Internasjonalisering ved HiO

Tekst: Cecilie Johannessen Landmark, førsteamanuensis,
Bachelorutdanningen i farmasi, og Inger-Lise Neslein, høgskolelektor,
Bioingeniørutdanningen, Internasjonale kontakter, Avdeling for helsefag,
Høgskolen i Oslo

INTRODUKSJON
Bakgrunn og internasjonal virksomhet
Det skjer endringer i utdanningen av reseptarer ved HiO (bachelorutdanning i farmasi) ved at en ny studieplan ble ­implementert fra august 2005, som beskrevet i tidligere artikler (1, 2). Noe av endringen består i at det nå tilbys en ­valgbar modul i femte semester i bachelorutdanningen. To viktige premisser som ­ligger til grunn ved utviklingen av denne nye valgbare modulen er at HiO satser på økt grad av internasjonalisering og tverrfaglig samarbeid. Vi har som del av dette etablert samarbeidsavtaler med University of South Australia, Adelaide, University of Alberta, Edmonton, Canada, og Univer­sitetet i Karlstad, Sverige. For å kunne sende studenter til utlandet, må vi også ha et fleksibelt studietilbud og kunne tilby kurs på engelsk for studenter som ønsker et studieopphold ved HiO.

Ny valgbar modul på engelsk
I den forbindelse utvikler vi en ny modul som vil tilbys på engelsk, «Drug monitoring and analysis» eller «Monitorering og ­analysering av legemidler og rusmidler», (10 studiepoeng, ca. 7 uker hver høst). Den vil være et tilbud til utvekslingsstudenter og vil inngå som en av flere valgbare moduler for bachelorstudenter ved både bachelorutdanningen i farmasi og bioingeniør­utdanningen. Den vil også tilbys som et etterutdanningstilbud for yrkesaktive ­bioingeniører og farmasøyter. Vi ønsker å tilby denne modulen til flere målgrupper som har sammenfallende interesse (se figur 1). Kurset vil være nyttig for arbeids­oppgaver innenfor sykehusapotek, ved medisinske laboratorier, ulike forsknings­laboratorier eller innenfor legemiddel­industrien (figur 1). Dette fagfeltet er viktig fordi man ved god analysering og monitorering av legemidler i blod eller urin kvalitetssikrer behandlingen til pasienten og vil bidra til bedre farmakologisk behandling, eller bedre analysering av rusmidler. Kurset vil bidra til økt valgfrihet og fleksi­bilitet, være et interessant tilbud for internasjonale ­studenter og vil åpne for økt grad av ­samarbeid mellom utdanningene. Forut­set­ninger for dette er at vi kjenner mål­gruppens krav og forventninger.

Hensikten med dette arbeidet er å ­identifisere målgruppene for kurset og kartlegge deres krav og forventninger for å kunne tilby et så godt studietilbud som mulig som ledd i utviklingen av internasjonalt arbeid og nettverksbygging ved HiO.

Figur 1. Målgrupper for det internasjonale studietilbudet "Drug monitoring and analysis", og områder i yrkeslivet hvor innholdet i kurset vil kunne være nyttig.

METODE
Valg av metode vil være avgjørende for undersøkelse av hvordan målgruppenes krav og forventninger blir innfridd. Vi har valgt å rette fokus på følgende målgrupper ut fra hvem vi antar er potensielle deltak­ere: Internasjonale undervisningsinstitusjoner vi har samarbeid med, utenlandske og norske studenter fra begge fagfelt på bachelornivå, og yrkesutøvere fra begge fagfelt. Vi har i denne sammenhengen undersøkt målgruppene som er knyttet til studietilbudet for bachelorstudentene.

Fokusgruppe
Vi har satt sammen en fokusgruppe bestående av aktuelle eksterne samarbeids­partnere på institusjonssiden, både faglig ansatte og representanter fra internasjonale kontorer. Vi har snakket medvåre utenlandske samarbeidspartnere ved gjensidige besøk for å undersøke deres interesse for vårt kurstilbud i forbindelse med at samarbeidsavtaler har blitt inngått. Internasjonal koordinator på avd. helsefag ved HiO har også bidratt for å belyse krav og forventninger fra HiOs side og hvilke krav og forventninger vi kan anta at ­utenlandske undervisningsinstitusjoner og studenter har.

