F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Sykehusapotek vil holde på farmasøytisk produksjon

Sykehusapoteket Oslo, Ullevål har siden 2011 fått leieprodusert ikke-sterile lagerprodukter hos Sanivo Pharma. Etter selskapets avvikling i Norge tar nå sykehusapoteket tilbake produksjonen og oppretter egen ny avdeling fra høsten 2018.

Produksjon av oljeklyster - Sykehusapoteket Oslo, Ullevål - 2

Bildet viser den første produksjonen av oljeklyster fra den nye produksjonslinjen på Sykehusapoteket Oslo, Ullevål. Apotektekniker Vibeke Berg (i midten) og farmasøyt Erik Fyllingen (prosjektleder) har stått for produksjon, og oljeklysterne er frigitt av kontrollfarmasøyt Wenche Strømhaug. Foto: Sykehusapoteket Oslo, Ullevål.

En moderne plukkerobot plukker ­legemidler inne på et lukket rom inne i Sykehusapoteket Oslo, Ullevåls ­lokaler idet avdelingssjef for produksjon og apoteker ved Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet, Tone Rojahn, følger NFTs utsendte gjennom apotekgangene. På alle kanter står hvitkledde farmasøyter og apotekteknikere og jobber med dagens arbeidsoppgaver.

— Dreier seg om et samfunnsoppdrag

Selv om det tilsynelatende virker som om alt går sin vante gang på det til vanlig travle sykehusapoteket, er det til å ta og føle på at noe er i ferd med å skje. Sykehusapoteket er nemlig midt oppi en travel flytteprosess for å gjøre plass til en ny produksjonslab for ikke-sterile lagerprodukter.

Jalil Djahromi og Tone Rojahn
I prosjektmodus: Apoteker ved Sykehusapoteket Oslo, Ullevål, Jalil Djahromi, og avdelingssjef for produksjon og apoteker ved Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet, Tone Rojahn, har vært tett involvert i det store flytteprosjektet som skal resultere i en ny produksjonslinje. Foto: Lars Brock Nilsen

— For oss dreier ikke dette seg om valg eller ikke valg. Det dreier seg om et samfunnsoppdrag, og det sier seg selv at vi er pliktig til å produsere de produktene som ikke kan anskaffes gjennom den farmasøytiske spesialmedisin som er tilgjengelig på markedet. Det samfunnsansvaret hos Sykehusapotekene HF gjør at vi må kunne garantere at pasientene i spesielt Helse Sør-Øst får de legemidlene de har krav på, sier Jalil Djahromi, som er apoteker ved Sykehusapoteket Oslo, Ullevål.

Mistet den eneste leieprodusenten

For å forstå bakgrunnen for situasjonen sykehusapoteket nå har havnet i, og utviklingen av norsk farmasøytisk produksjon, må vi tilbake til 2011. Da begynte Sanivo Pharma å leieprodusere en gruppe med legemidler i kategorien ikke-sterile lagerprodukter for Sykehusapoteket Oslo, Ullevål, etter å ha vunnet et anbud.

— Dette er blant annet miksturer, salver, kremer og stikkpiller som gjelder eldre behandlingsprinsipp, der industrien ikke finner det attraktivt å markedsføre egne legemidler, og styrker og formuleringer tilpasset barn, forteller Rojahn til NFT.

I 2011 fantes det bare noen få interessenter i anbudskonkurransen, og da en ny anbudsrunde ble lagt frem i 2016, var det kun Sanivo Pharma som la inn anbud. Det var allerede da et dårlig tegn for sykehusapoteket.

— Det var i realiteten ikke noe konkurranse, forklarer Djahromi.

Allerede høsten 2017 fikk sykehusapoteket den nedslående beskjeden: Sanivo Pharma, den eneste aktøren i Norge som kunne leieprodusere produktene for sykehusapoteket, varslet at de ville legge ned bedriften her i landet.

— Hva var da alternativene, når det ikke lenger var noen i Norge som kunne tilby disse tjenestene?

