Teriak AS

• uavhengig konsulentselskap som tilbyr legemiddel- og apotek­relaterte tjenester til privat og offentlig sektor

• fire ansatte

• konsulenter med erfaring fra lederroller og farmasifaglige funksjoner i apotek og apotekkjeder, grossister, sykehusapotek og sykehusapotekforetak, akademia, legemiddel­industri og offentlig helseforvaltning

• Teriak var navnet på et av verdenshistoriens mest lengstlevende legemidler. Opprinnelig brukt som motgift, senere som universalmiddel og har variert sterkt i sammensetning gjennom tidene, blant annet ormekjøtt og opium.

Kilde: Teriak og SNL

Etter å ha vært med på 10 år kontinuerlig utvikling under oppbyggingen av Vitusapotek, var farmasøyt Ken Tesaker hektet på endring.

— Jeg hadde vendt meg til at det skjedde endringer hele tiden, så når det ikke gjorde det lenger, så ble det litt kjedelig, smiler han.

Han gjorde da noe som ikke mange farma­søyter gjør; han begynte å jobbe som konsulent.

— Jeg har blitt såpass rastløs at det å jobbe som konsulent og få den muligheten til å starte nye oppdrag, det passer meg.

Les også: Erfaren farmasøyt­konsulent anbefaler flere å teste bransjen

Fant en uoppdaget nisje

I konsulentbransjen oppdaget han at det fantes en nisje ingen hadde kapret. I 2018 fikk han derfor med seg Per Olav Kormeset, som har mange år bak seg som leder i legemiddelindustrien og det offentlige, og startet konsulentselskapet Teriak som sikter seg inn på alle som trenger farmasi- og apotek­kompetanse, både i og utenfor bransjen.

— Vi startet selskapet fordi jeg så at mange aktører i Norge brukte innleide konsulenter på forskjellige prosjekter og at det veldig ofte var det jeg kaller generiske konsulenter. Det var veldig flinke folk, men de hadde jo ikke noe bransjebakgrunn. De hadde drevet masse med IT-implementering og logistikk eller noe sånn, men de visste egentlig ikke hva et apotek var eller hva et legemiddel var, og det gjorde at det tok litt tid før de ble effektive. Det var ganske tungt for en organisasjon å ta imot dem fordi de måtte korrigere og rettlede og hjelpe dem masse i starten. Jeg tenkte at det må være et marked for at vi kan leie ut konsulenter som kan bransjen de skal inn i, forklarer han når NFT møter han, som er daglig leder, ­Kormeset som har tittelen director, senior manager Karina ­Langgård og nyansatte Elin Johannessen i kontorene på Aker Brygge i Oslo.

Tre av dem er farmasøyter. De vil ha en hovedvekt farmasøyter, men det viktige er å kunne tilby ­kompetanse fra bransjen, ikke å være farmasøyt. Langgård er økonom med mange års erfaring fra lederstillinger i apotekbransjen.

— Jeg er det økonomiske alibiet, ler hun.

Les også: Teriak leter etter flere farmasøyter

Utfyller de store konsulentselskapene

Teriak sikter på kunder som trenger legemiddelkunnskap eller bransjekunnskap på legemidler både innen det private og det offentlige, og håper å kapre noen av de kundene som vanligvis ville brukt konsulenter fra et av de store selskapene som PwC og Deloitte.

— Når de store konsulenthusene snakker om helse, så snakker de HELSE. De putter legemiddel og annen sykehusdrift i samme boksen, og det er der vi mener det er en underkategori for legemidler som vi mener de ikke dekker godt, sier Tesaker og legger til at selv om de håper å ta noen oppdrag på bekostning av de store, så er de kanskje like mye komplementære til dem som konkurrenter.

— Vi har ingen konkurrenter. Vi har bare potensielle samarbeidspartnere, presiserer Kormeset med et smil og viser til at de blant annet har oppdrag sammen med større ­selskap hvor de fungerer mer som en underleverandør av legemiddelkompetansen.

Les også: Samhandling i andedammen

Jobber både privat og offentlig

For tiden er hovedmengden oppdrag fra det offentlige. De jobber med å kvalitetssikre ­distribusjon av koronavaksiner, de lager markedsanalyse over antibiotika i forbindelse med utredningen av muligheten for egenproduksjon, og de bistår Helse Vest med legemiddelberedskap.