Markedsundersøkelse
En markedsundersøkelse ble utarbeidet til våre studentgrupper for å undersøke deres interesse for kurset og for å få innspill til hvilke krav og forventninger de kan ha hos første- og andreårsstudenter ved bachelorutdanningen i farmasi og førsteårs­stud­enter fra bioingeniørutdanningen (se tabell 1). Andreårsstudentene derfra vil ikke ha valgmuligheten. Viktige parametere var interesse, relevans, engelsk språk­mulighet, tverrfaglig og internasjonalt miljø. Under­søkelsen ble utført i henhold til beskrivelse av Gales metode ved at våre antatte krav og forventninger fra mål­gruppene ble ­vektet, og at våre og student­enes «score» i undersøkelsen ble sam­men­­liknet (3). Våre antakelser ble sett i sammenheng med studentgruppene fra bachelorutdanningen i farmasi og bioingeniørutdanningen i en kvalitetsprofil (se tabell 2) hvor vekting ble multiplisert med score for de ulike ­parameterne (krav og forventinger) og gir et mål på markeds­oppfattet kvalitet (3). Studentgruppenes score ble beregnet ut fra svarene og lagt sammen til slutt som et totalmål.

Tabell 1. Markedsundersøkelse blant reseptar- og bioingeniørstudenter. Svarene er oppgitt som antall studenter. Antall studenter som deltok i undersøkelsen: Bioingeniør­studentene, førsteårsstudenter (n=13), Reseptarstudentene, første- og andreårs­studenter (n=17). ­I kategorien «Ja» er «ja absolutt» og «muligens» slått sammen for å forenkle ­tallmaterialet. Ordlyden i spørsmålene i tabellen er noe forenklet i forhold til den opprinnelige undersøkelsen.

Tabell 2. Kvalitetsprofil over målgruppenes (studentenes) krav og forventninger og hvordan disse er oppfylt. Vektingen er basert på hvor viktig vi anser de ulike parameterne i venstre kolonne. Score (fra 1-10 hvor 10 er best, beregnet ut fra % svar i spørreundersøkelsen) er hvor høyt vi og studentgruppene rangerer de ulike parameterne. Vi er vår egen forventning. Tilfredshetsgrad (TG) er vektingen x score. Totalt score er angitt i nederste kolonne. Antall deltakere i undersøkelsen: Bioingeniørstudentene, førsteårsstudenter (n=13), Reseptarstudentene, første- og andreårsstudenter (n=17). Deres svar fra spørreundersøkelsen er brukt i tabellen, av de studentene (prosentvis) som finner de ulike parameterne interessante. Spørsmålet om yrkeskarriere og ­engelsk modul ble ikke inkludert i denne sammenheng.

RESULTATER
Målgruppene og deres krav og forventninger
Fokusgruppen
Ut fra samtaler med fokusgruppen og egen bakgrunnskunnskap mener vi at det ­markedet vihenvender oss til, vil være segmentert i forskjellige målgrupper der krav og forventninger delvis vil være sam­menfallende og delvis ulike. Utenlandske institusjoner og studenter forventer et kurs på engelsk for at det skal være aktuelt å velge HiO fremfor andre utdanningssteder i verden, og siden vi ikke er så store utenlands, må tilbudet være ekstra godt. Både krav og ­forventninger vil være ulike også hos de ulike utenlandske samarbeidspartnerne, basert på ulik kultur og tradisjoner. Norske studenter vil antakelig foretrekke et kurs på norsk. Kurset vil holdes på norsk ­dersom ingen engelskspråklige studenter er til stede, men kurslitteraturen vil være på engelsk. For alle gruppene av studenter vil det være både krav og forventning om et faglig relevant og interessant kurs, og vi håper dette veier tyngst. Det vil også være en forventning om faglig oppdaterte ­etterutdanningstilbud for bioingeniører og reseptarer. Vi håper at en synliggjøring i fagmiljøene bidrar til at deres arbeids­givere synes tilbudet er interessant.

