Norsk Farmasøytisk Selskap (NFS) har siden 2010 tilbudt et mentor­program for unge nyutdannede farmasøyter. Styreleder i NFS og admini­strerende ­direktør i Fürst Medisinsk ­Laboratorium, Håvard Selby Ebbestad, har selv vært mentor for fem ­farmasøyter han frem­deles har god kontakt med og treffer med jevne mellomrom. Tidlig i april inviterte han sine adepter og NFT til ­middag på ­Engebret Café i Oslo.
Mentoren og hans adepter har alle truffet hverandre flere ganger, tonen er varm når de møtes og det tar ikke lang tid før praten går som blant gamle venner. Gjennom en hyggelig ettermiddag blir de oppdatert på hverandres liv samtidig som de forteller om sine opplevelser med en mentor.


Nyttig med mentor

Therese Bohne jobber med salg i Roche og er i ferd med å avslutte mammapermisjon. Hun var Ebbestads adept i 2013/2014. Selv om mentorperioden i utgangspunktet er ett år, har hun aldri vært bekymret for å ta ­kontakt med sin mentor i årene etterpå.
— Jeg har benyttet meg av Håvard i ­årevis, ler hun.
— Det å hoppe på noe nytt har vært lett etter en samtale med Håvard. Det har vært helt nydelig.

Bohne var fersk i arbeidslivet og så ­mentorprogrammet som en god mulighet til å se karriereveien fremover.
– Jeg var litt usikker på hva jeg egentlig ville, og så hadde jeg litt ambisjoner, sier hun.

De to hadde faste møter på hverandres jobb og hadde avtalt forskjellige temaer for hvert møte. De satte også opp mål og ­diskuterte hvordan hun kunne oppnå dem, men de snakket også om hvordan takle situasjoner som oppstår på arbeidsplassen.
— Vi har snakket om alt, sier hun og tror alle kan ha nytte av en mentor.
— Jeg fikk veldig mye ut av det, og det har gjort meg veldig trygg på meg selv.

 

— Det er ikke noe magisk ved ledelse

For Bohne har det viktigste hun har fått fra mentoren sin, vært at han, med sin erfaring, har ufarliggjort valgene hun har stått overfor, spesielt når hun har tatt skritt oppover i systemet.

— Ved hvert skifte har det vært veldig fint å ha en samtale med Håvard, påpeker hun.
— Det var en av tingene jeg også virkelig hadde utbytte av, at Håvard dro ting litt ned på jorda, legger Ebbestads første adept, Benjamin E. Larsen, til.

— Det er ikke noe magisk med ledelse, skyter mentoren inn.
Han tror mange er redd for å ta leder­ansvar fordi de tror det krever spesielle evner.
— Men det er skuffende prosaisk, smiler han.
 

Overføre fra erfaren til fersk farmasøyt

Mentor Ebbestad forklarer at målet med mentorprogrammet er å overføre ­erfaring, innsikt og kunnskap fra erfarne til ­nyutdannede farmasøyter. Ut fra svarene på søknadsskjemaet blir søkerne satt sammen med en passende mentor. Programmet har vært populært, og rundt 100 farmasøyter har deltatt. I fjor var det en pause, og det har vært litt lite interesse i det siste, men Ebbestad håper flere unge farmasøyter ser fordelen og melder seg på.

I løpet av programmets snart 10 år lange historie har det vært flere som har meldt sin tjeneste som mentor, og NFS har for tiden et titalls mentorer stående klar. Ebbestad ­oppfordrer andre farmasøyter med ­erfaring til å melde seg – ikke bare for å gjøre en innsats for profesjonen og hjelpe unge farmasøyter.

— For oss som har vært mentor er det like gøy, for vi trenger innspill fra yngre farmasøyter. Det er toveis, sier han.

— Å. Jeg tror vi har fått mest ut av det, sier Bohne til bifallende latter fra de andre.
— Jeg satt akkurat og tenkte at jeg ­kanskje skulle melde meg på igjen, røper Anette Krokaas Frois.
— Jeg tenkte akkurat det samme, ler Ravinder Singh.
— Det hadde veldig stor nytteverdi, legger han til.

Gyllen mulighet til utvikling

Singh var forelsket i farmasifaget og forskning og likte seg godt som stipendiat.
— Da jeg fant ut at jeg kunne forske og få betalt for det, var det ikke noe spørsmål, fastslår han.

Et stykke ut i arbeidet med doktor­graden innså han at et litt usosialt liv på laben ­kanskje ikke var noe for ham, og han ville vite hvilke andre muligheter enn akademia og apotek som fantes for farmasøyter.

— Da var mentorprogrammet en gyllen mulighet.

Singh hadde mange nyttige og under­holdende samtaler med Ebbestad.  
— Vi snakket mye om ledelse og ­suksessoppskriften, minnes han.

Nå er han medisinsk rådgiver i MSD og er tilfreds med valget som tok ham over i industrien på et tidspunkt hvor den opplever noe nær en revolusjon innen utvikling av legemidler.

Gjensidig gevinst: Både mentor Håvard Selby Ebbestad og adeptene, (fra venstre rundt bordet) Therese Bohne, Ravinder Singh, Anette Krokaas Frois og Benjamin E. Larsen, føler de får mye ut av mentorprogrammet. Foto: Tore Rasmussen Steien

 

Ikke primært nettverksbygging

I overgangen fra akademia til industrien fikk Singh også nytte av nettverket til mentoren.

Ebbestad påpeker at mentorprogrammet ikke først og fremst må ses på som en måte å danne nettverk. Det handler mer om ­overføring av kompetanse og erfaring.

— Men at det kan være en viktig del er det ingen tvil om, tilføyer han.

Krokaas Frois, som nå er produkt­spesialist innen immunologi i AbbVie, ­trekker også frem nettverk som en fordel med ­mentorprogrammet, men da nettverket deltakerne imellom.

— Det var en fin mulighet til å snakke med andre ferske som hadde like mål som meg, sier hun.


Naiv, ung og ambisiøs

Krokaas Frois ble tidlig gruppeleder på det som da var Norges største apotek, ­Vitusapotek Jernbanetorget. Hun fikk mye ut av å skygge Ebbestad på jobben hans og se hvordan han utøvde lederrollen.

— Jeg fikk mye ut av programmet både som leder og for å finne ut hva slags jobb som passet for meg, forklarer hun og viser til at det ikke er så lett å vite hvilke stillinger som finnes eller hva de innebærer når du er nyutdannet.

Benjamin E. Larsen var også ­doktor­gradsstudent, da han meldte seg på mentor­programmet. Han var engasjert i studiene, men hadde flere interesser som tok mye fokus og ble trukket mot politikk og samfunnsliv.

— Jeg ville snakke med noen som hadde erfaring som leder og som ville dele dem med noen som var ung, naiv og ambisiøs.

De to møttes til kaffe hver sjette uke og diskuterte både fag, politikk og arbeidsliv. Larsen husker de diskuterte mye hvordan ledere fungerer i forskjellige organisasjoner.

— Kanskje ble utbyttet av samtalene om lederskap vel så godt som mye av det faglige jeg hadde drevet med, smiler han og forteller at han hadde brukt opp tiden på ph.d.-programmet og jobbet ved siden av for å bli ferdig da muligheten til å bli ­heltidspolitiker dukket opp.

Larsen ble byrådssekretær for Inga Marte Thorkildsen, som var helsebyråd. Den stillingen hadde han i to år. Da det var slutt, førte det videre til stilling som fagsjef på helse og omsorg i Virke ideell og frivillighet.
 

(Publisert i NFT nr. 4/2019 side 18-19.)