De har også oppdrag fra industrien de ikke snakker så mye om, men de forklarer at et typisk oppdrag kan være å teste markedet i Norge for et nytt legemiddel på vegne av et større internasjonalt firma.

Gjør mer enn rene farmasøytoppgaver

At farmasøyter jobber som konsulenter, er ikke noe nytt. I land med større legemiddel­industri er det en vanlig del av bransjen. I Norge har det også vært spesialiserte farmasøytiske konsulenter som har jobbet med regulatoriske oppgaver, kliniske studier, bivirkningsovervåkning og andre oppgaver firmaene utfører jevnlig, men som de velger å leie folk til fremfor å ha egne. Kormeset trekker blant annet frem LINK Medical Research og Mericon som selskaper som har jobbet på det feltet i mange år. 

— Der har det vært en del farmasøyter, og det har funnes en del firma i lengre tid som har jobbet på det feltet, men de jobber veldig mye mot bransjen. Vi representerer en litt annen retning og er vel litt unike fordi vi jobber mer med å ta på oss prosjekter og utredninger og den type ting som ikke nødvendigvis er vedlikehold, sier han.

Tesaker påpeker at det også har vært ganske mange pensjonerte farmasøyter eller andre med lederstillinger fra farmabransjen, som føler de har sluttet litt tidlig, som tar på seg konsulentoppdrag gjennom et enkeltpersonforetak.

Les også: Farmasøyter må ikke være redde for å søke konsulentjobb

Har gått i bølger

Begge mener å ha sett en liten økning i bruken av konsulenter i den norske bransjen og farmasøyter som konsulenter uten at de kan tallfeste noe.

— På apoteksiden av markedet så økte den av at du fikk kjededannelse, og det ble internasjonalt, men så er det kanskje nesten litt motsatt i legemiddel­industrien som var større organisasjoner før og som nå blir mer bare avdelingskontor for skandinavisk organisasjon, og det virker som de sitter litt mindre med kontrollen selv, mener Tesaker.

Kormeset tror det også har dukket opp et behov som følge av effektivisering i det offentlige.

— Organisasjonen er så trimmet nå, at den er bare stor nok, om den er det, til å gjøre de vanlige oppgavene. Skal du gjøre noe ekstra, så må du ha flere, og da kan det være at de setter ut de oppdragene.

— Hvordan er markedet?

— Jeg vet ikke hvor stort, men vi tror markedet er stort nok til at vi hvis vi lykkes, kan vi bli ti personer om noen år, men jeg tror aldri vi blir 20, sier Tesaker som viser til at de store firmaene til sammen kanskje har 300 konsulenter som jobber med helse og at ti prosent av dem jobber på legemiddelrelaterte prosjekter. Samtidig erkjenner han at det foreløpig ikke helt har løsnet.

— Jeg må si det har gått i bølger. Det har det.

Teriak hadde brukt litt over ett år på å komme i gang da koronakrisen slo inn, og alt ble stille.

— Da var det svart hav, men det var det overalt, og vi var litt uheldige da fordi vi hadde akkurat ­rekruttert. Det var utfordrende rett og slett, men vi kom oss gjennom det og har kommet oss veldig ­styrket ut på andre siden av det, konstaterer Kormeset.

Stort behov for fleksibilitet

Etter et par måneder løsnet det til gangs, og covid-19 ble ingen direkte krise for Teriak og viste samtidig behovet for den type fleksible selskaper som står klar når bedrifter og offentlige instanser får ­oppdragstopper de ikke kan takle innen vanlig organisasjon.

— Stillheten var kortvarig. Fra slutten av mai fikk vi oppdrag som på et eller annet vis kan kobles til korona, og etterpå har det vært en vesentlig del, sier Tesaker som samtidig påpeker at de har oppdrag som ikke skyldes korona og at det er flere prosjekter som har stoppet helt opp som følge av korona.

— Det er litt tveegget, men i sum har det nok vært bra.

Korona har sendt dem, som alle andre, på hjemmekontor. De var fornøyde med å ha en ­unnskyldning til å møtes på forsvarlig avstand under intervjuet, og praten gikk lett om alt fra spørsmålet om farmasøyter passer som konsulenter til hvordan forfalsknings­direktivet og dets strekkoder kan gi ­fordeler ut over å avsløre falske legemidler. Tesaker er også ­behjelpelig som intervjuer og begynner å spørre de andre spørsmål om det å gå fra høyt plasserte lederstillinger til konsulentyrket.