Våre utenlandske samarbeidspartnerne har stilt seg positive til kurstilbudet vi vil sette i gang. De er positive til at vi kan inngå gjensidig avtale om utveksling, og kurstilbudet ser ut til å være over deres forventing om hva vi kunne tilby. Alle våre samarbeidspartnere er også positivt innstilte til lærerutveksling og utveksling av masterstudenter, med tanke på at et nytt masterstudium i biomedisin starter på HiO høsten 2007.

Studentundersøkelsen
Studentene var stort sett i samsvar med hvilke forventninger vi hadde til de ulike parameterne, selv om det er noe variasjon i svarene og det er et begrenset utvalg. Et flertall av studentene er positive til studietilbudet, men foretrekker at det holdes på norsk, selv om vi forventet at de ville være mindre positive (tabell 1). De er positive til et tverrfaglig opplegg, og mange ville tatt seg av en utenlandske utvekslingsstudent som kom til HiO (tabell 1). Vår forventning om interesse og relevans var noe høyere enn studentenes. Totalt scoret våre forventinger omtrent som bioingeniørstudentene, mens reseptarene hadde noe lavere score (tabell 2).

DISKUSJON
Fokusgruppen
Det har vært mest hensiktsmessig å bruke en fokusgruppe for å representere alle de ulike aktørene blant de utenlandske institusjonene og HiO, mens vi har hatt anledning til å lage en direkte undersøkelse for studentgruppene på HiO. Deltakerne i fokusgruppen vil videreformidle vårt tilbud hos sine studenter og fungere som et mellom­ledd mellom våre institusjoner. Forutsetningen for at de gjør det, er at vi opprettholder en god kontakt med dem.

Resultatene viser at vi er godt i gang med å utarbeide et tilbud som er attraktivt for at utvekslingsavtalene skal være vel­lykkede. Institusjonssiden er positiv, selv om både Australia og Canada ser på Norge som et eksotisk utvekslingssted. De legger derimot vekt på at tilstedeværelse av norske studenter hos dem vil senke ­barrieren og øke kunnskapen om at vi f.eks. tilbyr kurs på engelsk og at de kan gjøre seg forstått på engelsk. Økt skandinavisk samarbeid er enkelt å få til og vil være positivt for både student- og lærermiljø, når det gjelder å utveksle erfaringer om tilsvarende utdanninger med lik ­bakgrunn i nærheten.

Studentundersøkelsen
Markedsundersøkelsen blant studentene viste at deforventningene vi hadde antatt at studentene ville ha, stort sett var i ­samsvar med det de svarte. Antallet ­studenter som besvarte undersøkelsen er noe begrenset, trolig grunnet kort tidsfrist og lite opplysning om spørreunder­søk­elsen på forhånd. Svarprosenten for andreårsstudentene var ca. 30% hos reseptarstudentene. Førsteårsstudentene ble også spurt, men få svarte – det er ­antakelig for langt frem å tenke på tredje studieår. Svarprosenten hos bioingeniørstudentene var ca. 20% (bare første­års­studentene ble spurt, da de får valgfriheten først om 2 år). Tatt i betraktning at det vil være flere valgbare moduler og ulike interesser, er antall svar på undersøkelsen omtrent som forventet. De fleste student­ene ønsker et norsk studietilbud, selv om de har forståelse for at utenlandske ­studenter må ha et tilbud på HiO når de selv kan få reise til utlandet på studie­opphold. Vi forventet at de kanskje var mer skeptiske. Studentenes språklige bakgrunn vil være av betydning for interesse for mulighet for undervisning på engelsk. Dessuten var vår forventning om interesse og relevans noe høyere enn studentenes, trolig fordi studentene ikke har fått nok informasjon om innholdet i modulen ­foreløpig. Reseptarstudentene ser ut til å være mindre entusiastiske over tilbudet og over muligheten av at det kan holdes på engelsk enn bioingeniørene, når det ­gjelder svar på de ulike parameterne og dermed total score (tabell 2). Bioingen­iør­studentene kan være mer utadrettede generelt, eller de som har svart på undersøkelsen kan utgjøre et snevert utvalg av studenter som var ekstra interesserte i forhold til de andre.

