F

Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Nyheter - Forskning - Trender

Farmaceutenes historie: 1885–1900: Veksten fortsetter

Farmaceutenes historie: 1885–1900: Veksten fortsetter

Röntgens bilde av Albert von Köllikers hånd fra 23. januar 1896 (Wikipedia).

Industrialisering, massepolitikk og kulturbrytninger kjennetegner disse årene. Reformer som allmenn stemmerett for menn og bedre sosiallovgivning førte til gjennomgripende endringer. Et nytt kvinnebilde vokste frem. Innen farmasi og medisin var serumterapien det største fremskrittet. Også i fagpolitikken tok utviklingen en ny retning.

Internasjonalt

Industri i Tyskland og USA basert på stål og elektrisitet førte til en ny vekstperiode, «den andre industrielle revolusjon».

Nasjonalidentiteten var en av nyskapningene i dette århundret. Den virket i samklang med utvidet stemmerett, og bedre skolegang til at nasjonalisme ble en følelsessak. Ledere for politiske partier måtte mobilisere millioner av velgere fra alle samfunnsgrupper om de skulle vinne frem ved valgene. For første gang ble det mulig å mobilisere store folkemasser.

Avstandene ble mindre på grunn av kortere reisetider og internasjonal post- og telegraftjeneste. Industrisamfunnet skapte behov for forskning, utdannelse, dynamikk og kommunikasjon. Vitenskapen ble satt i industriens tjeneste, og kunnskap ble viktigste råvare for etablering av ny virksomhet. Det gamle standssamfunnet var for statisk og ble oppløst. Hver enkelt fikk nå større mulighet til å forme sin egen fremtid – i det arbeid og på det sted hun eller han ville.

I Norge

Masseutvandring førte til mangel på arbeidskraft og etterspørsel etter arbeidsbesparende teknologi, mens urbaniseringen sørget for større markeder for forbruksvarer. Det skjedde en omfordeling av kapital og arbeidskraft fra lavproduktive til mer høyproduktive sektorer. Landet ble bundet sammen. I løpet av 1890-årene ble jernbanenettet utvidet, hurtigruta opprettet og det statlige telefonnettet etablert.

I varehandelen økte bruken av reklame og andre salgsfremmende tiltak. Plakater satte sitt preg på bybildet. Lokalene ble rommelige og innbydende med store vinduer og skinnende speilglass. Elektrisk belysning ble en sensasjon – først hos gullsmed David Andersen i Kristiania (1888).

En felles norsk identitet tok form. Skolen, avisene og de store organisasjonene gjorde sitt til dette. Språkbevisstheten (og språkstriden) ble sterkere. I litteraturen blomstret nyromantikken, i kunst og musikk dominerte nasjonale strømninger. Dragestilen slo gjennom i arkitekturen, og hadde bakgrunn i den sterke interessen for arkeologi og middelalder.

Fagforeningsbevegelsen vokste seg sterk. De viktigste sakene var stemmerett, åtte timers arbeidsdag og arbeidervern i fabrikkene. Mange grupper hadde dannet foreninger tidligere i hundreåret, der samvær og opplysning var viktigste formål. Nå ble oppmerksomheten rettet mot økonomiske og sosiale interesser. Lokalforeninger sluttet seg sammen i landsforbund og nye foreninger ble stiftet, de aller fleste med en klar interesseprofil. De bidrog til å definere 1890-årenes politiske dagsorden.

Sentrale saker for NFF

  •  Søndagshandel og ordnet arbeidstid
  • Ansiennitet og kvalifikasjoner
  • Striden om korpslege Hochs befordring til Skiens nye apotek gikk helt opp til statsministeren og kongen.
  • Nytt tidsskrift, det privateide «Norsk Farmaceutisk Tidsskrift», ble utgitt i årene 1887–1896.
  • Utgivelse av eget organ – «Farmaceutisk tidende» – fra 1893. Dette er det tidsskriftet vi i dag kjenner som Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Apotekerforeningen starter utgivelse av sitt tidsskrift samme år. I 1896 ble «Norsk Farmaceutisk Tidsskrift» (privateid) overtatt av «Farmaceutisk tidende».
  • Lokalavdelinger av Den farmaceutiske forening stiftes i Fredrikstad, Trondheim og Bergen i 1895.
  • Pensjon for apotekere

BEGIVENHETER

1885: Første norske elektrisitetsverk i drift.Edvard Munch maler «Det syke barn».

