at det i enkelte tilfeller står hvilket mesterskap prøven kommer fra. Ifølge Hullstein kjører laboratoriet kun fem til ti B-prøver per år. Via Anti Doping Danmark analyseres også prøver fra trenings­sentre, og her, som fra institusjoner, opplever man flere positive prøveresultater.
— Det er også tilfeller der utøveren har lov til å bruke preparater som av medi­sinske grunner slår ut på våre tester. Analysene av disse gjennomføres og ­rapporteres uten at det får konsekvenser for utøveren.

Utfordrende arbeid
Hvordan holder man tritt med utviklingen innen doping?
— Vi følger med på ny metodikk, og har nylig endret flere av våre analyser til mer sensitive metoder. Instrumentering blir bedre og dette gir bedre følsomhet for mange av stoffene som har vært del av våre analyser i mange år. I tillegg følger vi med på hva som skjer på ulike nettsteder, samarbeider selvsagt tett med de øvrige WADA-akkrediterte laboratorier, og med Tollvesenet og Kripos som gjør beslag. Prøver fra treningssentre og institusjoner gjør sitt til å holde oss oppdatert på mulige trender. Disse prøvene bidrar til at vi ­opprettholder kompetansen på våre bekreftelsesanalyser og kan videreutvikle dem, forklarer Hullstein.
Hun forteller om tett samarbeid med de øvrige laboratoriene.
— Dette samarbeidet er viktig for oss, og vi har blant et felles møte i året hvor forskningsresultater diskuteres. Vi har også tett kontakt året igjennom, dette er et relativt lite miljø hvor man kjenner hverandre godt.
Internasjonale prosjekter skal også gjøre jakten på de som velger å jukse enklere.
— Vi er med i et nordisk samarbeid knyttet til biologiske pass. Det er viktig for oss å være med på prosjekter som gjør at vi er i forkant av utviklingen. Etter innføringen av blodpass er det blitt vanskeligere å jukse. Her ser man på hematologiske ­parametere, tar jevnlige prøver og ser på endringer. Bildet endres dersom man for eksempel bruker EPO eller gjøre en blodoverføring, og det er eksempler på saker hvor utøvere er dømt på bakgrunn av endringer i blodpasset. Man kan også følge utviklingen for å målrette prøvetakingen. Dette bidrar til å få mer ut av ressursene i antidopingarbeidet.
De akkrediterte laboratoriene er ­for­pliktet til å kontakte WADA og de øvrige laboratoriene dersom man gjør oppdag­elser, og arbeidet byr også på muligheter til å treffe kolleger ved større idretts­arrangementer.
— Jeg var selv fire uker i London og arbeidet under OL i fjor sommer, og en ­kollega her fra laboratoriet hadde tre uker der borte.
Med seg hjem fikk de også en ny ­analysemaskin som ble kjøpt inn til mester­skapet, og denne bidrar nå til en state of the art-instrumentering i laboratoriet.

Industrisamarbeid og blindtester
— Vi må ha en idé om hva vi skal lete etter, og er derfor avhengige av tips og godt samarbeid med farmasøytisk industri. Dette samarbeidet har blitt styrket de ­seneste årene, og industrien samarbeider med WADA, men tilgang til aktuelle nye preparater før de kommer på markedet er fortsatt en utfordring.
BALCO-saken (se faktaramme) har vist hvor avhengig man er av hjelp utenfra for å kunne avsløre juks, og i dette tilfellet godt organisertsådan på høyt nivå.
— Skal man ha en idrett som er mest mulig dopingfri, må det baseres på at ­utøverne ikke ønsker å jukse. En effektiv dopingkontroll har mange elementer som skal være på plass, fra planleggingen av kontroller uten advarsel til ferdig analyseresultat.
Hva med potensielle feil hos laboratoriet? Det vil jo få store konsekvenser for utøveren.
— Vi har både internasjonal ISO-akkre­di­tering og en WADA-akkreditering. Dette krever at WADAs regelverk følges og at vi når som helst kan bli kontrollert. WADA sender ut varslede testprøver flere ganger årlig. Disse skal analyseres og svarene rapporteres. Her må man være på tå hev for å opprettholde akkrediteringen, og i ­tillegg til de annonserte testene sendes det ut doble blindtester hvert år. Labora­toriet får ikke vite før i etterkant at dette var tester, og man må vise til korrekte funn for å opprettholde akkrediteringen.
Hullstein forteller at rutinene er bygget for å unngå feil, og at man i hele proses­sen har kontrollrutiner.
— Både screeningresultater og bekreftelsesanalyser vurderes av to personer uavhengig av hverandre. Det vil si at totalt fire personer har vurdert prøven dersom den er positiv. B-prøven følger de samme rutinene, og som tidligere nevnt har ­utøveren anledning til å følge hele ­analysen fra åpning av glasset til rapportering av resultatene.
Ifølge Hullstein har WADA jobbet mye med harmonisering mellom laboratoriene for å sikre at analysene blir så like som mulig.
— Vi har kanskje i for liten grad ­kommunisert ut hvor vanskelig dette arbeidet er. Man må ta prøven på riktig tidspunkt og i tillegg ha en idé om hvilke preparater som benyttes. Dette er vanskelig, og man kan derfor aldri garantere for en hundre ­prosent dopfri konkurranse. Min personlige motivasjon er at det rett og slett ikke er greit med juks og at hele idrettens verdier undergraves av doping, avslutter Ingunn Hullstein.

(Publisert i NFT nr. 2/2013 side 11–12.)