— Hvordan føles det? smiler han.

— Det er godt å gi slipp på et vis og ikke ha det daglige ansvaret. På den andre siden så har du ansvaret hver dag fordi du har ansvar overfor kunden, svarer Kormeset og ler av sin ivrige kollega før journalisten får tilbake kontrollen.

Les også: Christina Westerveld Haug mener konsulentarbeid gir frihet

Få vet at farmasøytkompetanse kan leies

Farmasøytkonsulentene har skjønt at de driver et nybrottsarbeid, så selv om det er et behov, så må de drive litt opplæring både av kunder og seg selv.

Tesaker anser hovedutfordringen for å være at folk ikke vet hvilken kompetanse Teriak besitter og at den kan leies.

— Det ser vi spesielt på offentlige anbud. Vi opplever at en del offentlige innkjøpere ikke tror de kan kjøpe farmasikunnskap, og dermed etterspør de den heller ikke.

Kommer de først i dialog med en privat kjøper, så kan de forklare dem hva de kan, men på offentlige anbud skrives det kravspesifikasjoner. Så lenge spesifikasjonene ikke eksplisitt ber om farmasøyter, er det vanskelig for Teriak å skåre høyere enn et annet ikke-spesialisert firma.

— Så vi håper at etter hvert som flere vet at vi finnes, vil flere etterspørre farmasikunnskap spesifikt. Da stiller vi selvfølgelig sterkere mot folk som Deloitte og PwC, sier han samtidig som han erkjenner at de heller ikke har vært flinkt nok til å få frem kompetansen sin.

Alle er dog overbevist om at de tilbyr noe folk trenger.

— Det blir brukt en del konsulenter, og vi tre har alle sittet i det at vi har fått inn en ny konsulent som du skal lære opp og som ikke har skjønt opp ned på legemidler eller noen ting, sier Langgård.

— Jeg tror at når det blir kjent at det er noen som har den bakgrunnen og som du kan putte rett inn i et prosjekt, så blir det mer attraktivt.

Les også: — Hvorfor har vi ikke skaffet farmasøyt før?

Farmasøyter vil ha fire desimaler og to streker under svaret

Farmasøyter er ikke kjent for å hige etter usikkerhet, selvpromotering eller arbeid hvor du ikke kan sette to streker under svaret, alle faste elementer i arbeidslivet som konsulent.

I Teriak er de tett på farmasimiljøet og opplever bare positive kommentarer om satsingen sin, men oppfatter at andre farmasøyter synes de er litt i ­overkant vågale. De tror den tilbakeholdenheten kan være med på å forklare hvorfor det ikke er tradisjon for farmasøyter å jobbe som konsulenter.

Langgård og Tesaker kjenner godt igjen oppfatningen av farmasøyter, som både farmasøyter og andre har, fra tiden i Vitusapotek. Langgård husker hun diskuterte er regnestykke med en farmasøyt.

— Hun sa: Du vet, forskjellen på deg og meg er at du er økonom, og du runder av til nærmeste tusen. Jeg er farmasøyt; jeg skal ha fire desimaler, ler hun.

— Jeg husker vi spøkte litt med det at vi som jobbet i hovedkontoret var for unøyaktige til at vi fikk lov til å jobbe i apotek, legger Tesaker til.

Viktig med detaljfokus til rett tid

Kormeset nikker gjenkjennende, men understreker at det detaljfokuset som farmasøyter har, også kan være et konkurransefortrinn.

— Det er jo sånt vi oppdager i prosjektene vi er med på nå; det at vi har med oss den nøyaktigheten og den forståelsen for myndighetenes krav og hvor absolutte de er, er helt nødvendige inn i prosjektene vi er med på, understreker han.

Vi har gått rundt i fellesarealene i kontorfelles­skapet de leier i og tatt bilder. Når vi er på vei ut for å fortsette seansen, ser Per Olav Kormeset plutselig at han må ta et møte. Vi andre går ut i vårsolen på Aker Brygge.

— Den nøyaktigheten, som Per Olav sier, den er kjempeviktig, men den må brukes der den trengs, ikke på alt, sier Tesaker bekreftende og forteller med et smil om da han jobbet i NMD i de dager kontaktene du festet monitorer til VGA-porten på datamaskinen med, kom med to skruer.

— Vitsen på NMD da var at det var bare farmasøyter som skrudde inn de skruene, ler han.

(Publisert i NFT nr. 4/2021 side 12-16)