F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Skriv om farmasi på Wikipedia

Lederen i Norges Farmaceutiske Forening er fortørnet over mangelfull informasjon om farmasifaget på nettleksikonet Wikipedia.

— Standardsvaret mitt til tenåringene i heimen når de spør om et eller annet er: «Har du prøvd Wikipedia?», røper Anne Markestad i sin siste leder i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.

Farmasøytikk – hva er det?

Og hun er ikke alene. Bruken av Wikipedia, eller den såkalte frie encyklopedi, som informasjonskilde øker ikke bare blant «folk flest», men også i norsk presse, blant studenter og lærere. Greit nok, mener foreningslederen, men hun er ikke imponert verken over graden av selvkorrigering eller kildekritikk når det kommer til informasjon om eget fag på nettleksikonet:

— Her om dagen skulle mor selv prøve Wikipedia, og vet du hva jeg fant når jeg søkte på «farmasi»? Jo, i en bitteliten artikkel sto det at jeg som farmasøyt skal være ekspert på «farmasøytikk»!

I nevnte artikkel er farmasøytikk definert som «en disiplin innen farmasi som omhandler alle sider ved omdanningen av et nytt kjemisk stoff til et legemiddel». Videre er farmasøytikken delt inn i grenene farmakokinetikk, farmakodynemikk, galenisk farmasi, farmakogenomikk, farmasøytisk formulering og farmakognosi. Denne artikkelen har stått uberørt på Wikipedia i over ett år.

— Skriv selv!

Anne Markestad er ikke alene om å aldri ha hørt om farmasøytikk før, finner Farmatid.no ut etter en stikkprøve blant tre kompetente farmasøyter ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.

— Farmasøytikk? Nei, det har jeg aldri hørt om. Så vidt meg bekjent er ikke dette et begrep vi bruker i norsk farmasi, sier forsker Espen Molden.

— Dette ordet har jeg aldri hørt før, stemmer professor Knut Einar Rasmussen i.

— Her har noen vært kreativ og laget en egen definisjon av en farmasøytisk disiplin som ingen bruker. Ikke ennå i alle fall, lyder svaret fra professor Jan Karlsen.

Knut Einar Rasmussen og Anne Markestad liker ikke tanken på at slike artikler blir stående urørt – selv på internett.

— Den er misvisende, noe som kan skape misforståelser. Og vi kan ikke undervurdere informasjon fra Wikipedia lenger. Den brukes jo, understreker han.

Markestad går så langt at hun oppfordrer alle farmasøytkollegaer til å gjøre noe med saken:

— Ta et tak – skriv noe bra om begrepene «farmasi» og «farmasøyt» på Wikipedia! Sammen kan vi lage en bra artikkel om farmasi med mange lenker til spennende sider om hva som foregår i faget.

Maner til kildekritikk

Espen Molden og Jan Karlsen tar det hele med knusende ro.

— Dette er bare atter et uvederheftig innlegg på internett, en informasjonskanal som vi alle vet ikke har noen begrensninger og som vi derfor må være ytterst kritiske til, ifølge Jan Karlsen.

Han tror Wikipedia vil fungere stadig mer selvkorrigerende og på sikt bli en mer troverdig informasjonskilde.

— Men per i dag kan jeg lage et hvilket som helst ord og legge det ut på Wikipedia. Og hva så? Språket forandrer seg. Kanskje er farmasøytikk et begrep for fremtiden? Men da må det alminneliggjøres først, sier han.

Det kommer imidlertid verken han eller Molden til å sørge for.

— Nei, dette har ikke jeg tenkt å bruke av tiden min på. For øvrig er det jo en heltumulig oppgave å skulle ta på seg å kvalitetssikre informasjon fra nettet, sier Molden.

— Internett sørger for mye tilgjengelig informasjon, og det er positivt, men det betyr at vi må finne oss i en del søppel også. Den beste veien å gå er å sørge for god kvalitet på farmasiutdanningene slik at vi produserer gode, kildekritiske studenter og fremtidige farmasøyter, tror han.

Wikipedia

  • Et wikibasert leksikon eller encyklopedi som ble startet 15. januar 2001 av amerikanerne Jimmy Wales og Larry Sanger. 
  • Utgis av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation, som er basert i USA under en fri lisens.
  • Prosjektet var ment som et søsterprosjekt til Nupedia, men uten så streng kvalitetskontroll. 
  • Det spesielle med Wikipedia er at «hvem som helst når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel».
  • Finnes i dag på over 200 språk; de største er engelsk og tysk.
  • Har over ni millioner artikler og er med dette verdens største leksikon. 
  • Den norske utgaven på bokmål har per 4. desember 2007 142 284 artikler.
  • Den norske utgaven hadde i desember 2003 et titalls registrerte brukere. I mars 2006 passerte tallet 10 000. 
  • I juli 2004 ble den nynorske utgaven av Wikipedia startet opp.

Kilde: Wikipedia.no

Her kan du lese Wikipedia-artikkelen om farmasøytikk