— Vi gjorde noen vurderinger, og vi fant etter hvert ut at det tryggeste alternativet ville være å innkalle disse produktene til oss selv. Dette til tross for at vi den gangen ikke hadde nok areal til å gjøre slikt arbeid hos oss, sier Djahromi.

Ville beholde produksjonen innenlands

Både Rojahn og Djahromi understreker at det finnes muligheter for å få gjort disse tjenestene utenlands, men at det var flere grunner til at det ikke var et reelt alternativ.

— Det er noen produkter som er A- og B-varer, og da kommer importbestemmelser inn i bildet. Det andre er at vi rett og slett ikke hadde lyst til å flytte den produksjonen utenlands, for da tror jeg ikke vi noen gang hadde fått den tilbake til Norge. Det var et slags politisk ønske også, og å få leieprodusert i utlandet var absolutt siste valg.

— En annen ting er at dersom vi hadde fått produsert disse produktene utenlands, så måtte vi fått til en forskriftsendring, for slike apotekproduserte legemidler uten markedsføringstillatelse kan ikke importeres fra et annet land slik reglene er i dag. Hadde vi for eksempel flyttet produksjonen vår til et svensk legemiddelfirma, da hadde det blitt vanskelig å få disse importert, legger Djahromi til.

Begge konstaterer hvor viktig det er å ta vare på beredskapsdelen av farmasøytisk produksjon i Norge.

— Vi har vært på banen flere ganger de siste ti årene, blant annet da det var morfin­mangel og Curida ikke kunne produsere. Da leverte sykehusapotekene. Vi sitter med en unik kompetanse på to områder: Lager­produksjon på apoteknivå og pasientdesignet produksjon. Selve kompetansen er helt unik, og den må tas vare på. Og å drive med slik produksjon som denne er den eneste måten å bevare denne kompetansen, understreker Djahromi.

Må flytte for å få plass

Rojahn og Djahromi viser oss rundt i lokalene, og forteller at den nye laben for ikke-sterile lagerprodukter skal ligge i kjelleren til sykehusapoteket. Men der ligger det i dag andre labtjenester. Derfor har man vært nødt til å være kreativ for å få plass til de nye tjenestene.

— Det vi nå har falt ned på har vært å slå sammen aktiviteter som har foregått både her på Ullevål og på Rikshospitalet. Aktivitet som til nå har foregått i kjellerlokalene der den nye produksjonslinjen nå skal inn, flyttes opp til Rikshospitalet, forteller Rojahn, og presiserer:

— I slutten av september pakker man ned alt fra ett rom i denne etasjen, og i løpet av en uke flytter vi det vi trenger av utstyr opp til Rikshospitalet. Medarbeiderne kan jo oppgavene fra før av, så de trenger bare å bli litt kjent med nye lokaler.

— Så det blir ikke noe mer areal til disse tjenestene?

— Nei, vi må bare få det til på mindre areal. Og det er en av grunnene til at vi klarer å holde kostnadene nede. Så vi slår sammen en tjeneste som har vært to steder til ett sted, og arealet frigjøres til ny aktivitet.

— Hva med bemanning?

— Det vil bli noe oppbemanning, for de som har jobbet her blir med produktene til Rikshospitalet. Så det blir nok behov for både flere farmasøyter og apotekteknikere, det som måtte trenges, slår Rojahn fast.

Djahromi skyter inn at dette ikke er helt nye oppgaver for sykehusapoteket.

— Vi må presisere at vi gjorde disse oppgavene selv før 2011, så vi har kompetansen tilgjengelig. Det er bare å få re­­etablert produksjonslinjene for ikke-steril lagerproduksjon.

Han trekker også frem hvor godt sam­arbeidet med Sanivo Pharma har vært.

— Vi har i løpet av disse årene sam­arbeidet om utviklingen av flere av våre produkter. Markedet i Norge er så snevert at vi egentlig ikke føler at vi har konkurrenter, men heller samarbeidspartnere i firma som Sanivo, Curida og Ås Produksjonslab.