Økt samarbeid og fleksibilitet
Ved å tilby kurset til begge fagfelt, er vi ­sikrere på god rekruttering. Det vil også være styrkende for våre utdanninger at vi kombinerer kjernekompetanse fra de to fagmiljøene for å skape noe nytt. HiO vil stille sterkere i konkurransen med andre undervisningsinstitusjoner ved å tilby et internasjonalt studietilbud. Et viktig suksesskriterium for å holde et godt kurs er at målgruppenes krav og forventninger blir innfridd. En forutsetning for å lykkes, er å rekruttere nok studenter til kurset, noe som kan skje ved god utadrettet markedsføring og synliggjøring av tilbudet (4).

Fleksibilitet i utdanningstilbudet ved valgbare moduler åpner for muligheter for utvekslingsopphold som en del av studiet for våre studenter også, men det stilles krav til studenter som ønsker å reise ut om språkkunnskaper, karakterkrav og egnethet. Et annet viktig område er utveksling av lærere. Lærerutveksling vil føre til at ­lærerkrefter utenfra kommer til HiO (og omvendt) og bidrar med sin kunnskap og erfaring til et bedre internasjonalt miljø ved HiO. Universitas skriver at Norge er nest dårligst av alle OECD-land til å ta imot utenlandske studenter, noe som viser at vi har et stort forbedringspotensial (5)!

KONKLUSJON
Internasjonalt arbeid er et viktig satsingsområde og for å opparbeide et godt bi­lateralt samarbeid, må vårt studietilbud være best mulig. Valgbare moduler gir økt fleksibilitet i utdanningstilbudet og bedre utvekslingsmuligheter underveis i studiet. Ved å undersøke hvordan interessen er i markedet under utviklingen av denne ­internasjonale undervisningsmodulen, vil kurstilbudet kunne tilpasses de krav og forventninger som stilles utenfra slik at et aktuelt og interessant kurs vil tilbys. Forventningene til våre potensielle studenter var i samsvar med hva vi antok under utviklingen av undervisningsmodulen. Fagområdet er interessant, men mange ønsker ikke at undervisningen kan holdes på engelsk. De fleste er åpne for et ­tverrfaglig og internasjonalt miljø. Økt samarbeid med utenlandske undervisningsinstitusjoner vil bidra til utveksling av kunnskap, studenter, lærere og forskning og være en stor fordel for utviklingen av våre undervisningstilbud i tiden fremover.

Takk
Vi ønsker å rette en takk til prof. dr. Gunnar E. Wille og Preben Sander, begge tilknyttet Enhet for nyutvikling (ENNY) ved HiO, for gode innspill og nyttige diskusjoner under arbeidet med denne artikkelen. Takk også til studieleder Lill Irene Cressey og internasjonal koordinator ved avd. HF, Berit Tveit for støtte i arbeidet.

Referanser

1. Heltberg B. Ny studieplan ved Reseptar­utdanningen i Oslo. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift nr. 1/2006; 114: 25–26.
2. Landmark CJ, Tannæs BM og Østbye KM. Nye studieplaner ved reseptar- og bioingeniørutdanningene ved HiO – en pedagogisk ­utfordring. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift nr. 4/2006; 114: 10.
3. Wille GE. Industriell markedsføring 2006, 193–197. Universitetsforlaget, Oslo, Norge.
4. Wille GE. Kompetanseledelse. Samvirke mellom menneske, organisasjon og teknologi. 2003, kap. 1, 34–46. Tapir akademisk forlag, Trondheim, Norge.
5. Norge nest dårligst i OECD: Taper ­utenlandske studenter til konkurrentene. Universitas 13/9-2006, 1–3.

(Publisert i NFT nr. 3/2007 side 8–10.)