1886: Bernkonvensjonen – internasjonal avtale om opphavsrett som
Norge slutter seg til i 1896.
Sigmund Freud oppretter privat praksis i Bergstrasse 19, Wien.

1887: Det norske arbeiderparti stiftes i Arendal.
Sir Arthur Conan Doyle utgir En studie i rødt. Her introduseres den geniale og eksentriske narkoman, privatdetektiven Sherlock Holmes.
Friedrich Nietzsche utgir Moralens genealogi.
Emile Berliner utvikler grammofonen (voksplater med 78 omdreininger per minutt).
Christian Krohg maler Albertine i politilægens venteværelse.

1888: Stortinget vedtar at gifte kvinner har samme råderett over egen inntekt som ugifte, men avviser rett til særeie.
Heinrich Hertz oppdager radiobølgene. Elektriske sporvogner settes i trafikk i Virginia, USA.

1889: Første arbeidsgiverorganisasjon i verkstedindustrien stiftes (MVL).
Fyrstikkarbeiderskene og typografene i Kristiania lider nederlag i lange og harde streiker, men begge sprer organisasjonstanken i kampen for klasse- og kjønnsbevissthet.
Thomas Edison oppfinner 35 millimeters film. George Eastman lanserer rullefilm som erstatning av tørrplater og kaller det Kodak.
Rekordår for utvandringen til USA, nesten 29 000 emigrerte.
Lover om folkeskoler på landet og i byene vedtas av Stortinget.
Revolusjonsjubileum i Paris der den andre sosialistiske Internasjonale stiftes, beslutter at 1. mai skal være arbeidernes internasjonale høytidsdag.

1891: Emil von Behring utvikler serum mot difteri.
Elektrokonsernet Phillips blir grunnlagt.
Brødrene André og Edouard Michelin videreutvikler Dunlops dekk ved å legge en slange inni gummihjulet.
Per Sivle utgir Streik. For første gang skildres arbeiderklassen «nedenfra» i en norsk roman.
Pave Leo XIII offentliggjør Rerum Novarum, banebrytende encyklika om den katolske kirkes syn på sosiale spørsmål, inkludert arbeidernes rettigheter.

1892: Fabrikktilsynet opprettes på forslag fra Arbeiderkommisjonen av 1885, og barnearbeid forbys (under 12 år).

1893: Helga Parr tar apotekereksamen som første kvinne.

1894: Norges og Nordens første elektriske sporvei settes i drift i Kristiania.
Norges første trygdelov vedtas – «Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m.v.»

1895: Gugliemo Marconi oppnår kommunikasjon gjennom radiobølger.
Alexander Popov finner opp antennen.
William Conrad Röntgen oppdager røntgenstrålene.

1896: Lov om offentlige høyere allmennskoler.

1897: Emilié Durkheim er pioner i anvendelsen av statistisk metode (sosiologisk studie om selvmord).

1898: Stortinget vedtar alminnelig stemmerett for menn over 25 år.
Marie Curie oppdager radium og polonium.

1899: Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL, senere LO) stiftes.

Kilder:

  1. Lars Borgersrud: Årstall og holdepunkter i Norgeshistorien. Den Norske Bokklubben 2002.
  2. Jakob Brønnum: Kulturhistoriske årstall. Norsk utgave tilrettelagt av Bjørg Vindsetmo. Pax Forlag 2003.
  3. Gro Hagemann: Det moderne gjennombrudd 1870–1905. Aschehougs Norgeshistorie, bind 9. Aschehoug 1997.
  4. Jarle Simensen: Vesten erobrer verden. 1870–1914. Aschehougs verdenshistorie, bind 12. Aschehoug 2003.
  5. Karsten Alnæs: Historien om Europa, bind 3, Oppbrudd (1800–1900). Gyldendal 2005.
  6. Tord Ajanki: Historier om läkemedel. Om genialitet, hugskott, slump och vardagsslit. Apotekarsocietetens förlag 1995.
  7. Harald Brun: Norges Farmaceutiske Forening 1858–1923. Beretning om foreningens virksomhet. Kristiania 1923.

(Publisert i NFT nr. 4/2008 side 28–29).