— Det var veldig trist

— Hva tenkte dere da dere forsto at den siste tilbyderen forsvant fra det norske markedet?

— Å si at det var et sjokk er vel å ta i litt, men vi ble ganske paffe da vi fikk den beskjeden. Vi visste at de hadde utenlandske investorer inne på eiersiden og litt detaljer rundt prosessen, men at det skulle føre til nedleggelse, og såpass brått, det var veldig trist. Vi har hatt et så godt samarbeid med Sanivo i mange år, så det var våre første tanker. Men rett etter det første «sjokket» måtte vi bare finne ut hvordan vi kunne opprettholde leveransen, forteller Rojahn.

Sanivo Pharma varslet sine kunder om nedleggelsesplanene i november 2017, og i mai i år la de ned sin bedrift i Norge.

— Sanivo har hele tiden vært veldig service­innstilte, og da vi spurte om de kunne produsere opp et lager til oss for det halv­året som er igjen før vi har egen produksjon på beina, så har de stått på for å få til det. Det har gitt oss litt spillerom, og derfor må vi skryte av Sanivos medarbeidere, understreker Rojahn.

— Men det har gått veldig fort, og det har krevd enormt med energi for å kunne flytte et produkt fra et sted til et annet. Vi ble enda mer bevisste på det viktige samfunns­oppdraget vi har, legger Djahromi til.

Rask prosess

Ifølge apotekerne for henholdsvis sykehusapoteket ved Ullevål og Rikshospitalet ble flytteprosjektet startet opp i april i år. Da fikk sykehusapotekene godkjenning og investeringsmidler på 1,5 millioner kroner for å starte opp den nye produksjonslinjen.

— Vi har produsert ett produkt nå i sommer, fylling av oljeklyster, som var en enkel prosess. Men de første ordentlige produksjonene vil være klare i midten av oktober. Vi bruker omtrent et halvt år fra start til slutt, og det er nok det raskeste man kan få til noe slikt. Det er forutsatt at man allerede har kompetansen og produktkunnskapen fra før av, poengterer Rojahn.

Hun sammenlikner med da Sanivo vant anbudet for leieproduksjon første gang i 2011.

— De brukte da tre år på å ta inn alle de produktene som vi må ta tilbake på kun et halvt år. Men det var ukjent for Sanivo den gangen, og da tar det lenger tid enn det nå vil gjøre for oss.

— Har det vært nødvendig å leie inn ekstern konsulenthjelp for å få på plass det logistikkmessige så raskt som dere nå gjør?

— Nei, og det kan vi absolutt takke Tone for! Dette prosjektet krever enormt med detaljplanlegging, utbryter Djahromi, og smiler bort på sidemannen.

— Fordi vi har gjort dette før, har vi klart å gjøre alt in-house uten ekstern hjelp, svarer Rojahn.

— Du kan tenke deg hele prosessen fra a til å: Anskaffelse av råvarer, råvarene skal logistikkmessig være på plass, så skal det etableres produksjonslinje med riktige ressurser, og i tillegg skal det tas i bruk analysemetoder for produktene. Og til slutt kommer arbeidet med hvordan produktene skal distribueres. Vi har avtaler med både Apotek 1 og Vitusapotek med tanke på leveranse av slike produkter, konstaterer Djahromi.

— Komplett produksjonskompetanse

Sykehusapotekene HF har måttet koste på seg infrastruktur og flytting for halvannen million kroner for å få på plass den nye produksjonslinjen.

— Investeringsmidler må hentes tilbake gjennom effektivisering gjennom de kommende årene. Det er det budsjettert for. Årlig har omsetningen på disse type varer ligget på rundt ni millioner kroner, forteller Djahromi.

Avslutningsvis mener han det er viktig å få frem at Sykehusapotekene HF nå vil ha en komplett produksjonskompetanse på plass.

— Vi har steril- og ikke-steril produksjon, lagerproduksjon og pasientdesignede legemidler. I tillegg har vi forskning knyttet til alle disse leddene. Det er helt unikt.

(Publisert i NFT nr. 8/2018 side 6-9)